Den norske Helsingforskomité retter uvanlig skarp kritikk mot norske myndigheters tidligere politikk overfor romanifolket og tatere. I en fersk rapport har komiteen foretatt en menneskerettslig vurdering av behandlingen av denne utsatte minoritetsgruppa. Også etter at Norge i 1953 hadde forpliktet seg til å overholde Den europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK), ble minst 25 tilfeller av tvangssterilisering gjennomført og minst 400 barn ble tatt fra foreldrene sine og påført uopprettelig sorg. De grove menneskerettighetsbruddene opphørte på ingen måte.
Rasisme, krenkelser og overgrep mot romanifolket/taterne er en skammelig norsk historie. Oppreisningen kom dessuten svært seint. Den har aldri vært kraftig nok, verken økonomisk eller moralsk. En forklaring kan være at det aldri er blitt foretatt en uavhengig offentlig gransking av behandlingen av romanifolket. Vi støtter derfor Helsingforskomiteen i kravet om et offisielt oppgjør der omfanget av overgrepene beskrives og vurderes opp mot menneskerettighetene. Så må ansvaret igjen plasseres.
Rasisme, krenkelser og overgrep mot romanifolket/taterne er en skammelig norsk historie. Oppreisningen kom dessuten svært seint. Den har aldri vært kraftig nok, verken økonomisk eller moralsk. En forklaring kan være at det aldri er blitt foretatt en uavhengig offentlig gransking av behandlingen av romanifolket. Vi støtter derfor Helsingforskomiteen i kravet om et offisielt oppgjør der omfanget av overgrepene beskrives og vurderes opp mot menneskerettighetene. Så må ansvaret igjen plasseres.



Jan Omdahl
Hege Duckert
Mikael Godø
Marie Simonsen
John O. Egeland
Trude Ringheim
Anbefal artikkelen via e-post
Anbefal artikkelen via mobil
Skriv ut artikkelen