PÅ KLIMAKONFERANSE: I slutten av november deltok Erna Solberg på Zero-konferansen sammen med blant annet Jonas Gahr Støre. Der snakket hun blant annet om den turbulente budsjettprosessen. Foto: Thomas Rasmus Skaug / Dagbladet
PÅ KLIMAKONFERANSE: I slutten av november deltok Erna Solberg på Zero-konferansen sammen med blant annet Jonas Gahr Støre. Der snakket hun blant annet om den turbulente budsjettprosessen. Foto: Thomas Rasmus Skaug / DagbladetVis mer

Klimakrangelen

Etter et år med krangling, ber de nå  Erna om mal for beregning av klimakutt

Forskere og politikere krangler så busta fyker om klimaffekten på ulike tiltak. Nå vil Cicero ut av skyttergravene og etterlyser et eget beregningsutvalg. 

(Dagbladet): - Vi har et problem som gjør klimadebatten lite konstruktiv, sier forskningsleder ved klimaforskningssenteret Cicero, Steffen Kallbekken til Dagbladet.

Mens jordkloden setter varmerekord år etter år, og polene fortsetter å krympe, forsøker norske politikere og forskere å bli enige om hvilke klimatiltak som er best og hva effekten vil være.

Klimadebatten har alltid skapt temperatur på Stortinget, men denne høsten har det vokst fram nye og sterkere fronter både innad i forskermiljøet og mellom forskere, naturvernere og politikere.

En viktig kime til høstens klimakrangel har vært hvordan man estimerer effekten av ulike klimatiltak i statsbudsjettet - oftest målt i antall reduserte tonn CO2-utslipp. Her er Cicero blant dem som har fått kritikk.

- Jeg har stor respekt for fagmiljøet i Cicero, men det er synd at de har behandlet noen av disse klimaregnestykkene såpass lettvint. De må selv bære ansvaret for at de holder bruddstykkker av statsbudsjettet opp mot Norges totale kuttmål, sier Nikolai Astrup (H).

Kallbekken mener på sin side at politikerne tidvis bruker forskning selektivt.

- Ett eksempel er debatten om biodrivstoff. Der bruker de som har tro på effekten av biodrivstoff den forskningen som passer deres budskap best, sier han, og legger til:

- I tillegg har vi i høst hatt en debatt hvor ulike aktører har regnet på ulike deler av budsjettet, og da oppstår det store sprik i beregningene.

Ønsker utvalg

Nå vil Cicero få debatten ut av skyttergravene, og inviterer derfor stortingspolitikerne til et seminar i januar om beregninger av utslippstiltak.

I tillegg kommer de med en klar oppfordring i sin kommende høringsuttalelse om ny klimalov. Der krever de en nasjonal mal for beregning av klimakutt.

- Vi foreslår at det opprettes et teknisk beregningsutvalg for å beregne klimaeffekten av tiltak i statsbudsjettet, avslører Kalbekken.

Astrup ønsker forslaget velkommen:

- Det er absolutt behov for omforente metoder og enighet om hva som skal inkluderes i regnestykket som estimerer utslippkuttet. De borgerlige partiene er nå enige om at det skal rapporteres årlig på Norges karbonbudsjett, og dette er et konstruktivt innspill i det arbeidet, uten at jeg nå kan ta stilling til om beregningene bør gjøres i regi av et offentlig beregningsgrunnlag.

Kritiserte regjeringen

Høstens debatt begynte allerede da regjeringen la fram sitt kontroversielle «bilpakke»-ultimatum i slutten av september. Statsminister Erna Solberg sa da at bilpakka - med blant annet økte drivstoffavgifter - på kort sikt ville redusere utslippene med omlag 0,2 millioner tonn CO2-ekvivalenter.

Men kritikken kom raskt, og både Zero (en uavhengig, ideell miljøstiftelse finansiert av næringslivet) og Cicero mente anslaget var for høyt.

Krangelen fortsatte da regjeringen skulle legge fram sitt forslag til statsbudsjett en uke seinere. Først fikk regjeringen kritikk for å ikke har regnet ut den totale klimaeffekten av sitt eget statsbudsjett. Overfor Dagbladet konkluderte Zero og Cicero med at budsjettforslaget kunne føre til utslippskutt på rundt 150 000 tonn CO2, selv om anslagene varierte noe. Siv Jensen mente regnestykkene ikke kunne stemme, mens Trine Skei Grande truet med å stå utenfor en budsjettavtale.

Forskerkrangel

Etter uker med knalltøffe budsjettforhandlinger mellom regjerings- og samarbeidspartiene, kunne de endelig legge fram en budsjettavtale i starten av desember. Nå hadde de regnet på budsjettets klimaeffekt, og Trine Skei Grande slo fast at det ville føre til et utslippskutt på 662 500 tonn CO2.

Men igjen var Cicero raskt på banen, og slo fast overfor NRK at de kun fant grunnlag for omtrent halve utslippskuttet som de fire partiene har regnet seg fram til.

Denne gangen var Zero dypt uenig med Cicero.

- Det er ikke i nærheten av forskning, det er dårligere enn kvalifisert synsing, skrev Zero-leder Marius Holm i en facebook-tråd, og påpekte blant annet at Cicero ikke hadde sett på klimaeffekt, kun trafikkeffekt.

- Bærer galt av sted

Det ble også en heftig debatt om hvor godt klimatiltak en økt andel biodrivstoff egentlig vil være.

Overfor Dagbladet peker Nikolai Astrup på at Cicero blant annet utelot effekten av reduserte utslipp fra nye biler, Enovas tiltak for å kutte utslipp, og effekten av biodrivstoff. Sistnevnte mener regjeringen vil kunne føre til utslippskutt i Norge på en million tonn CO2 i 2020.

- Cicero velger seg ut klimatiltak som de selv liker, og da bærer det galt av sted.

Steffen Kallbekken mener de må tåle uenighet i fagmiljøet.

- Blir fagmiljø som Cicero ilagt for stor definisjonsmakt?

- Det skilles ikke godt nok mellom enkle beregninger vi har gjort etter henvendelser fra media, og grundige beregninger vi har brukt lang tid på. På våre nettsider har vi informert om hvilke tiltak som er tatt med og hvilke som ikke er det, men det kommer ikke fram i media. Både vi og journalister har et ansvar for å sikre en mer konstruktiv debatt ved at det er tydelig hva vi beregner effekten av, svarer Kallbekken