Barnevern-vern

- NRKs forsvar av barnevernet er misforstått.

Sist mandag hadde NRK-programmet Puls et innslag om barnevern. Der ble barnevernet fremstilt som å være mer hjelpeløse og avmektige enn kanskje folk tror. Idet jeg hevder at Puls-redaksjonen innlot seg på en total ansvarsforskyvning, vil jeg med denne posten rette kritikk mot NRK - for den skjeve fremstillingen såvel som for det dårlige journalistiske bakgrunnsarbeidet som innslaget åpenbart var tuftet på.

I den grad NRK Puls har til hensikt å bedrive folkeopplysning, har de i dette tilfellet gjort en særdeles dårlig jobb. Det er på sin plass å sette Puls-innslaget under lupen.

Programleder Helene Sandvik introduserte innslaget på følgende måte:

«Barnevernet er en etat som har fått mye kjeft opp igjennom. I kveld skal vi fortelle en litt annen historie. Det skal handle om barn som trenger hjelp fra barnevernet men som ikke får det.»

For å illustrere dette problemet brukte Puls en kvinne som eksempel. Hun ble presentert i en filmreportasje, hvor man i tillegg til å vise bilder av henne som barn, også intervjuet henne som voksen. Reportasjen ble innledet med disse ordene:

«Maria E. er et løvetannbarn. Hun har klart seg til tross for en ekstremt vanskelig barndom med en mor som var psykisk syk. Naboene reagerte, og skolen reagerte, og det kom mange bekymringsmeldinger inn til barnevernet.»

Kvinnen fortalte at hun som barn hadde levd på vann tilsatt sukker, samt brødskiver som hun fikk av henholdsvis naboen og læreren sin. I tillegg gikk hun på epleslang når det var sesong for det, slik at hun fikk i seg litt frukt. Videre fortalte hun at hun fikk rundjuling av moren, som også sparket henne og trampet på henne med høyhælte sko. Hun kunne huske at barnevernet hadde vært på døren ved et par anledninger, men de hadde blitt jaget eller avvist av moren, som var svært aggressiv. Nå i ettertid sier kvinnen at hun oppfattet det slik at barnevernet var redde for moren hennes.

På tross av alle bekymringsmeldingene ga barnevernet bare opp, uten å ha avdekket hvor alvorlig situasjonen var. Så sier Puls:

«- Jeg tror nok mye av årsaken til at barnevernet ikke har fått gjort noe, er at min mor ikke har samarbeidet. Men det er jo egentlig ingen god nok grunn, synes jeg da. Det blir veldig feil at barn skal lide fordi foreldre ikke samarbeider. For det heter faktisk barnevernet og ikke foreldrevernet.» Maria E., løvetannbarn. Illustrasjonsfoto: Scanpix Vis mer

«Marias tilfelle er ekstremt men ikke enestående. Foreldres uthalingstaktikker, som ikke å ta telefonen, lukke opp døren eller svare på brev når barnevernet ønsker kontakt, gjør barnevernets arbeid så vanskelig at de må gi opp saker.»

Dette er det rene vås, noe jeg straks kommer tilbake til. La meg først sitere kvinnen selv, som på sin side virket mer reflektert enn hele Puls-redaksjonen tilsammen, idet hun uttalte:

«- Jeg tror nok mye av årsaken til at barnevernet ikke har fått gjort noe, er at min mor ikke har samarbeidet. Men det er jo egentlig ingen god nok grunn, synes jeg da. Det blir veldig feil at barn skal lide fordi foreldre ikke samarbeider. For det heter faktisk barnevernet og ikke foreldrevernet.»

