HAN KUPPET KUPPET: Tyrkias statsminister fra 2003 og president fra 2014, Recep Tayyip Erdogan, holdt på å miste alt under kuppforsøket i juli. Siden har han strammet grepet om makten og forsøker nå å endre grunnloven i sin favør. Foto: NTB Scanpix
HAN KUPPET KUPPET: Tyrkias statsminister fra 2003 og president fra 2014, Recep Tayyip Erdogan, holdt på å miste alt under kuppforsøket i juli. Siden har han strammet grepet om makten og forsøker nå å endre grunnloven i sin favør. Foto: NTB ScanpixVis mer

Erdogan står overfor en mulig krise i året som kommer. Resepten er mer makt til seg selv.

Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan var på ferie i badebyen Marmaris den julidagen da alt holdt på å glippe for ham.

Mens han befant seg i idylliske omgivelser ved Egeerhavet, kom de første alarmerende meldingene fra Ankara klokka 21.48 fredag 15.juli. Flere jagerfly var observert over hovedstaden, de strategisk viktige broene Bosporos og Faith Sultan Mehmet stengt av, og snart hadde stridsvogner tatt oppstilling utenfor parlamentsbygning og på Atatürk flyplass.

I noen sene nattetimer så det ut til at kuppmakerne hadde Tyrkias statsminister og president siden 2003 i kne. Men i løpet av noen timer var Erdogan tilbake i hovedstaden og kuppmakerne tvunget til å overgi seg.

Ved inngangen til 2017 er det mye i Erdogans verdensbilde som har endret seg.

- Nå står han mye sterkere, sier stipendiat Einar Wigen med Universitetet i Oslo til Dagbladet.

Potensiell krise

Etter kuppforsøket 15. juli ble det erklært unntakstilstand i Tyrkia. 32 000 mennesker er blitt pågrepet i Erdogans jakt på dem som sto i ledtog med kuppmakerne. Over 50 000 offentlig ansatte har fått sparken.

Erdogans motstandere betegner arrestasjonene og utrenskningene som politisk forfølgelse.

- Det er vanskelig å si noe nøyaktig om hvor sterkt han står. Han har den velgerbasen han har på over 50 prosent av velgerne. Men arrestasjonene og det som har skjedd i etterkant har skapt en uro i befolkningen, sier forsker Siri Neset ved Christian Michelsens institutt til Dagbladet.

Tyrkias president vet at han må gjøre noe for å styrke sin posisjon ytterligere, og han vet han har knapt med tid, mener stipendiat Einar Wigen. Etter hans oppfatning er det den potensielle økonomiske krisen i landet som vil bli den store utfordringen i 2017.

NYTTÅRSTRAGEDIE: Nye overvåkingsbilder viser trolig gjerningsmannen bak terroren i Tyrkia i det øyeblikket han avfyrer de første skuddene utenfor nattklubben Reina i Istanbul nyttårsnatta. Video: AP DV Vis mer

Råtne lån, stigende renter og dollarkurs og en økonomi som er svært sårbar når terroristene slår til og landet ikke lenger oppfattes som stabilt og trygt - dette er noe av forklaringen på nedturen som venter.

- Det er mye som går galt i tyrkisk økonomi på samme tid nå, og det er tydelig at han nå prøver å posisjonere seg for å overleve politisk, sier Wigen.

Sterk, sterkere, sterkest

Erdogans svar på en mulig krise er mer makt til seg selv.

30. desember, helt på tampen av året, lykkes han med første steg i sitt nye maktprosjekt. Da godkjente en komité i Tyrkias nasjonalforsamling utkastet til nye grunnlovsendringer, som blant annet innebærer å avskaffe statsministerposten og plassere den utøvende makten hos presidenten og visepresidenten.

Endringene vil også gjøre det mulig for presidenten å være medlem av et politisk parti. President Erdogan måtte melde seg ut av sitt parti AKP da han ble president i 2014, skriver NTB.

