STARTER SIN FORKLARING: Eirik Jensen avgir forklaring i vitneboksen under andre dag av rettssaken mot ham. Jensen er tiltalt for grov korrupsjon og medvirkning til narkotikakriminalitet. Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix
STARTER SIN FORKLARING: Eirik Jensen avgir forklaring i vitneboksen under andre dag av rettssaken mot ham. Jensen er tiltalt for grov korrupsjon og medvirkning til narkotikakriminalitet. Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpixVis mer

Rettssaken mot Eirik Jensen og Gjermund Cappelen

Eirik Jensen starter sin forklaring: - Det har vært et helvete

Forklarer seg om sitt hemmelige politiliv.

(Dagbladet): 12.51 ble retten satt av tingrettsdommer Kim Heger, og Eirik Jensen starter sin forklaring.

Han har forberedet en fri forklaring, og av Heger blir han oppfordret til å snakke sant.

- Jeg kommer selvfølgelig til å imøtegå de uriktige beskyldningene mot meg. Disse tre åra har vært et helvete. Jeg har levd i frihet, men likevel vært ufri. De siste åra har vært beintøffe. Jeg har hatt media på slep, og det har vært uhyre tungt. Det fysiske med å møte sitt eget ansikt på førstesida omtrent hver gang en er på butikken er tøft, sier Jensen.

- Jeg er hengt ut som en av tidenes verste politifolk. Jeg innser at ingenting vil bli som før.

- HA ble leid inn for å skyte meg

Jensen legger så mer ut om hvilke tiltak han har måttet gjøre i løpet av åra på grunn av trusselsituasjonen rundt ham selv.

- BLITT HENGT UT: Eirik Jensen forklarer at han innser at ingenting vil bli som før. Foto: NTB Scanpix Vis mer

- Jeg har hatt hund i alle år. Det er en grunn til det. Det er ikke fordi jeg er så jævlig glad i bikkjer. Jeg har hatt folk hjemme på min bopæl ved flere anledninger og sju konkrete trusselsaker mot meg. Det er tatt folk med tegninger av huset mitt i lomma.

Jensen forteller at han også har hatt folk hjemme på gårdsplassen.

- Hells Angels er blitt forsøkt leid inn for å skyte meg. Det gjorde dem heldigvis ikke, og det er gevinsten med å være ærlig og ryddig og ha en kontakt. Jeg er glad de var voksne og ansvarlige nok til å varsle meg.

Jensen forteller at han har skapt et eget sikkerhetsopplegg som ingen andre kan forstå.

- Jeg har hatt en haug av biler og det blir mistenkeliggjort. Det å ikke være forutsigbar er blitt en del av livet mitt, og det er en utfordring å dokumentere hvorfor.

- IKKE FAIR: - Jeg har ikke noe vondt å si om Cappelen. Men dette er ikke fair, sa Jensen i sin forklaring. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet Vis mer

- Jeg har hatt fluktplaner. Det høres ut som en dårlig roman, men det er sant. jeg har hattt våpen tilgjengelig, ammunisjon tilgjengelig og penger tilgjengelig. Når det skjer noe mot meg eller noen av mine skjer det så fort. Jeg kan ikke stole på at førsteresponsen kan være god nok.

- God samvittighet

Jensen forklarer at han har stilt opp for «mye og mange» opp i gjennom åra som politimann.

- Inkludert han som sitter borti stolen der i mange, mange år, påpeker Jensen, som henviser til medtiltalte Cappelen som snakket ham inn i rettssalen.

- Jeg har veldig god samvittighet overfor de jeg har møtt i politiet. Jeg har stilt opp mye for mange, i mange, mange år. Det er synd at det har fått en helt annen betydning i denne saken, sier Jensen, som forklarer at han integritet.

- Jeg kan stå mot fristelser, prøvelser og trusler. Det har jeg gjort i mange år. Det største problemet for meg er at jeg har blitt for dedikert til oppgaven, og at det har gått utover familien og ungene, sier Jensen, som påpeker at han aldri har dolket noen i ryggen.

- Nå føler jeg meg dolka i ryggen. Men jeg sutrer ikke.

- Ikke noe vondt om Cappelen

Jensen forklarer at han i en årrekke hadde ansvaret for noen av de tyngste hemmelige prosjektene i Norge.

- Derfor har jeg hatt et eget sikkerhetsopplegg som blant annet inkluderer at jeg har en del våpen, slik Spesialenheten har gjort et stort nummer ut av. Det skal jeg komme tilbake til seinere. Det har vært uhyre tungt og tøft, og jeg skal forklare videre om det seinere, sier den tidligere politimannen, som påpeker at han har levd på en annen måte enn A-4-politimenn.

- Jeg bor på hemmelig adresse. Jeg har hatt en del våpen. Det er en grunn til det.

- Men jeg skal ikke kjede retten med å fortelle så mye om det. Saken gjelder mye mer enn Cappelen. Jeg har ikke noe vondt å si om Cappelen i det hele tatt. Men det som har skjedd, det er ikke helt fair. Men det får vi ta videre i prosessen.

