«ARBEID GJØR DEG FRI»: «Arbeid gjør deg fri», står det på skiltet over hovedinngangen til Auschwitz, som i dag er et minnested og museum. Foto: Czarek Sokolowski / AP / NTB Scanpix
«ARBEID GJØR DEG FRI»: «Arbeid gjør deg fri», står det på skiltet over hovedinngangen til Auschwitz, som i dag er et minnested og museum. Foto: Czarek Sokolowski / AP / NTB ScanpixVis mer

91-åring holdt i årevis foredrag om tida som Auschwitz-fange. Alt var løgn

Ble avslørt av historielærer.

(Dagbladet): En 91-årig amerikansk mann som i årevis har holdt foredrag om tida da han var fange i utryddelsesleiren Auschwitz, har innrømmet å ha diktet opp det hele, melder nyhetsbyrået AP.

Leserbrev

91-åringen, Joseph Hirt fra Adamstown i Pennsylvania, har selv skrevet et brev til lokalavisa LNP og forklart at han utviste dårlig dømmekraft i sitt forsøk på å formidle nazistenes grusomheter, og beklager bedraget.

- Jeg var ikke fange der. Jeg prøvde ikke å forminske eller overskygge hendelsene som faktisk fant sted der, ved feilaktig å hevde at jeg var personlig involvert, skriver han.

BEFRIDD: Da sovjetiske styrker ankom Auschwitz II-Birkenau i januar 1945, fant de 7000 levende fanger, blant dem 600 barn og ungdommer under 18 år. Her viser de fram det tatoverte fangenummeret på armen. Foto: Auschwitz-museet / Reuters / NTB Scanpix Vis mer

Hirt har fortalt at han på ett tidspunkt rømte fra leiren. Men historielærer Andrew Reid fra New York, som deltok på ett av 91-åringens foredrag sammen med elevene sine, ble mistenksom da en rekke av påstandene i historien ikke stemte overens med virkeligheten.

Reid innledet sin egen etterforskning, som resulterte i et 25-siders brev som han sendte til pressen og aktører som har benyttet seg av Hirts tjenester.

- De spredte hans feilaktige påstander til et enda større publikum, sier læreren.

Falskt fangenummer

Blant annet fant Reid at fangenummeret på Hirts arm egentlig tilhører en annen person som virkelig var fange i Auschwitz.

Hirt ringte og unnskyldte seg overfor Reid tidligere denne måneden, men læreren presset ham til også å gjøre det offentlig - hvilket nå altså har skjedd.

Pensjonisten forklarer at han var inspirert av et besøk han gjorde i leiren noen år etter krigen, og at han bestemte seg for at historien om utryddelsesleiren ikke skulle gå tapt. Nå unnskylder han altså at han med urette plasserte seg selv i hendelsene, og ber om tilgivelse fra dem han har lurt.

DE DØDES BRILLER: En overlevende fange viser fram briller som ble tatt fra de henrettede i Auschwitz II-Birkenau. Foto: Yad Vashem-arkivet / AFP / NTB Scanpix Vis mer

«Den endelige løsning»

Auschwitz II-Birkenau var nazistenes største utryddelsesleir, og lå i det såkalte Generalguvernementet, dvs. den delen av tyskokkuperte Polen som ikke ble innlemmet i Tyskland; navnet Auschwitz er det tyske navnet for byen Oswiecim, og Auschwitz II-Birkenau er navnet på selve utryddelsesleiren i et større leirkompleks på stedet.

Etter at riksmarskalk Hermann Göring sommeren 1941 ga sin medarbeider Reinhard Heydrich i oppdrag å finne en «endelig løsning» på det såkalte jødeproblemet, begynte massedrapene med Zyklon B-gass på nyåret 1942.

Leiren ble etter hvert utvidet, og massedrapene antok industriell karakter, med opptil 9000 henrettelser om dagen på det meste sommeren 1944.

Norske fanger

Leiren ble befridd av sovjetiske styrker i januar 1945. Dødstallene varierer, men den polske historikeren Franciszek Piper anslår at over 1,1 millioner ble drept. Blant dødsofrene var jøder, romfolk, sovjetiske krigsfanger, polakker, homoseksuelle og andre politiske fanger fra en rekke land i det okkuperte Europa.

De norske jødene som ble arrestert og deportert i 1942 og 1943, ble alle sendt til Auschwitz. Ifølge Holocaustsenteret overlevde 34 av de 767 som havnet i leiren.

Samuel Steinmann var den siste overlevende av de norske jødiske Auschwitz-fangene, og holdt selv i årevis foredrag om tida i utryddelsesleiren. Han døde i mai i fjor, 91 år gammel.

Auschwitz hadde også rundt 20 andre norske fanger. Blant dem var motstandsmannen Alf Knudsen, som i dag er 92 år og har drevet utstrakt opplysningsarbeid om leiren.