ALLIERTE: Slottets kommunikasjonssjef Marianne Hagen samarbeidet i flere måneder med statsråd Jan Tore Sanner (H) og hans ansatte. Foto: NTB scanpix
ALLIERTE: Slottets kommunikasjonssjef Marianne Hagen samarbeidet i flere måneder med statsråd Jan Tore Sanner (H) og hans ansatte. Foto: NTB scanpixVis mer

Departementet skjulte e-poster om kongehusets pengebruk. Slik tapte Sanner og Slottet kampen mot Stortinget

Statsråd Jan Tore Sanner unnlot å journalføre tett kontakt med Marianne Hagen om kongefamiliens omstridte pengebruk. Saken endte med tap i Stortinget og kritikk fra Sivilombudsmannen.

(Dagbladet): I går strammet Stortinget grepet om hoffets pengebruk på kongefamiliens private eiendommer, etter at Dagbladet det siste året avdekket flere forhold som har fått sterk kritikk.

De folkevalgte ba om mindre hemmelighold og at kongehuset utviser åpenhet i tråd med prinsippene i Offentlighetsloven.

STORE EIENDOMMER: Kongefamilien eier sju bosteder og feriesteder i Norge privat. I flere år har hoffet dekket lønnsutgifter til drift, vedlikehold og egne vaktmestere. Nå satte Stortinget ned foten. Foto: Vegard Wivestad Grøtt / NTB scanpix Vis mer

Som sjef for Kommunal- og moderniseringsdepartementet har statsråd Jan Tore Sanner (H) ansvar for Stortingets bevilgninger til kongehuset.

Nå kan Dagbladet fortelle at:

  • Sanner og hans departement siden mars har unnlatt å journalføre en rekke tekstmeldinger og e-poster til og fra Slottets kommunikasjonssjef Marianne Hagen.
  • Kommunikasjonen med Hagen gjaldt kongehusets omstridte pengebruk på private eiendommer, som er kraftig kritisert i Stortinget. Uten arkivering og journalføring ble ikke samarbeidet synlig i departementets postlister og for offentligheten.
  • Nå har Sanner og hans departement igjen fått kritikk av Sivilombudsmannen for å holde dokumenter om kongehuset unna offentligheten.

Dokumenter Dagbladet har fått innsyn i, viser at statsråd Sanner og Hagen allerede i mars hadde tett personlig kontakt om pressehenvendelser fra Dagbladet. I forkant hadde avisa sendt en rekke spørsmål om pengebruken i kongehuset, til både departementet og Slottet.

Disse tekstmeldingene mellom Sanner og Hagen ble ikke journalført. Dermed var heller ikke det tette samarbeidet synlig utad.

I månedene som fulgte fortsatte Sanners medarbeidere og Hagen en tett og hyppig kontakt om flere sider ved kongehusets pengebruk. Flere av e-postene var en del av departementets saksbehandling, men heller ikke de framgår av postlistene. Dermed ble de skjult for offentligheten.

LEDER VED HOFFET: Kommunikasjonssjef på Slottet, Marianne Hagen (50),  jobber tett med kongefamilien til daglig. Foto: Knut Falch / SCANPIX . Vis mer

Politiske allierte

Marianne Hagen og Jan Tore Sanner har vært nære politiske allierte siden 80-tallet. Sammen har de kjempet seg opp og fram, fra møtebordene i Akershus Unge Høyre til toppen av det norske maktapparatet.

I 1987 overtok en 21-årig Hagen etter Sanner som leder i fylkeslaget. Året etter bidro hun til at Sanner kom inn på Stortinget for første gang:

- Dette er vårt krav i nominasjonskampen, sa Hagen til Dagens Næringsliv da hun lanserte Sanner til en 5. plass på Høyres stortingsvalgliste i Akershus.

LYKKES: Med støtte fra Marianne Hagen kom Sanner inn på Stortinget i 1989, med fast plass så lenge Kaci Kullmann Five var statsråd. Siden da har han vært på Stortinget. Faksimile: Dagens Næringsliv, 23. august 1988  Vis mer

- Nære venner

Planen lykkes. Etter valget i 1989 startet 24-årige Sanner sin lange karriere på Stortinget. Hagen jobbet flere år i Høyre og ble vara til Stortinget etter valget i 1997.

