MÅ DRA: Alexander Prue (24) reiser til USA på torsdag, etter å ha fått avslag på søknad om familiegjenforening i Norge. Her sammen med mor Tove Prue. Foto: Privat
MÅ DRA: Alexander Prue (24) reiser til USA på torsdag, etter å ha fått avslag på søknad om familiegjenforening i Norge. Her sammen med mor Tove Prue. Foto: PrivatVis mer

Alexander (24) må reise fra Norge. Mor og bror får bli

- Dette er en spesiell sak, sier advokaten. 

(Dagbladet): Etter planen skulle 24 år gamle Alexander Prue returnere til USA på mandag, etter å ha fått avslag på søknad om familieinnvandring til Norge.

Returreisen er imidlertid utsatt til i dag, fordi flyet ble innstilt på grunn av snøværet som har herjet østkysten i USA.

Det opprinnelige vedtaket har blitt påklaget, men 1. februar fattet Utlendingsnemnda (UNE) endeling vedtak: 24-åringen måtte forlate landet. Saken er tidligere blitt omtalt av Tidens Krav.

Statsborgerskap i USA

Alexander Prue kom til Norge sammen med moren Tove Bente Gjengstø Prue og broren Jonathan Prue (33) i 2015. I mai 2014 hadde alle tre søkt om oppholdstillatelse fra det norske generalkonsulatet i New York. De fikk beskjed om at de kunne reise til Norge og vente på svar på søknadene der.

I september 2016 fikk Alexander Prue avslag på søknaden, mens Tove Prue og Jonathan Prue fikk godkjent sine søknader.

Mor Tove Prue ble født i Norge, men flyttet til USA da hun var 19 år gammel. Der fikk hun oppholdstillatelse og hun giftet seg i 1982 med en amerikansk mann.

I 1983 ble Jonathan Prue født. Da hadde moren fortsatt norsk statsborgerskap.

Tove Prue ble imidlertid registrert som amerikansk statsborger i 1991. Året etter ble sønnen Alexander Prue født.

«En utlending som er født av foreldre hvorav minst én var norsk borger på søkerens fødselstidspunkt, har rett til oppholdstillatelse», heter det i utlendingsforskriften.

Det at moren var amerikansk statsborger, og ikke norsk, da Alexander Prue ble født, førte til avslag på 24-åringens søknad om midlertidig oppholdstillatelse.

- Hadde aldri gjort det

Familiens advokat har imidlertid argumentert med at Tove Prue ikke var klar over at hun mistet sitt norske statsborgerskap da hun ble registrert som amerikansk statsborger i 1991. Advokaten mener også at Alexander Prue ikke kan lastes dette.

- Hadde jeg visst at jeg mistet det norske, hadde jeg jo aldri sagt ja til amerikansk statsborgerskap, sier Tove Prue til Dagbladet.

Først i 2014 fikk norske myndigheter vite om registreringen i USA, og hun fikk samtidig beskjed om at hun hadde mistet sitt norske statsborgerskap. Selv om registreringen i Norge ikke fant sted før i 2014, 23 år etter at hun fikk amerikansk statsborgerskap, har vedtaket tilbakevirkende kraft.

«Ingen særlig tilknytning til Norge»

«Søkeren har ingen særlig tilknytning til Norge, og det foreligger heller ikke sterke menneskelige hensyn i utlendingslovens forstand, som taler for å gjøre unntak fra de alminnelige vilkårene for tillatelse», står det i UDIs første vedtak.

Videre skriver UDI at de har sett hen til at søkeren allerede har oppholdt seg i landet i ett år, samt at den norskfødte moren tidligere har hatt norsk statsborgerskap og at Alexander Prue har slektninger i Norge.

«Dette tilsvarer imidlertid ikke i seg selv særlig tilknytning til Norge i utlendingslovens forstand», mener UDI.

UDI vedtok samtidig at Alexander Prue må reise fra Norge og returnere til USA.

«I høy grad tilknyttet Norge»

Før utlendingsforvaltningen endelig vedtar at en person får avslag på søknad om oppholstillatelse, må det også vurderes om det finnes sterke, menneskelige hensyn som kan medføre unntak.

I anmodning om omgjøring av vedtaket til UDI, skriver advokat Nina Aakre Blaasvær følgende:

«Det faktum at Alexanders nærmeste familie, hans mor og hans bror, er innvilget oppholdstillatelse i Norge, samt sett hen til tiden han har bodd her, tilsier at Alexander i høy grad er tilknyttet Norge. Slik min klient [Alexander] ser det, har han ingen tilknytning til USA. Hans siste slektning i USA (faren journ. anm.) gikk bort i fjor. Dersom Alexander må reise tilbake til USA, vil hans muligheter for normal kontakt med familien bli ugjennomførlig, herunder også opprettholdelse av forholdet med sin norske samboer.»

Videre skriver Blaasvær at Prue er godt integrert i landet og at han verken har familie eller nettverk i USA. Samtidig mener advokaten at norske myndigheter må vektlegge at 24-åringen har ADHD, noe som vil gjøre det vanskelig for ham å ta utdannelse eller få jobb i USA.

Anmodningen ble oversendt Utlendingsnemnda (UNE), som ga avslag på klagen. UNE skriver at Alexander Prue er voksen med hele sin oppvekst i USA, og at det ikke kan sees på som urimelig at han ikke får innvilget oppholdstillatelse sammen med moren og broren.

