UHELDIG: - En av de tingene som er uheldig, er at vi ikke har bedre tall over hvor mange som får denne typen pasientskade i Norge, sier Folkehelseinstituttets (FHI) avdelingsdirektør Hanne-Merete Eriksen om de mange sykehusinfeksjonene som rammer pasienter i Norge. Her MRSA-bakterier i laboratoriet på Veterinærinstituttet i Oslo. Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix
UHELDIG: - En av de tingene som er uheldig, er at vi ikke har bedre tall over hvor mange som får denne typen pasientskade i Norge, sier Folkehelseinstituttets (FHI) avdelingsdirektør Hanne-Merete Eriksen om de mange sykehusinfeksjonene som rammer pasienter i Norge. Her MRSA-bakterier i laboratoriet på Veterinærinstituttet i Oslo. Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpixVis mer

Etterlyser norsk handlingsplan mot sykehusinfeksjoner:

FHI slår alarm om manglende oversikt på norske sykehus:
- Sykehusinfeksjoner en tragedie

Mener land som Tyskland, Skottland og England har bedre data om smittevern og infeksjoner enn Norge.

- En tragedie, sier Folkehelseinstituttets (FHI) avdelingsdirektør for Resistens- og infeksjonsforebygging, Hanne-Merete Eriksen, om de mange sykehusinfeksjonene som hvert år rammer pasienter ved norske sykehus.

Nå advarer hun om en alvorlig mangel på data om sykehusinfeksjoner.

- En av de tingene som er uheldig, er at vi ikke har bedre tall over hvor mange som får denne typen pasientskade i Norge, sier Eriksen.

Usikre tall

I lørdagens dokumentar anslo Dagbladet at 15-20.000 norske pasienter årlig får en sykehusinfeksjon, som i en tidligere handlingsplan defineres som infeksjoner «under eller etter og som følge av opphold i sykehus eller annen helseinstitusjon».

FHI påpeker at dette er et usikkert anslag. Også på en rekke andre områder mangler det gode tall for sykehusinfeksjoner i Norge.

- Vi vet for eksempel ikke hvor mange som får blodbaneinfeksjon etter innlagt sentralvenekateter, hvor mange som får infeksjon på nyfødt-intensivavdelinger, og hvor mange som får det post-operativt, sier Eriksen.

Hun og hennes og hennes FHI-kollega overlege Øyunn Holen synes den såkalte prevalensundersøkelsen, to årlige stikkprøver av sykehusinfeksjoner på alle norske sykehus i mai og november, ikke er godt nok.

KARIN BLE RAMMET: Karin Moi (77), her med ektemannen Olav, er blant dem som har blitt rammet av en sykehusinfeksjon. Faksimile av Dagbladet lørdag. Vis mer

- Bedre i Tyskland og England

Ifølge de to ekspertene er ikke undersøkelsen helt dekkende, blant annet fordi den bare viser situasjonen på en enkeltdato, fordi noen sykehus har flere pasienter med økt infeksjonsrisiko, og fordi sykehus med krevende behandlingsformer er mer utsatt.

- Vi ønsker oss ikke en punkt-overvåkning slik som nå, men en kontinuerlig overvåkning, sier Holen.

Hun og Eriksen bruker Tyskland, Skottland og England som eksempler på land med bedre data om smittevern og infeksjoner enn Norge.

I Tyskland har de for eksempel overvåkingssystemer både for nyfødtintensivavdelinger og andre intensivavdelinger, over infeksjoner assosiert med bruk av ulike katetre eller ventilator og etter ulike inngrep som benmargstransplantasjon.

ETTERLYSER HANDLINGSPLAN: I 2004 lanserte daværende helseminister Dagfinn Høybråten en handlingsplan for å forebygge sykehusinfeksjoner. Nå etterlyser Folkehelseinstituttet en ny handlingsplan, etter at den forrige utløp i 2012. Foto: Heiko Junge / SCANPIX Vis mer

Etterlyser handlingsplan

Holen og Eriksen påpeker dessuten at de fleste land i Europa i motsetning til Norge leverer data om clostridium difficile (en bakterie som kan gi diarésykdom etter bruk av antibiotika) til det europeiske smitteverninstituttet.

En annen ting de etterlyser, er en handlingsplan eller strategi mot sykehusinfeksjoner, slik Norge hadde fram til 2012.

- Da kunne vi og smittevernpersonell ha slått i bordet med at det står i handlingsplanen at «slike tiltak skal vi ha», sier Eriksen.

Eriksen og Holen vil ikke gi noen prognose for om og når Norge risikerer å nærme seg «europeiske» nivåer for bakterier som er motstandsdyktige mot antibiotika - antibiotikaresistens - hvis ikke smittevernarbeidet skjerpes.

- Igjen mangler vi data. Men vi er ikke en egen «oase» her i Norge. Det vi ser ute, vil etterhvert påvirke oss, sier Eriksen.

- Mangler ledelsesforankring

Statssekretær Frode G. Hestnes i Helse- og omsorgsdepartementet sier at god infeksjonskontroll er et av de beste redskapene mot utvikling av antibiotikaesistens, eller motstandsdyktige bakterier.

«Vi har derfor i oppdragsdokumentet for 2016 gitt de regionale helseforetakene beskjed om å styrke de regionale kompetansesentrene i smittevern. Det er i ferd med å skje, blant annet med flere stillinger», skriver han.

Om ønsket om en ny handlingsplan skriver han at det i den interne evalueringen av forrige plan ble pekt på at manglende ledelsesforankring var et hovedproblem.

«Regjeringen mener derfor det er bedre å integrere arbeidet mot helsetjenesteassosierte infeksjoner i andre pågående prosesser, blant annet i arbeidet med pasientsikkerhet», skriver han og legger til at departementet lytter til Folkehelseinstituttets faglige anbefalinger.

Turistreiser

Risikomomenter som kan føre til mer resistens er ifølge FHI for dårlig smittevern - for eksempel håndhygiene, at det brukes mer såkalt bredspektret antibiotika enn nødvendig, og at folk tar bakterier med seg hjem fra turistreiser.

- Det som vokser mest nå, er ESBL-resistens [en form for antibiotika-resistens som finnes blant annet i tarmbakterier, red. anm.], som «hvermannsen» kan få på vanlige turistreiser, sier Holen.

Hun sier dette om hva vi risikerer uten et bedre smittevern:

- Da kan flere rammes, og utbrudd kan komme ut av kontroll hvor resistente bakterier kan dukke opp på den ene sykehusavdelingen etter den andre, slik de har hatt i for eksempel Italia.

Ifølge Holen har det hittil bare vært ett stort slikt utbrudd i Norge, på Haukeland sykehus i 2010. Da ble, ifølge Bergens Tidende, 158 personer rammet av vankomycin-resistente enterokokker (tarmbakterier).