Etter flere år i Rederiforbundet, ble Hagen i 2008 ansatt som kommunikasjonssjef på Slottet. I dag er Hagen en av kongefamiliens nærmeste rådgivere.

- Jan Tore Sanner og jeg har vært nære venner i 35 år, sier Hagen på spørsmål fra Dagbladet.

- Det er kjent at Marianne Hagen og jeg har kjent hverandre i 30 år, sier Sanner til Dagbladet.

- Tett uformelt nettverk

Måten Sanner, hans medarbeidere og Hagen jobbet sammen med spørsmål knyttet til kongehusets pengebruk på, vekker reaksjoner blant noen av Norges fremste fagfolk.

- Tekstmeldingene og e-postene tyder på et tett uformelt nettverk av kontakter mellom Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Det kongelige hoff, sier professor og statsviter Per Lægreid ved Universitetet i Bergen til Dagbladet.

Lægreid er en av Norges fremste eksperter innen forvaltning, politikk og offentlig administrasjon. Han har gjennomgått korrespondansen på forespørsel fra Dagbladet.

- Tekstmeldingene mellom Sanner og Hagen tyder ikke på en tradisjonell saksbehandling, der saken går gjennom trinnvis saksbehandling i byråkratiet og oppover til sjefen. En slik dialog mellom Sanner og Slottets kommunikasjonssjef er noe spesiell, sier Lægreid.

E-postene viser at Hagen konsulteres når kritiske spørsmål om hoffets pengebruk skal besvares av departementet.

Hoffet er ikke en del av statsforvaltnigen, noe som understrekes både av departementet og Slottet.

- Det kan tyde på at de prøver å ri to hester, når departementet og Slottet begge sier at hoffet er en selvstendig institusjon på den ene siden, mens de samtidig behandles som en underliggende etat og konsulteres slik.

Dagbladet ba Sanner om en kommentar.

- Saksbehandlingen mellom departementet og Slottet har gått på helt ordinær måte via embetsverket, sier Sanner, som også mener ordinære styringslinjer er fulgt.

- Har ditt vennskap med Hagen påvirket hvordan du har jobbet med saken?

- Nei.

Forelagt professor Lægreids beskrivelse av et «tett uformell nettverk av kontakter» mellom Slottet og departementet hans, svarer Sanner slik:

«- Å ikke journalføre disse tekstmeldingene og e-postene er lovbrudd.» Jusprofessor Jan Fridthjof Bernt, Universitet i Bergen.

- Det er naturlig at et departement har dialog med alle virksomheter vi har budsjettansvar for.

Refs fra Sivilombudsmannen

Dokumenter Dagbladet har mottatt, viser at toppsjefene i departementets kommunikasjonsavdeling flere ganger involverte Hagen i arbeidet med å besvare kritiske spørsmål om den kongelige pengebruken.

I likhet med Sanners tekstmeldinger, foregikk også de mange epostutvekslingene med Slottet og Hagen ute av syne for offentligheten; de ble ikke journalført og framgår heller ikke av departementets postlister. Store deler av materialet ble heller ikke arkivert.

Departementet mener korrespondansen med Slottet ikke hadde verdi som dokumentasjon for saksbehandlingen. Dagbladet klaget inn håndteringen av korrespondansen med Slottet til Sivilombudsmannen, som har til oppgave å kontrollere at forvaltningen følger loven.

Forrige uke rettet Sivilombudsmannen kritikk mot Sanners departement for håndteringen av dokumentene.

Ombudsmannen slår fast at deler av korrespondansen mellom Slottet absolutt har verdi som dokumentasjon og skulle vært journalført. Sivilombudsmannen kaller den manglende journalføringen «uheldig» og ber departementet «skjerpe gjeldende rutiner».

