<b>VILLE DONERE:</b> Axel blir beskrevet som en glad og spretten gutt som ville alle vel. I mars ble han truffet av en bil. &nbsp;Foto: Privat
VILLE DONERE: Axel blir beskrevet som en glad og spretten gutt som ville alle vel. I mars ble han truffet av en bil.  Foto: PrivatVis mer

Axel (14) har reddet fem liv - etter sin død

Før han døde i en bilulykke 14 år gammel, hadde han fortalt foreldrene at han ville være organdonor.

(Dagbladet): «Mandag 21. mars i år fikk vi telefonsamtalen som er alle foreldres mareritt. Vår sønn Axel hadde blitt påkjørt av en bil og var alvorlig skadd. Vi dro til Sahlgrenska sykehus i Göteborg, der vi ganske snart fikk vite at Axel ikke kom til å klare seg. Tirsdag 22. mars 16.22 ble Axel en engel.»

Slik begynner innlegget Axels mor Malin Tidblom har skrevet for organisasjonen Mer organdonasjon i Sverige. Det var Expressen som først omtalte saken.

Visste hva sønnen ville

Moren forteller at de fikk spørsmål om organdonasjon, og at det var selvsagt for dem fordi de allerede visste hva Axel mente om saken.

Noen uker før hadde han nemlig diskutert dette med faren.

«Jeg vet faktisk ikke», hadde faren svart, og det syntes Axel var rart.

«Hva skal du med organene dine når du ikke lever? Det er bedre at noen andre får dem», hadde han sagt til faren.

Nå har fem personer fått leve fordi Axel bestemte seg for å bli donor hvis det verste skulle skje. En jente på fem år, en gutt på tolv år og tre voksne.

«Vi får aldri tilbake Axel, men han kommer alltid til å finnes med oss, på samme måte som han alltid kommer til å finnes hos dem som lever takket være hans gode gjerning. Han er vår helt», avslutter moren.

- Vi er evig takknemlige vår ukjente helt

Responsen har vært enorm. Facebook-posten har blitt delt av mange tusen, og flere kommenterer under, både som har barn som har donert organer, og barn som har overlevd fordi andre har donert.

«Tårene renner her, så fint gjort i deres store sorg. Vår datter fikk et nytt hjerte i februar og vi er evig takknemlige vår ukjente helt. Takk for at dere deler deres historie», skriver en.

«Beklager sorgen ... Sitter med tårer i øynene på t-banen. Tenker ofte på min donor og min donors pårørende. Skulle gjerne fortalt dem følelsen av å vite at noen har villet donere sine organer for å gi andre mennesker en sjanse til et nytt, friskere liv. Det er det største man kan gjøre», skriver en annen.

- Jeg vet jo det er mange som er takknemlige

Til Dagbladet sier moren at hun hadde fulgt Facebook-siden til MOD siden før Axel gikk bort.

- Så leste jeg om en annen mamma som skrev om sin sønn som hadde donert, og skrev jeg for å fortelle om Axel. Det var ikke meningen at det skulle bli så stort, det ble større enn hva jeg noen sinne kunne tenke meg.

Hun synes responsen har vært fantastisk.

- Det blitt så mye likt og delt og kommentert. Jeg har ikke lest så mye ennå i dag, men jeg vet jo at det er mange som er takknemlige og mange som lever takket være han.

Hun beskriver Axel som en glad, spretten gutt som ville alle vel. Det siste året beskriver hun som en berg og dalbane.

- Livet kommer alltid til å være en berg og dalbane. Vi kan le og ha det gøy, men så plutselig kommer man på at «å ja, han kommer ikke hjem».