«At klageren har sagt opp sin jobb i USA og ikke har noe sted å bo ved retur, tilsier ikke en annen vurdering.»

- Det er strenge krav for å få en oppholdstillatelse på grunn av sterke menneskelige eller særlig tilknytning til Norge. Det er bare i spesielle tilfeller at det gis slike tillatelser. Sterke menneskelige hensyn og særlig tilknytning til Norge skal veies opp mot innvandringsregulerende hensyn. Dette betyr blant annet at klagerens sak må være så spesiell at samme situasjon ikke vil gjelde for mange andre. At man har sin nærmeste familie i Norge gjør seg gjeldende i mange søknader og tillegges derfor svært sjelden avgjørende vekt, sier seksjonssjef i UNE, Kjersti Trøseid til Dagbladet.

- Folk blir behandlet som brikker

- De bruker tilknytningen til USA for alt den er verdt, men dette er ikke svart/hvitt. Vilkårene er strenge, men de er nødt til å kunne bruke skjønn. Familieforholdene skal tas i betraktning, sier advokat Nina Aakre Blaasvær til Dagbladet.

Hun viser til at utlendingsforvaltningen ikke har foretatt en forholdsmessighetsvurdering i saken. En forholdsmessighetsvurdering skal i utgangspunktet finne sted i saker om omhandler utvisning, men advokat Blaasvær mener at Alexander Prue har krav på en forholdsmessighetsvurdering, selv om saken ikke er en utvisningssak.

I en forholdsmessighetsvurdering veies forholdets alvor opp mot personens tilknytning til Norge.

- Når de sier at vilkårene ikke er oppfylt, ser de ikke på en forholdsmessighetsvurdering. De ser ikke på den konkrete saken - folk blir behandlet som brikker. Denne saken er veldig spesiell, og forvaltningen bruker enkle begrunnelser på at forholdsmessighetsvurderingen er tatt og at det ikke er grunnlag for opphold, sier Blaasvær.

UNE på sin side, mener at det her ikke finnes krav om å foreta en forholdsmessighetsvurdering etter utlendingslovens § 70, fordi Alexander Prue ikke er utvist fra Norge.

- Klageren er ikke utvist, men har fått avslag på sin søknad om oppholdstillatelse. En utvisning fra Norge innebærer at personen må forlate Norge, og samtidig mister muligheten til å reise tilbake inn i landet, enten for en periode eller for alltid. Klageren er ikke utvist. Han har fått avslag på sin søknad om oppholdstillatelse og kan reise inn i Norge som visumfri borger dersom han ønsker det. Han kan også søke om oppholdstillatelse på nytt grunnlag, eksempelvis på grunn av studier eller arbeid, sier seksjonssjef i UNE, Kjersti Trøseid.

- Når en søknad om oppholdstillatelse avslås vurderes det ikke om avslaget vil være uforholdsmessig. Det foretas imidlertid en vurdering av om det foreligger sterke menneskelige hensyn eller en særlig tilknytning til Norge som tilsier at det skal gis oppholdstillatelse, selv om vilkårene for tillatelsen det er søkt om ikke er oppfylt, fortsetter hun.

Mener det er urettferdig

Mens Alexander Prue i dag forlot Norge og returnerte til USA, blir moren og broren igjen.

Moren mener at UDIs og UNEs vedtak er urettferdig. I et innlegg som ble lagt ut på Facebook etter at sønnen fikk endelig avslag på søknaden i februar, skrev hun følgende:

«Min yngste sønn, Alexander, har alltid vært betatt av Norge. Han har opp gjennom årene hatt lyst til at vi (han, hans far, broren og jeg) skulle flytte til Norge. Som liten gutt ble han med meg til Norge hvert år for å besøke familien: besteforeldre, onkler, tanter og mange søskenbarn. De få gangene han ikke kunne være med på grunn av skole, var han knust. Han trivdes så godt og fortalte meg mange ganger at når han ble voksen, skulle han flytte hit. Den drømmen ble oppfylt etter at hans far døde i november 2013. Etter at sjokket over å ha mistet min mann og hans far hadde dempet seg, begynte vi å leke med tanken om å flytte til Norge. Etter hvert ble det seriøse diskusjoner om dette, og vi bestemte oss for å gjøre dette til realitet, siden vi ikke hadde noen familie igjen i USA. Vi sendte inn søknadene om familiegjenforening i januar 2015. Hus, eiendom og eiendeler ble solgt, og vi ankom Norge i august 2015. Alexander var i fyr og flamme, han var i sitt rette element og gledet seg til å starte livet i et land som han så lenge hadde lengtet etter å bo i. Det tok ikke lang tid før han hadde fått venner, jobb, kjæreste og et sted å bo. Tiden gikk, alt var vel og papirene var under prosess. Inntil sommeren 2016, da han fikk vedtak fra UDI om avslag. Mange måneder gikk med til advokathjelp og anke. Status i dag, UNEs endelige vedtak med én ukes varsel: Endelig avslag om opphold med utreisefrist 22. februar. Jeg føler dette er urettferdig og ødeleggende for familien. Gutten har ingen reell sjanse til å skape seg en framtid på egenhånd i USA. Han er ufaglært og trenger nettverksstøtte som han ikke har i USA. Jeg har endelig fått opphold, kjøpt hus og etablert meg i Norge. For min sønn har jeg gitt garanti for oppholdsutgifter. Jeg føler at familien min blir revet i stykker.»