Frykten og rettsfølelsen

Over halvparten av befolkningen mener terrormistenkte må kunne holdes i forvaring i inntil tre måneder uten at de blir fremstilt for domstol. Det viser en undersøkelse Norsk Respons har utført i forkant av Grunnlovskonferansen i Bergen om tre uker. Undersøkelsen viser også at sju av ti nordmenn godtar overvåking av internett-bruk som virkemiddel for å bekjempe internasjonal terror.

«I møte med frykten er folk villige til å gi opp allmenne rettigheter til fordel for det de ser på som beskyttelse», sier professor Frank Aarebrot til Dagbladet. Vel å merke er det flertallet som gjør dette. Typisk nok viser bakgrunnstallene at det er Frp-velgere og folk med lav inntekt og utdanning som i større grad enn andre aksepterer strengere virkemidler mot terrormistenkte. Det er med andre ord ikke reflekterte jurister eller forkjempere for menneskerettigheter som vil skyve rettssikkerheten til side. Men når et klart flertall i folket inntar en slik holdning, gir det også uttrykk for en alminnelig oppfatning.

Terroristene har med andre ord oppnådd atskillig med sine terrorhandlinger. Folk er blitt mer opptatt av å beskytte seg enn å dyrke de beste sidene i det samfunnet vi lever i. Flertallet er faktisk villig til å gi avkall på sin egen frihet og rett for at de som er satt til å beskytte oss skal få gjøre sin jobb mest mulig effektivt. Nå har kanskje aldri spørsmål om rettssikkerhet vært noe tema for de brede lag. Folk flest vil trolig være takknemlig for at rettslærde og politikere tar seg av disse spørsmålene og trekker grensene. Men blir folk først spurt, vil massenes noe spontane, uoverveide refleksholdning kunne få betydning. Og når et flertall i folket ønsker å innskrenke demokratiet og viktige rettsstatprinsipper, er vi på farlige veier som samfunn. Det gir legitimitet til politiske holdninger som kan bli representert av et flertall. Masser i frykt er ikke nødvendigvis demokratiske av sinnelag. Lar vi angsten ete sjelen, eller frykten undergrave rettssikkerheten, har vi tapt.