BER OM SKJERPING: Blant dokumentene Dagbladet klaget inn, fant Sivilombudsmannen flere eposter som departementet skulle journalført. Her er sivilombudsmann Aage Thor Falkanger flankert av Stortingspresident Olaf Michael Thommessen og visepresident Marit Nybakk  Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix Vis mer

Kongehus i særstilling

I brevet, signert Sivilombudsmann Aage Thor Falkanger, understrekes det at «Journalføring av saksdokumenter er viktig for å oppnå reell offentlighet».

At hoffet var den andre parten, bidrar til behovet for journalføring, ifølge ombudsmannen:

«Kongehusets særskilte stilling tilsier på generelt grunnlag at offentligheten både i nå- og ettertiden vil ha interesse i å se hvilke innspill Slottet har kommet med, og på hvilke måter slike innspill er gitt.».

Hagen var sentral

I brevet trekker Sivilombudsmannen fram fem eksempler på e-poster departementet skulle journalført.

De fem e-postene er alle sendt fra Marianne Hagen, til Sanners nære medarbeidere i departementet.

Sivilombudsmannen påpeker videre Hagens sentrale rolle i samarbeidet med Sanners departement for å besvare Dagbladets spørsmål om pengebruken:

«Innspill, råd og vurderinger ble i hovedsak fremsatt av Slottets kommunikasjonssjef».

- Vi tar tilbakemeldingen fra Sivilombudsmannen til etterretning og vil selvsagt gå gjennom rutinene våre for journalføring, sier Jan Tore Sanner til Dagbladet.

Sivilombudsmannen har avsluttet saken. Departementet fikk medhold i at deler av korrespondansen Dagbladet klaget inn kunne unntas offentlighet.

- Lovbrudd

Jusprofessor Jan Fridthjof Bernt ved Universitetet i Bergen er meget kritisk til Sanners håndtering.

Han beskriver innholdet i korrespondansen som «ledd i saksbehandling av innsyn og pressekontakt» .

- Det ikke er tvil om at tekstmeldingene mellom Sanner og Hagen er saksbehandling fra departementets side. Det gjør ingen forskjell om kommunikasjon går på brev, i epost eller som tekstmelding. Plikten til journalføring gjelder alle typer inn- og utgående kommunikasjon. Det spiller ingen rolle at den andre parten er Det kongelige hoff, sier Bernt.

Bernt er en av Norges fremste fagfolk innen forvaltningsrett og offentlighetsloven. På forespørsel fra Dagbladet har han gått gjennom tekstmeldingene og epostene.

- Å ikke journalføre disse tekstmeldingene og e-postene er lovbrudd. Det er brudd på både Offentlighetsloven og Arkivloven, sier Bernt.

- LOVBRUDD:  Professor Jan Fridthjof Bernt er klar i sin kritikk av Kommunal- og moderniseringsdepartementets håndtering av kommuikasjon med Slottet. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix Vis mer

- Plikten til journalføring og arkivering gjelder selv om man mener at dokumentet bør unntas offentlighet ved en innsynsbegjæring, sier Bernt.

Sanner svarer slik på kritikken fra jusprofessor Bernt:

- I dette tilfellet er mine tekstmeldinger ikke en del av saksbehandlingen, men en diskusjon om informasjonsdeling om saken. Det er naturlig å diskutere med virksomheter når vi har mediesaker som omhandler dem, det gjelder også for Slottet, sier Sanner.

Skaugum-hemmelighold

Sivilombudsmannen ga også i sommer Sanner og hans departement kritikk for håndteringen av dokumenter om kongehuset.

Da ble Sanner pålagt å offentliggjøre en rapport om kronprins Haakons eiendom på Skaugum i Asker, etter at departementet hadde holdt den hemmelig for Dagbladet i over ni måneder.

Sivilombudsmannen kritiserte mangelfull saksbehandling og at man unnlot å oversende rapporten til Dagbladet, selv etter at avisa hadde fått medhold i innsyn. Først etter en purring fikk avisa rapporten, nesten to måneder senere.

Sivilombudsmannen konkluderte slik: «Departementet bes innrette sine rutiner i tråd med ovennevnte kritikk, slik at lignende tilfeller ikke oppstår».

