FILMER OG LER: Denne grove voldsepisoden skjedde på Torgallmenningen i Bergen i mars, 2015. Videoen ble nylig frigitt av politiet. Både voldsutøvere og forbipasserende filmet den brutale hendelsen. Video: Politiet Vis mer Vis mer

Vold på video:

Filmer slagsmål og planlegging av drap. Politiet: - Stor betydning for etterforskningen

Guttegjengen ler mens offeret blir slått og sparket. Både positive og negative sider ved filming og deling av kriminelle hendelser, ifølge ekspert og politiet. 

(Dagbladet): Bergens Tidende skrev i forrige uke om en slåsskamp på Torgallmenningen i Bergen. En person ligger på bakken, omringet av gutter. Noen slår og sparker, mens andre ler og filmer.

Som BT skrev, er filmingen av overfallet tilsynelatende planlagt. Opptaket, som blir filmet av flere mobiltelefoner, starter rett før offeret får et slag mot hodet.

Voldsepisoden skjedde i mars 2015, men videoen ble nylig frigitt av politiet.

Du kan se den grove voldsepisoden øverst i saken.

Politiadvokat i vest politidistrikt, Kristine Knutsen Berger, forteller at saken er blitt anket for to av tre tiltalte. De to guttene fikk ubetinget fengselsstraff kombinert med ungdomsstraff. Den tredje, som fikk full ungdomsstraff, har godkjent dommen.

Videoklippenes rolle

Berger forteller at videoklippene viste et «noe annet hendelsesforløp enn det de tiltalte fortalte om».

- Det var et samlet bevisbilde, men sånn sett fikk de [videoklippene] en del betydning, sier hun til Dagbladet.

Berger er usikker på nøyaktig hvor mange som filmet, men vet at det var minst en medsiktet og en forbipasserende.

- Uten videoen tror jeg det fremdeles ville blitt en pådømmelse, men den var med på å belyse bevisbildet, sier Berger.

Direktesendte drap

DIREKTESENDES: Drap, tyveri og kidnapping: Disse menneskene filmer seg selv i forbindelse med kriminelle hendelser. Video: CNN Vis mer

I videoen over har en rekke personer filmet seg selv, enten som offer eller utøver av kriminelle handlinger. To av klippene viser direktesendinger av drap, mens andre nettopp har begått lovbrudd eller planlegger kriminelle handlinger på video.

Astrid Borge er seksjonssjef i Politidirektoratets politifagavdeling, og mener det er både positive og negative sider ved at kriminelle hendelser blir filmet. Ofte blir klippene også delt på ulike nettsider.

- Filmer vil generelt ha en stor betydning i etterforskningen. En film vil kunne gi en oversikt over et hendelsesforløp som ellers i mange tilfeller vil være utfordrende eller umulig å få klarhet i. Særlig gjelder dette i saker hvor det er få eller ingen uavhengige vitner, forteller hun til Dagbladet.

Borge mener likevel at deling av videoer som viser vold og annen kriminalitet gjerne vil ha en negativ effekt:

- Politidirektoratet har ikke kunnskap om hvorvidt publisering av filmer på internett av privatpersoner eller media i seg selv har noen forebyggende effekt. Forskning gjort av Politihøgskolen kan tvert i mot trekke i motsatt retning, nemlig at den som står bak lovbruddet kan få økt status i miljøet og lede til tilsvarende handlinger.

- Vær tilbakeholden

En annen negativ effekt kan også være at filmer som publiseres av privatpersoner eller av media i et tidlig stadium av etterforskningen kan hindre oppklaring av straffesaker, ifølge Borge.

- Dette fordi vitner som ser filmer ubevisst vil la seg påvirke av disse. Politiet oppfordrer derfor privatpersoner om å være tilbakeholden med å publisere filmer på internett. Man må også huske på at i de tilfeller hvor fornærmede er filmet, vil en publisering på internett kunne medføre en økt belastning for vedkommende.

Den positive siden kommer, ifølge politiet, først når politiet får tilgang på disse klippene.

- Dermed får man en større mulighet til å oppklare straffesaker.

En pasifiserende effekt

Aksel Tjora, professor i sosiologi ved NTNU, har forsket mye på telefonbruk og sosiale medier. Han, i likhet med politiet, mener det finnes to sider når det gjelder filming og deling av videoer som viser vold og annen kriminalitet.

- Det å dele erfaringer, bilder og video har kommet såpass langt at man går nærmest med videokamera i hånda hele tiden, og man er kjapp med å filme alt som skjer. Det er blitt en umiddelbar, nesten refleksaktiv bevegelse.

Tjora var med som kommentator i TV 2s serie «Hvem bryr seg?». Der så de på menneskers grunner til å ikke gripe inn i situasjoner hvor mennesker blir dårlig behandlet.

- En av de viktigste grunnene ved for eksempel slagsmål er at man syntes det er skummelt og man ikke vet hvordan man skal håndtere det. Da er det å filme noe som kan føre til at man får gjort noe med problemet, slik at andre, for eksempel politiet, kan ta tak i det.

- Fullstendig umoralsk

Tjora mener det finnes en stor forskjell på det å filme og det å dele slike hendelser på nettet. Han kaller det «fullstendig umoralsk» å markedsføre voldshandlinger.

- Å filme seg selv utføre kriminelle handlinger er en form for selvrepresentasjon. Man viser frem kriminelle «bragder», og slike videoer vil være noe som gir deg status blant miljøet ditt. Du viser hva du har gjort og hvor tøff du er.

Tjora påpeker også at filmingen kan ha en uheldig, pasifiserende effekt.

- Du blir en «kameramann», en passiv observatør. Dette er problematisk ved alvorlige hendelser, om man filmer i stedet for å hjelpe den eller de som er utsatt.