Fanger i politiet

Etter den innledende forklaringen, gikk Jensen over til å fortelle om sin egen oppvekst og karriere. Om tida på fagskolen, som elektrikerlærling, i forsvaret, på politihøgskolen og som aspirant på Pipervika politistasjon i Oslo.

- Det var en tid da det begynte å bli satt pris på å være litt annerledes i politiet, sier Jensen.

Jensen forteller videre om den tidlige politikarrieren, der han blant annet utstedte skjenkebevillinger og jobbet med spritsmugling.

- Jeg lærte fort at jeg ikke måtte være redd for å oppsøke miljøet som kunne virke farlige eller miljøer vi overså. Jeg kom derfor i kontakt med ytterligere gruppe mennesker, sier Jensen.

Jensen forteller at de tok en del «fanger» i politiet, og at han følte et ansvar for en del av dem.

- Jeg snakket med alle vi tok som «fanger». Det var ikke sjeldent det ble telefoner hjem til foreldre eller en formanende prat med rotløs ungdom som havnet litt på skråplanet, sier Jensen om tida da han jobbet på gatenivå.

Informantbehandling

Jensen forteller om hvordan han til slutt ble ansatt som narkotikaetterforsker, og at han fikk ansvar for å være med på en gruppe som skulle jobbe systematisk med informantbehandling.

- Politimesteren ville at vi skulle få mer ut av «fangene» vi hadde, sier Jensen.

Han forteller at han var med på å utarbeide informantinstruksen, først i Oslo-politiet, og så nasjonalt.

- Vi jobbet og var tilgjengelig 24 timer i døgnet. Knyttet kontakter i en rekke miljøer. Vi drev breddeetterretning. Vi hadde ikke noen datasystemer, men ringpermer med mer eller mindre kryptiske meldinger om det vi hørte, som andre jobbet mer operativt med videre, sier Jensen.

Jensen kommer så til en sentral del av sin politikarriere, da han i 1985 ble ansatt i narkotikaseksjonen i Oslo politidistrikt. Der begynte de med systematisk informantarbeid.

- Informantinstruksen ble utarbeidet på bakgrunn av det vi drev med. Vi etablerte utrolig mange kontakter og innhentet informasjon og bygget nettverk, forklarer Jensen.

Avsluttet MC-krigen

Han forteller videre om hvordan han på 90-tallet begynte å jobbe mot MC-miljøet.

- Alle miljøer har noe godt i seg. Men det er det som er farlig for publikum som bør være av interesse for politiet. Jeg ble interessert i å snakke med dem, og det ble forløperen til det som heter dialogmodellen, sier Jensen.

Jensen forteller at han på 90-tallet ble plukket ut til å overta en liten enhet som jobbet mot MC-kriminalitet i Oslo. Det var MC-krig.

- Jeg var med på å avslutte den krigen. I det lukkede miljøet ble jeg også bevisst på å være annerledes. Jeg så ikke ut som en vanlig politimann. Jeg hadde hestehale, jeg hadde skinnjakke og jeg hadde Harley, sier Jensen.

- Det begynte med Bandidos. Det avsluttet med HA (Hells Angels). Det tok fem år før jeg fikk dialog med HA. Det var uhyre utradisjonelt. Og det utfordret mange kolleger, som vil at vi skal være harde mot de harde, og prøve å unngå metoder som sparer oss for tid og ressurser. Det å kunne prate med folk, sier Jensen.

Han forteller at politiet fikk tillit i MC-miljøene.

- Og etter hvert kunne vi styre mye av deres atferd. Vi hadde alltid en strategi, og et ris bak speilet, hvis de ikke gjorde som vi sa. Vi satte det som ble kalt "Rules of Oslo". Hvordan vi ville at MC-miljøet skulle forholde seg til lover og regler. Det er ganske unikt. Det er noe jeg er ganske stolt av at vi fikk til, sier Jensen.

Hemmelig prosjekt

Han forteller at det har vært mye motstand mot dialogmodellen og måten han har jobbet på.

- Oslo har valgt en modell. Kripos har brukt en annen. Den brukes også andre steder i Skandinavia, med blandede resultater. I Oslo har det ikke vært hendelser. Det er litt av gevinsten av å prate med folk, sier Jensen, som påpeker at han ikke er noen dilter, og det har bydd på utfordringer for systemet.

- Jeg skjønner det. Jeg er på en måte ikke flau for det heller. Feidene var knyttet til motarbeidelse i eget hus. Det var ikke populært. Jeg ble kalt inn til justisministeren (Storberget), og det gjorde at vi fikk de ressursene vi ønsket, sier Jensen om det såkalte gjengprosjektet etter skytingen på Aker Brygge i 2006 (les faktaboks under).

MORALPOLITIET: - I politiet har vi noe som heter moralpoliti. Det er nesten som å gå på Grønland. Det er noen som bestemmer hvordan du skal se ut og hvordan du skal te deg, sier Jensen. Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix Vis mer

- Jeg drev også et hemmelig prosjekt. Fra 1998 til 2011 har jeg levd et liv som ingen på politihuset visste noe om.