Trosset Stortinget

I sommer avdekket Dagbladet hvordan kong Harald og kronprins Haakon i flere år har latt hoffet dekke millioner av kroner i lønnsmidler for vedlikehold, drift og vaktmesterarbeider på sine sju private eiendommer.

Det utløste en sterk kritikk fra stortingspolitikere og professorer innen jus, statsvitenskap og økonomi.

- Kongehuset har etablert en meget uheldig praksis. (...) Slottet har ikke brukt pengene i henhold til Stortingets forutsetninger, sa saksordfører for Stortingets bevilgninger til kongehuset Per Olaf Lundteigen (Sp) til Dagbladet.

KRITIKK OG ADVARSLER: Saksordfører for kongehusbevilgningene i Stortinget, Per Olaf Lundteigen (Sp), og leder i Kontroll- og konstitusjonskomiteen, Martin Kolberg (Ap), kom med flere advarsler og oppfordringer om åpenhet i sommer. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix Vis mer

Martin Kolberg, Ap-veteran og leder i Kontroll- og konstitusjonskomiteen, beskrev pengebruken som «unødvendig uryddig».

Sanner valgte likevel å stå last og brast med Slottet.

FIKK IKKE REDEGJØRELSER: Hans Fredrik Grøvan (KrF) fikk ikke redegjørelsene for bruken av kongepengene som han ba om. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix Vis mer

I stedet for å følge gjentatte oppfordringer om å redegjøre for hvordan konge-pengene var brukt, hevdet både Hagen og Sanner offentlig at pengebruken var helt i orden og i henhold til forutsetningene.

Protestene fra Stortinget og eksperter var «basert på misforståelser», ifølge både Slottet og Sanner.

Utspillene fra Sanner og Hagen stilnet ikke kritkken. Stortingsrepresentanter svarte at de ikke hadde misforstått statsbudsjettene, som de selv har utarbeidet og behandlet i en årrekke.

- Det nytter ikke å argumentere slik, svarte Lundteigen og utdypet:

- Alle kan slå opp i statsbudsjettene vi har vedtatt i Stortinget tidligere år og se på ordlyden for bevilgningene til hoffet der. Og så kan man sammenlikne det med hva det er avdekket at hoffet faktisk har gjort på de kongeliges private eiendommer i en årrekke.

Foreslo konge-løsning

I høst foreslo Sanner en betydelig endring i statsbudsjettet for 2017.

Den innebar at hoffet i framtida skulle dekke utgifter til lønn for vedlikehold av kongefamiliens private eiendommer.

I realiteten innebar forslaget at Slottet ble frikjent for sammenblandingen de siste årene, og fikk «grønt lys» til å fortsette den kritiserte praksisen i framtida.

Bananrepublikk

Forslaget fra Sanner skapte ytterligere hoderisting.

- Da jeg hørte at Sanner ville endre statsbudsjettet for å rettferdiggjøre en feil pengebruk, fikk jeg bakoversveis. Vi er da ikke en bananrepublikk, sier tidligere ekspedisjonssjef i Finansdepartementet Lorents Lorentsen.

KRITISERER SANNER-FORSLAG: Tidligere ekspedisjonssjef Lorents Lorentsen i Finansdepartemenentet. Foto: Trygve Indrelid Vis mer

Lorentsen var sentral i Slottsutvalget, som fra 1998 til 2001 utformet dagens finansieringsmodell for kongehuset.

Lorentsen har tidligere karakterisert hoffets pengebruk på de kongeliges private eiendommer som «kryssubsidiering i strid med regelverket».

- Har ditt vennskap med Hagen bidratt til at du støttet Slottets framstilling av pengebruken ved hoffet som korrekt?

- Nei, svarer Jan Tore Sanner til Dagbladet.

En rekke eposter som gikk mellom Slottet og Sanners departement forut for Sanners budsjettforslag, hemmeligholdes fremdeles av departementet.

Dagbladet har bedt om en liste over disse dokumentene, men har ikke fått en slik. Flere av epostene Sivilombudsmannen mener skulle vært journalført ville framgått av en slik liste.