- Dette er kroningen av hans prosjekt, en de facto kontroll over regjeringen. Grunnlovsendringene vil gjøre at makten han har tatt skal institusjonaliseres og anerkjennes juridisk. Det ser ut til at det er en følelse av at det haster, sier Wigen.

Godkjenningen som nå er gitt, åpner for at nasjonalforsamlingen kan stemme over grunnlovsendringene. Deretter kan forslaget legges ut til folkeavstemning i løpet av våren 2017.

Syria-skvis

Utover prestisjeprosjektet med å få gjennom grunnlovsendringer, tror Siri Neset at det er mange av de samme spørsmålene som vil forfølge Erdogan inn i 2017.

- Det vil fortsatt være Syria, både i form av flyktninger, men også i form av spillover av terror i Tyrkia. Den pågående kampen mot kurdiske PKK vil også definere landet. Og så blir det spennende å se hvordan de vil håndtere ettertiden etter kuppet, sier Neset til Dagbladet.

Rett før nyttår fremforhandlet Tyrkia og Russland en våpenhvile i Syria. Et scenario som ville vært utenkelig for bare et år siden, da de to landene nesten var på randen av krig etter at Tyrkia hadde skutt ned et russisk Su-24-fly jagerfly på grensa mellom Tyrkia og Syria.

Våpenhvileavtalen med Russland kom bare dager etter at Erdogan beskyldte USA for å forsyne den kurdiske YPG-militsen i Syria med våpen. Tyrkia ser på denne militsen som PKK-geriljaens forlengede arm.

Tyrkias engasjement i Syria har med andre ord sin pris. Forholdet til PKK forverres.

- Når det gjelder konflikten med PKK ser jeg ingen lyspunkter. Det kan virke som de har tatt kampene inn i Tyrkia for å ta oppmerksomheten bort fra at de prøver å skape en de facto kurdisk stat i Syria . Samtidig så ser vi at det er TAK (Den kurdiske gruppen Kurdistans frihetsfalker) som står bak terrorangrep i sentrale deler av Tyrkia, noe som tyder på at PKK ikke ser seg tjent med å utføre disse selv, sier Neset

TAK, en utbrytergruppe fra PKK, har blant annet tatt på seg ansvaret for bombeeksplosjonene som rammet Istanbul 10.desember. I tillegg knyttes de til minst tre andre større terrorangrep i Tyrkia i fjor.

- Ikke gi opp Tyrkia

Dermed må Erdogan fortsette den vanskelige balansegangen mellom press fra Europa, Russland og det å være nærmeste nabo til det krigsherjede Syria.

- Flyktningavtalen med EU forutsetter at Tyrkia skal være en sikkerhetsvegg både mot flyktningstrømmen og terror, men en slik forutsetning hviler på at Tyrkia selv er stabilt. Både Syria-spørsmålet, PKK og håndteringen av kuppet bidrar til en destabilisering av landet, sier Neset.

Nyttårsaften ble 39 mennesker drept da en væpnet mann gikk til angrep på en nattklubb i Istanbul. Angrepet var det det andre i løpet av fjoråret som IS påtok seg ansvaret for.

Hun mener det er viktig at Europa - på tross av Erdogans autoritære tendenser - ikke gir opp Tyrkia.

- Det finnes mange gode krefter og Tyrkia har det best med tette bånd til Europa, sier Neset.

Spørsmålet er hvordan AKPs allianse med nasjonalistpartiet MHP vil påvirke Erdogans politikk. MHP støtter grunnlovsendringene Erdogan vil ha gjennom.

Wigen mener at Erdogan allerede nå prøver å posisjonere seg for å overleve en økonomisk krise ved å gjøre høstens valutafall til et spørsmål om nasjonalisme:

- Han spiller allerede på nasjonalistiske strenger for å gi utenforstående skylden for valutafallet. En eventuell økonomisk krise vil kunne få store konsekvenser for Tyrkias forhold til landets allierte, både på godt og vondt. Det kan vise seg som en god anledning for å skape et bedre forhold til USA og andre allierte, men kanskje kan Russland benytte anledningen til å knytte Tyrkia enda tettere til seg.