I år vil kirkevalget for første gang avholdes sammen med stortingsvalget. Ordningen kom i stand som et ledd i en tverrpolitisk avtale mellom Stortinget og Kirkemøtet for å demokratisere Den norske kirke. Over tre millioner nordmenn kan nå stemme på over 16 000 kandidater. 60 prosent av kandidatene til menighetsrådene er kvinner. Slik sett kan dette kirkevalget betraktes som et framskritt, selv om det er oppsiktsvekkende at et politisk valg holdes samtidig med et valg for én utvalgt religion – vel å merke i den demokratiske verden. Det er forskjell på Jesus og Jens. Likevel har nå landets kristne en bedre mulighet til å påvirke hvordan Kirken skal se ut i åra framover.
Derfor er det desto mer beklagelig at valgprosessen har avslørt store svakheter. I disse dager får mange tilsendt valgkort selv om de ikke er medlem av Kirken. Dette er mennesker som enten aldri har meldt seg inn eller som aktivt har meldt seg ut. Dette skyldes blant annet rotet fra 1998, da medlemsregistret i Kirken ble koblet opp mot Folkeregistret. Men Paragraf 3 i Kirkeloven gir også Kirken et mandat folk flest ikke er klar over. Den sier blant annet at barn «anses å høre inn under Den norske kirke fra fødselen såfremt en av foreldrene er medlem», noe som betyr at man aktivt må melde fra til kirkebokføreren om barnet ikke skal høre inn under Den norske kirke. Mange som har latt være å døpe barna sine, har vært i den tro at ungene dermed ikke har noe med Den norske kirke å gjøre. Det er en misforståelse.
Kirken selv anslår at rundt 50 000 norske borgere får tilsendt et valgkort de ikke skulle hatt. Trolig er tallet langt høyere. Vi håper disse, sammen med alle andre som ikke ønsker å stå som medlemmer av statskirken, benytter muligheten som finnes på valgkortet til å melde seg ut. Tett kobling mellom stat og kirke er ikke et moderne demokrati verdig, spesielt ikke når det gang på gang avsløres at det er svært innfløkt å reservere seg mot å tilhøre den. Dagbladet, i motsetning til KrF-leder Dagfinn Høybråten, ønsker ikke at Norge skal styres etter De ti bud.
Derfor er det desto mer beklagelig at valgprosessen har avslørt store svakheter. I disse dager får mange tilsendt valgkort selv om de ikke er medlem av Kirken. Dette er mennesker som enten aldri har meldt seg inn eller som aktivt har meldt seg ut. Dette skyldes blant annet rotet fra 1998, da medlemsregistret i Kirken ble koblet opp mot Folkeregistret. Men Paragraf 3 i Kirkeloven gir også Kirken et mandat folk flest ikke er klar over. Den sier blant annet at barn «anses å høre inn under Den norske kirke fra fødselen såfremt en av foreldrene er medlem», noe som betyr at man aktivt må melde fra til kirkebokføreren om barnet ikke skal høre inn under Den norske kirke. Mange som har latt være å døpe barna sine, har vært i den tro at ungene dermed ikke har noe med Den norske kirke å gjøre. Det er en misforståelse.
Kirken selv anslår at rundt 50 000 norske borgere får tilsendt et valgkort de ikke skulle hatt. Trolig er tallet langt høyere. Vi håper disse, sammen med alle andre som ikke ønsker å stå som medlemmer av statskirken, benytter muligheten som finnes på valgkortet til å melde seg ut. Tett kobling mellom stat og kirke er ikke et moderne demokrati verdig, spesielt ikke når det gang på gang avsløres at det er svært innfløkt å reservere seg mot å tilhøre den. Dagbladet, i motsetning til KrF-leder Dagfinn Høybråten, ønsker ikke at Norge skal styres etter De ti bud.
Anbefal artikkelen via e-post
Anbefal artikkelen via mobil
Skriv ut artikkelen