Nederlaget

Tirsdag 13. desember ble Sanners forslag om å tillate hoffet å dekke lønnsutgifter til vedlikehold av de kongeliges private eiendommer torpedert av en enstemmig Kontroll- og konstitusjonskomite på Stortinget.

- Vårt vedtak om å holde pengestrømmene adskilt er ikke gjort for å plage kongehuset, men for å sikre ryddige økonomiske forhold. Jeg formoder at hoffet vil følge disse retningslinjene framover, sa komitéleder Martin Kolberg (Ap).

- Det var viktig at vi fikk enstemmighet i denne saken, sa Erik Skutle (H), som sammen med Michael Tetzschner (H) stemte gjennom merknadene fra Stortinget som avviste Sanners forslag.

Dagen etter sendte Slottet og Sanner ut hver sin pressemelding, der de lovet å forholde seg til Stortingets vedtak og forutsetninger.

VIL FORHOLDE SEG TIL STORTINGET: Hoffsjef Gry Mølleskog, foran kongefamilien på vei inn til slottsmiddag. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix Vis mer

Debatten om pengebruken på Slottet er ikke første gangen venneparet Hagen og Sanner har søkelyset på seg.

Gratis luksushytte

I 2005 skrev VG at «Shippingfirma betalte Sanners luksustur». Avisa kunne fortelle at «Høyre-nestleder Jan Tore Sanner og hans familie ble vartet opp med blant annet innleide kokker vinteren 2004 på en eksklusiv hytte» på fjellet. Hagen og Sanner hadde med seg ektefellene.

HAGEN OG SANNER: Statsråden og kommunikasjonssjefen på Slottet har også tidligere hatt søkelyset på seg. Faksimile: VG Vis mer

Invitasjonen kom fra Marianne Hagen. Regninga ble tatt av et shippingfirma, samtidig som regjeringen, der Høyre satt, behandlet skipsfartsmeldingen. Marianne Hagen jobbet den gang som rådgiver for administrerende direktør i Norges Rederiforbund.

Arbeiderpartiet reagerte på at Sanner ikke hadde registrert gratisturen i Stortingets gaveregister.

Den gang som nå, var Jan Tore Sanner nestleder i Høyre og en av Erna Solbergs fortrolige. Han var også parlamentarisk nestleder i stortingsgruppa.

Både Sanner og Hagen sa den gang at det var en privat vennetur. På spørsmål fra Dagbladet viser Sanner til svarene han ga VG den gang:

- Jeg og min familie var der kun som gjester til noen av våre beste venner, sa Sanner, og avviste at han så på turen som en gave fra Rederiforbundet.

Dagbladet har bedt Hagen om en kommentar.

- Som det fremgår av VGs sak dreier det seg om to vennefamilier på en privat hyttetur. Meningen var at vi skulle på Rederiforbundets firmahytte i Trysil. Dessverre viste det seg at denne var dobbeltbooket den aktuelle helgen. Vi fikk derfor isteden bruke Knutsen OAS sin firmahytte.

Hagen avviser påvirkning

Kommunikasjonssjef Marianne Hagen ved Slottet svarer «nei» på spørsmål fra Dagbladet om hennes vennskap med Sanner har påvirket hennes arbeid med saken for Slottet.

SVARER: Kommunikasjonssjef ved Det kongelige hoff, Marianne Hagen. Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix Vis mer

- Det er ikke grunnlag for å kalle dette «et tett uformelt nettverk av kontakter». Jeg vet ikke hvordan dette har blitt fremstilt for professoren. Faktum i saken er at Jan Tore Sanner og jeg har vært nære venner i 35 år. Dette er vel kjent, og tidligere også omtalt i media. Spørsmålene fra Dagbladet i denne saken har vært håndtert av fagavdelingene i departementet og i hoffet. Avisen har stilt mange og detaljerte spørsmål om forhold som ligger langt tilbake i tid. For å sikre korrekte svar har kommunikasjonsavdelingene i departementet og i hoffet hatt kontakt for å avklare fakta. Kjersti Bjørgo og jeg har blitt kjent gjennom denne saken.

Bjørgo er kommunikasjonssjef i Kommunal- og moderniseringsdepartementet.