Stikk i strid med politiske løfter viser ferske tall at bruk av tvang mot psykisk syke bare fortsetter å øke, kan Aftenposten melde. Den ene helseministeren etter den andre har stått opp og lovet at tvangsbruk mot mennesker med psykiske lidelser skal reduseres, og det er brukt 24 milliarder kroner på opptrappingsplanen i psykiatrien. Like fullt kan en ny rapport fra SINTEF slå fast at bruk av tvang har økt med 20 prosent fra 2001 til 2007.

De tørre og deprimerende tallene viser at mer enn 1200 pasienter er blitt utsatt for tvang i 2007. Bruk av belter og reimer har økt i samme periode. Ifølge Aftenposten har rundt tusen pasienter ligget i reimer og belte i til sammen 3400 timer i samme år, og 24 prosent flere pasienter har fått korttidsvirkende legemidler. Isolering og holding har også økt. Det er sørgelige fakta som er blitt lagt på bordet, og de kan bare beskrives som et stort tilbakeskritt for psykisk syke i Norge.

Lyspunktet er at det er store forskjeller mellom sykehusene i bruken av tvang mot pasientene. SINTEF-undersøkelsen navngir sykehusene som bruker mest tvang og de som bruker minst tvang. I dataunderlaget burde det ligge noen forklaringer på hvorfor noen lykkes bedre enn andre. Organisasjonen Mental Helse som arbeider for brukere, pårørende og andre interesserte bør uansett lyttes bedre til. De vet at det brukes mindre tvang i sykehus hvor man tar seg tid til å snakke med pasientene. De vet også at den gamle psykiatriske kulturen med klokkertro på at medisiner kan gjøre nytten fremdeles sitter i veggene på altfor mange psykiatriske sykehus. I tillegg er det for lett å bli tvangsinnlagt i Norge, ifølge Mental Helse. Det kan skje på en vanlig legevakt som ikke har tid til å satse på frivillighet. Og frivillighet er en viktig komponent hvis man vil forebygge bruken av tvang. Økningen av tvangsbruk i en opptrappingsperiode for psykiatrien kan bare kalles en selvmotsigelse.