Foto: Eivind Yggeseth/Finansavisen.
Foto: Eivind Yggeseth/Finansavisen.Vis mer

Eiendommene du må være forsiktig med å kjøpe

Ny lov har utløst et rush til rettssalene. Advokat advarer.

I 2015 ble den nye tomtefesteloven innført, skriver Finansavisen mandag.

Endringen av loven kom etter at Norge i juni 2012 ble dømt for brudd på menneskerettighetene i Strasbourg.

Den nye loven åpnet for at bortfester kan kreve en engangsjustering av festeavgiften på opptil to prosent av eiendomsverdien eller maksimalt 12.055 kroner per mål.

Siden har flere advokater ifølge avisen hatt hendene fulle av festesaker.

Bare de neste fem månedene skal rundt 20 festesaker behandles i domstolen, viser en opptelling Finansavisen har gjort. Flere av dem er prinsipielle, og enda en ny lovgivning kan ikke utelukkes.

- Samme pris som eietomt

Advokat Carina O. Borchgrevink Næss i Advokatfirma Føyen Torkildsen vil ikke fraråde kjøp av bolig eller hytte på festetomt, men anbefaler å tenke seg nøye om.

Hennes erfaring er ifølge avisen at mange tvister oppstår fordi festeren har kjøpt hytta eller boligen til samme pris som naboen med eietomt.

- Som kjøper har man kanskje blitt fortalt at festeavgiften er så lav at den trenger man nærmest ikke bry seg om. Det kommer derfor som en meget ubehagelig overraskelse når festeavgiften da plutselig blir justert opp, sier hun til Finansavisen.

Anbefaler å løse inn tomten

Tomtefesterforbundet anbefaler at de som har anledning, innløser sine festetomter.

- For hytter kan en gjøre denne retten gjeldende hvert tiende år, for boliger er det annethvert år. Innløsningssummen er 25 ganger festeavgiften eller 40 prosent av tomteverdien, sier forbundets leder Øystein Bastiansen.

Han forteller avisen om to typiske problemstillinger som går igjen.

Den ene handler om hvor mye festeavgiften kan oppjusteres i etterkant av den nye loven. Partene strides som regel om tomteverdi ved innløsning eller fornyelse av kontrakten.

- Erfaring viser dessverre at takst av råtomter spriker i alle retninger, selv om taksten er utført av autoriserte takstmenn, sier Bastiansen til Finansavisen.

Landbruksunntaket

Den andre typiske tvisten går på landbruksunntaket, der grunneier som driver landbruk kan nekte fester å innløse tomten. Striden står om hvorvidt grunneier kommer inn under unntaket eller ikke.

- Dette reguleres av en forskrift som gir store rom for tolkninger, avslutter Bastiansen overfor avisen.

Andre økonominyheter:
Salg av billighytter ble gullgruve
Guttegjeng bygget opp milliardbedrift på få år