NYE POLITIMETODER: Justisminister Anders Anundsen kom i dag med sine nye forslag til nye politimetoder for bekjempelse av alvorlig kriminalitet.

Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet
NYE POLITIMETODER: Justisminister Anders Anundsen kom i dag med sine nye forslag til nye politimetoder for bekjempelse av alvorlig kriminalitet. Foto: Christian Roth Christensen / DagbladetVis mer

Anundsen får ingen blankofullmakt fra Venstre

Venstre skeptiske.

(Dagbladet): - Venstre gir ingen blankofullmakt til at politiet skal kunne hacke seg inn på datamaskiner for å lese av aktiviteten, skriver Venstres justispolitiske talsperson Iselin Nybø i en e-post til Dagbladet.

Dermed gir ikke regjeringssamarbeidspartiet fullt klarsignal til justisminister Anders Anundsens forslag om nye politimetoder i forbindelse med terrorlovbrudd, drap menneskesmugling, menneskehandel, overgrepsbilder av barn og masseødeleggelsesvåpen. De nye forslagene innebærer blant annet følgende:

• Hemmelig ransaking

• Kameraovervåking

• Tvangsmidler i avvergende øyemed

• Lettere beslag av e-postkontoer

• Romavlytting i private hjem for å avverge straffbare forhold.

• Dataavlesing, altså hacking av datamaskiner for å lese alt som blir gjort og skrevet på datamaskinen.

- Et endret kriminalitets- og trusselbilde tilsier at politiets adgang til å benytte skjulte politimetoder må utvides. Vi gir derfor politiet flere og bedre tvangsmidler, samtidig som personvernet ivaretas på en betryggende måte, sier justis- og beredskapsminister Anders Anundsen i en pressemelding.

- Digital tankekontroll Ventre mener det er stor avstand fra å overvåke telefonsamtaler eller sendte e-poster, til det å overvåke all den aktiviteten som skjer på en dtatamaskin.

- Det er forskjell på det man aktivt sier over telefonen og aktivt sender til en annen person, og det man kladder og tester på sin egen datamaskin, skriver Nybø.

- Dette er å åpne en dør til en slags digital tankekontroll, og det er Venstre dypt skeptisk til.

Venstre spør om kriminelle nå vil omgå de nye tvangsmidlene ved å hacke seg inn på uskyldiges datamaskiner i større grad. Nybø sår tvil om effektiviteten av forslagene.

SKEPTISK: Iselin Nybø i Venstre er skeptisk og gir ikke politiet noe blankofullmakt. APs Hadia Tajik sier hun skal se nøye på tiltakene. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix Vis mer

- Dataavlesing er dessuten en trussel mot rettssikkerheten. Hvis du snakker i et rom eller over telefonen er det ingen tvil om hvem som snakker. Men kan man være sikker på hvem som skriver hva på en datamaskin?
 
- Jeg vil også understreke at Venstre er avvisende til å lempe på domstolskontrollen eller uten videre utvide virkeområdet for hvilke forbrytelser som skal kunne rettferdiggjøre slike etterforskningsmetoder, skriver Nybø.

Det andre samarbeidspartiet KrF er enig i flere av tiltakene, men også de frykter at enkeltforslag går for langt.

- Vi som lovgiver må sikre politiet de virkemidlene de trenger for å bekjempe alvorlig kriminalitet. Samtidig er det helt avgjørende for KrF at inngrep i den enkeltes liv alltid må vurderes opp mot personvernkonsekvensene. KrF er i utgangspunktet positive til flere av forslagene til regjeringen. Noen av forslagene kan se ut som de går noe langt, og vil derfor gå grundig inn i hvert enkelt forslag som regjeringen nå har lagt frem, sier justispolitisk talsperson Kjell Ingolf Ropstad (KrF).

To prinsipper Arbeiderpartiets Hadia Tajik sier de skal se nøye på tiltakene.

- Vi må sørge for kontroll og oversikt over politiets bruk av inngripende virkemidler som ulike former for overvåking og beslag. Her er to prinsipper viktige: Konkret mistanke om konkrete forhold som kan innebære fare for alvorlig kriminalitet, og at domstolen fører kontroll over politiets bruk av ulike overvåkingsverktøy, sier Tajik.

- Vi skal særlig se etter hvordan disse hensynene, som kjennetegner rettsstaten Norge, er ivaretatt i justisministerens forslag før vi ta endelig stilling til dem, sier hun.

SV er langt mer kritiske:

- SV er kritisk til at politiet skal få adgang til dataavlesing, det vil si at alt du skriver på en datamaskin eller telefon kan overvåkes. Selv om det ikke kommuniseres til andre, og aldri blir gjennomført, kan det bli tilgjengelig for politiet. - Jeg ser konturene av en utvikling der vi i små steg, tilsynelatende uskyldig motivert hver gang, gjør nettet og bruk av elektronisk kommunikasjon mindre trygt, og mer akseptabelt å overvåke, sier Bård Vegar Solhjell.

Hårek Elvenes i Høyre ønsker tiltakene velkommen, men minner om personvernet.

- Dataavlesning er nødvendig i bekjempelsen av stadig mer avansert og alvorlig kriminalitet. Det kan utgjøre forskjellen om et planlagt terrorangrep avsløres, eller ikke. Krytptering og skjult datakommunikasjon har drevet politiet på defensiven. Datavlesning skal kun benyttes når det er skjellig grunn til mistanke, ved alvorlig kriminalitet med strafferamme over 10 år og underlegges domstolkontroll. Personvernet må ivaretas på en god måte, sier Elvenes.

Instagram Følg @dagbladet.no på Instagram