Det stemmer, og ikke heter det "barnevern-vernet" heller, for den saks skyld. Om barnevernet påberoper seg å være aldri så redde for folk, er det fremdeles barnets og ikke sine egne interesser de er satt til å verne om. Men gjorde de det? Nei, og kvinnen har helt rett i at morens holdning ikke var noen unnskyldning for barnevernet for ikke å gjøre jobben sin. Ifølge loven har foreldre nemlig ikke adgang til å motsette seg en undersøkelse fra barnevernet (se bvl § 4-3 tredje avsnitt), noe barnevernet selvsagt er klar over. Til gjengjeld har barnevernet - ikke bare en rett men faktisk også plikt til å foreta en nærmere undersøkelse i slike tilfeller. Også dette må barnevernet vite, da loven er like klar på det punktet. Uavhengig av foreldrenes samtykke er barnevernet pliktig til å foreta slike undersøkelser.

NRK Puls ser imidlertid ikke hen til barnevernets plikt eller ansvar i det hele tatt, men plasserer i stedet skylden for problemet på lovgiver. De hevder vi har et lovverk som tar mer hensyn til mor og far enn til barnet:

«I tilfeller hvor en ser barn som hadde hatt godt av oppfølging fra barnevernet, kan foreldrene si nei takk, barnet mitt trenger ingenting fra dere, og så blir det sånn», hevder Puls, idet de får det til å lyde som om både barn og barnevern er tvunget til å leve på nåde fra norske foreldre.

Dette er feil. Angivelig er det «fagfolk og forskere» Puls støtter seg på når de hevder at loven verner foreldrene. Med fagfolk sikter de vel å merke til barnevernsfolk - altså de, som i likhet med det "ikke enestående" eksemplet vi hørte om, ikke gjør sin lovpålagte jobb i mange tilfeller. Og forskere, hvem er det? Forsker Elisabeth Gording Stang ved Norsk senter for menneskerettigheter sa i et intervju:

«Loven favoriserer foreldrene ved å legge så stor vekt på frivillighet. Frivillighet utgjør jo hele fundamentet for hjelpetiltak.»

Jeg lar meg ikke videre imponere av at hun har publisert en doktorgradsavhandling om dette. Hva gjelder hjelpetiltak sier barnevernloven uttrykkelig at fylkesnemnda om nødvendig kan gi foreldrene pålegg om hjelpetiltak for barnet. Frivillighet er riktignok hovedregelen (det skulle da også bare mangle!), men som unntaksregel kan fylkesnemnda bestemme at hjelpetiltak skal iverksettes. "Problemet" koker altså ned til at barnevernet ikke klarer å be fylkesnemnda gi foreldre et pålegg om iverksettelse av hjelpetiltak. Du snakker meg om...

Barnevernet vil tydeligvis ha all makt selv, det er der skoen trykker. For ellers føler de seg så hjelpeløse og maktesløse, som barnevernsansatt Anne Fagerberg i Oslo beskrev det under innslaget:

«- En del saker må vi faktisk henlegge på usikkert grunnlag, og det er ikke noen god situasjon å være i. Vi opplever en maktesløshet og en meningsløshet når vi må avslutte en sak hvor vi ser at vi kunne ha bidratt til en bedring av barnets situasjon, sier Fagerberg.»

Hvorfor henlegger barnevernet saker hvis de har undersøkt forholdene og funnet at det er grunn til bekymring?

Der foreldre stritter imot, kan jo barnevernet be fylkesnemnda om å gi foreldrene et pålegg om hjelpetiltak. Loven gir barnevernet den adgangen uten at det trengs dokumentasjon for alvorlig omsorgssvikt. Så hvorfor benytter de den ikke? Er det av ren trass for at de ikke selv er gitt fylkesnemndas myndighet? Eller er det simpelthen slik at barnevernet i de fleste tilfellene egentlig innser at de ikke har noen sak til å begynne med?

Enten har NRK Puls kjøpt en bløff her, eller så forsøker de bevisst å villede publikum. Det var påfallende at de ikke én gang i løpet av innslaget siterte barnevernloven på noe punkt. Det er kanskje så rart med det, for hadde de gjort det, så hadde de ikke hatt noen sak å fylle sin beste sendetid med...

Artikkelforfatterens blogg kan du lese her.