Karin Andersen (SV) får støtte fra partiets tidligere regjeringspartnere, Arbeiderpartiet og Senterpartiet, på utfordringen om å gi uføre en økonomisk håndsrekning. Foto: Cornelius Poppe / SCANPIX .
Karin Andersen (SV) får støtte fra partiets tidligere regjeringspartnere, Arbeiderpartiet og Senterpartiet, på utfordringen om å gi uføre en økonomisk håndsrekning. Foto: Cornelius Poppe / SCANPIX .Vis mer

Flere tusen uføre mister bostøtte

De rødgrønne partiene lover et kraftig løft etter valget for husstander som sliter med å betale husleia.

(Dagbladet): Karin Andersen (SV) utfordrer partiets tidligere regjeringspartnere, Arbeiderpartiet og Senterpartiet, samt KrF, til å gi uføre en økonomisk håndsrekning i form av økt bostøtte.

- Det er en av de viktigste sakene for venstresida hvis vi mener alvor med å minske forskjellen mellom folk, sier Karin Andersen til Dagbladet.

Kritikkverdig

Hun får støtte fra Helga Pedersen (Ap) og Heidi Greni (Sp) som mener den blåblå regjeringen har opptrådt kritikkverdig og varsler at de vil rette opp skjevhetene.

Geir Toskedal, kommunalpolitisk talsperson for KrF, takker for oppfordringen fra Karin Andersen, og uttaler til Dagbladet:

- Jeg tar dette med i fraksjonsarbeidet nå i revidert nasjonalbudsjett og håper vi får til noe, sier Geir Toskedal.

Lavest siden 2009

I forslag til revidert heter det at «Bostøtten skal sikre personer med lave inntekter og høye boutgifter en egnet bolig. Bevilgningen for 2017 er 2875,3 millioner kroner.» Det er den laveste summen som er avsatt til bostøtte på åtte år.

- Siden da har innbyggertallet i Norge økt med over 400.000. Flere flyktninger har fått rett til bostøtte. Boligkostnadene har økt kraftig. Da skulle man tro at flere fikk bostøtte, men det er tvert om blitt færre som nyter godt av ordningen, sier Karin Andersen, SVs sosialpolitiske talsperson.

Og legger til:

- Bare det siste året utbetales det bostøtte til 10.000 færre enn i fjor. Når et av de viktigste sosiale virkemidlene trappes kraftig ned, er det ikke rart folk sliter, sier Karin Andersen, SVs sosialpolitiske talsperson.

Alvorlig utvikling

Hun mener utviklingen for landets minst økonomisk velstående er alvorlig av to grunner:

- For det første har bostøtten vært systematisk underregulert i forhold til prisstigningen. For det andre lovte alle partiene på Stortinget da uføretrygden ble lagt om at ingen uføretrygdede skulle miste bostøtten, men tallene viser at det har de gjort.

- Bostøtten må oppjusteres kraftig for alle som har krav på det, i tillegg på uføre få tilbake bostøtte på et nivå de hadde før endringen, sier Karin Andersen.

Sviktet totalt

SV-nestoren påpeker at regjeringen har nektet å følge opp det Stortinget vedtok.

- SVs forslag om å sikre folk på uføretrygde samme nivå på bostøtten, er stemt ned. Det betyr at man rammer direkte ei gruppe mennesker med veldig dårlig råd, og som har mindre mulighet enn andre til å skaffe seg inntekt.

- Det er ikke noe nytt at denne regjeringen svekker den sosiale fordelingspolitikken, det viser de med skattelettelser til de rikeste og kutt for de fattigste. De uføretrygdede som er avhengig av bostøtte for å klare husleie er sviktet totalt, sier Karin Andersen.

Styrket bostøtten

Helga Pedersen, kommunalpolitisk talsperson i Arbeiderpartiet, poengterer at situasjonen var annerledes da de rødgrønne styrte

- Da vi satt i regjering styrket vi bostøtten kraftig under Magnhild Meltveit Kleppas statsrådperiode, noe som resulterte i at flere ble omfattet av bostøtteordningen. Bostøtten er fortsatt veldig viktig for mange, særlig slik boligmarkedet er i dag. Dagens dagens regjering har en helt annen tilnærming. De er negative til å bruke bostøtte, samtidig som de ved enhver anledning svekker Husbanken som boligpolitisk virkemiddel, sier Helga Pedersen.

- Når det gjelder omleggingen av uføreordningen, var det selvfølgelig ikke meningen at den skulle gjøre det dyrere for uføre å bo. Vi har ventet på at regjeringen skulle legge fram en tilpasset og permanent ordning. Den er ikke kommet. Regjeringen har ikke levert. Dette skal vi gjøre noe med etter stortingsvalget, sier Pedersen.

Hindre økte forskjeller

Heidi Greni, kommunalpolitisk talsperson i Senterpartiet, understreker overfor Dagbladet at det er en utilsiktet virkning av uføreomleggingen at langt færre personer ble berettiget til bostøtte.

- Det rammer i særlig grad unge, uføre, som kan risikere å bli leietakere i en dårlig bolig på livstid. Bostøtten bør selvsagt også indeksreguleres. Den er et av de viktigste virkemidler vi har for å hindre større forskjeller i Norge. Jeg mener vi må kunne få en tverrpolitisk enighet for å rydde opp i disse skjevhetene, sier Heidi Greni.

Rammer unge uføre

Hun minner om at Senterpartiet, sammen med Arbeiderpartiet og SV, fremmet følgende forslag i behandlingen av statsbudsjettet for 2017:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til en permanent løsning som sikrer at uføre ikke mister retten til eller får mindre bostøtte som følge av uførereformen.»

- I begrunnelsen for forslaget vises til at som følge av uførereformen, fikk uføretrygdede en økning i brutto inntekt som oversteg inntektsgrensene for bostøtte, mens netto utbetaling var omtrent som før. Mange uføre har mistet bostøtten. Dette er utilsiktet virkning av uførereformen og det ble innført et skjermingstillegg for uføre som hadde mottatt bostøtte i desember 2014, sier Heidi Greni.

Og avslutter:

- Det er svært kritikkverdig at det ikke er funnet en permanent ordning, slik det ble varslet i forbindelse med behandlingen av uførereformen. Dette rammer særlig unge uføre som skal etablere seg i eget hjem for første gang, sier Heidi Greni.

Njåstad: - Har misforstått

Regjeringspartienes fremste representant i kommunal- og forvaltningskomiteen på Stortinget, komiteleder Helge Andre Njåstad (Frp), forsvarer dagens ordning.

- Det Karin Andersen og flere har misforstått, er at ordningen nylig har blitt endret. Nå beregnes bostøtten med utgangspunkt i faktisk nå-inntekt, mens den tidligere har blitt beregnet ut ifra siste ligning, sier Njåstad.

- Det betyr at det er færre som fikk i januar i år, enn i januar i 2016. Dette er allikevel riktig i forhold til grensene som er satt, og de som har fått for mye, slipper etterbelastning av for mye mottatt bostøtte året etter den faktisk ble mottatt slik det har fungert før 1. januar 2017.

- Ordningen med bostøtte er på et punkt faktisk noe forbedret, ved at inntekten til et barn under 18 år med inntekt, ikke lenger regnes med i beregningsgrunnlaget for bostøtte. Det kan bety mye for de som har barn med inntekt, sier Helge Andre Njåstad.