- Jeg hadde tjenestebil, flukplaner, hemmelige møteplasser, hemmelig telefon og reiste mye. Jeg fryktet også kontraspaning, sier Jensen om konsekvensene av å drive det hemmelige prosjektet.

- Prosjektet er forankret på toppnivå i norsk politi. Jeg kommer ikke til å si noe om hva det dreier seg om, men det er mye sikkerhet rundt det, sier Jensen, som sier det er noen ting han ønsker å forklare seg om rundt selve prosjektet.

- Jeg kom til alle døgnets tider

- Det var utrolig tungt å ikke kunne fortelle mine nærmeste ledere om hva jeg dreiv på med. Det er ikke alle ledere som har vært like medhjelpelige eller støttende. Det vil dere se utover i saken, sier han.

Tingrettsdommer Kim Heger spør Jensen om dette er nye opplysninger for Spesialenheten, eller om han har fortalt dem om det i avhør.

Jensens forsvarer John Christian Elden sier de har bedt om å få opplysningene om prosjektet utlevert i saken, men at de fikk brevet i retur om at prosjektet var sensurert.

Spesialenheten ved assisterende sjef Guro Glærum Kleppe sier i retten at Spesialenheten har hørt om prosjektet.

- Jeg har gjort utrolig mye på oppdrag fra ledelsen i politiet som jeg må holde hemmelig, sier Jensen.

Han sier politiinspektører kjente til prosjektet, og nevner blant annet Iver Stensrud og Einar Ass. Ifølge Jensen visste ikke hans avdelingsledere om prosjektet.

- Jeg jobbet ikke aleine. Jeg hadde en medsammensvoren. Vi tok alle disse møtene overalt i landet sammen. Det var tungt. Jeg kom til alle døgnets tider. Disse møtene ble lagt til spesifikke tider og steder av sikkerhetsgrunner. Jeg måtte kvittere ut en bil, og det er mistenkelig når politiet ikke vet hva den skal brukes til, sier Jensen.

- Plutselig var jeg inne midt på natta. Jeg ønsket å forklare for de rundt meg hva jeg gjorde, men det er aldri blitt gjort.

Moralpoliti

Jensen går deretter inn på å forklare seg om kulturen i politiet, som han også har ytret i sin bok om at er en ukultur.

- I politiet har vi noe som heter moralpoliti. Det er nesten som å gå på Grønland. Det er noen som bestemmer hvordan du skal se ut og hvordan du skal te deg. Jeg har utfordret dette. Det å være annerledes har hatt sin pris, men det har også hatt gevinster. Det har kostet, og jeg skal prøve å definere det videre når jeg skal prate om Cappelen.

- Jeg er klar over at ikke alle liker meg, men det er prisen jeg er villig til å betale fordi jeg bryr meg om det jeg dreiv på med. Jeg er kjent for å være tøff i tonen, og har det vanskelig med å slippe folk innpå meg, sier Jensen.

Han forteller at han har hatt en klesstil som har vært annerledes enn andre politifolk. Det mener han at har sine klare fordeler.

- Jeg har likt meg i ordinære klær. Aldri av den dyre sorten, men det har funka. Jeg har sklidd inn i det kriminelle miljøet. Det er kriminelle som kaller meg kameleon, fordi jeg sklir inn i alle miljøer.

Åpner Pandoras eske

Ifølge ham selv sklidde han også inn i miljøet og nettverket rundt Cappelen.

- Jeg har ivaretatt Cappelen. Han har hatt sine problemer, og jeg har gjort det jeg kan for å prøve å løse dem, selv om det ikke ser sånn ut.

Å skape en trygg hovedstad har vært drivkraften, forklarer Jensen.

- Jeg har også mine svakheter. Jeg er utrolig klar over hva jeg ikke kan. Jeg er svak i data, og duppeditter og sånn er ikke min greie. Jeg er en praktiker. Jeg er utrolig glad i operativt politiarbeid og det syns jeg er spennende. Jeg har vært med på mye morsomt som har utviklet norsk politi.

- Det er sårt for meg å åpne Pandoras eske og fortelle hva jeg har drevet på med, men jeg har ikke noe valg, og det kommer jeg til å gjøre.

Skal forklare SMS-er

Jensen står tiltalt for grov korrupsjon og medvirkning til narkotikakriminalitet, ettersom Spesialenheten mener at Jensen mottok betydelige godtgjørelser fra hasjbaron Gjermund Cappelen som han videre ga varslinger som bidro til å styrke Cappelens narkotikavirksomhet.

I avhør har Jensen så langt ikke forklart seg om all kommunikasjonen, ifølge Spesialenheten, skriver NTB.

- Han forklarer seg for første gang i retten om deler av kommunikasjonen med Cappelen, sa assisterende sjef Guro Glærum Kleppe før pausen.

Jensens forsvarer Arild Holden sier at den tidligere politimannen kan forklare mange av SMS-ene han sendte til Cappelen.

- Problemet er at mange av dem ligger så langt tilbake i tid. Det er ikke uproblematisk å huske akkurat hva de gjelder. Men mange av dem kan han gjøre rede for, sier han advokaten til NTB.