SKREKKLEIR: I Auschwitz-Birkenau ble store mengder mennesker drept. Foto: AP Photo/Alik Keplicz/NTB Scanpix
SKREKKLEIR: I Auschwitz-Birkenau ble store mengder mennesker drept. Foto: AP Photo/Alik Keplicz/NTB ScanpixVis mer

Folkemord under andre verdenskrig

Hemmelig FN-arkiv om nazistenes offentliggjøres: - Kan omskrive historien

Skal inneholde dokumenter smuglet ut av skrekkleirene.

(Dagbladet): Et FN-arkiv som inneholder beviser for overgrep gjort i forbindelse med Holocaust offentliggjøres fredag.

Det skriver The Guardian. Ifølge den britiske avisa ble flere av dokumentene smuglet ut av Øst-Europa i løpet av krigens første halvdel.

- Det kan godt hende at folk kan omskrive historien ved å bruke arkivet, sier Howard Falksohn, arkivar ved The Wiener Library - biblioteket som offentliggjør arkivet på sine nettsider.

Siktelser klare i 1942

Overfor Independent hevder Dan Plesch, en forsker som har jobbet med dokumentene, at De allierte allerede i 1942 hadde forberedt siktelser mot nazister som Adolf Hitler og Heinrich Himmler.

Desember samme år var alliansen fullt klar over at nazistene bedrev folkemord, ifølge professoren ved SOAS University of London.

Dette blant annet i form av drapene på 2 millioner jøder.

- Stormaktene bemerket dette, to og et halvt år tidligere enn det mange tror, sier Plesch, ifølge Independent.

- Et glimrende verktøy

Arkivet inneholder også svært detaljerte beskrivelser av forholdene ved konsentrasjonsleire som Auschwitz og Treblinka, samt beviser for at land som Polen krevde rettforfølgelse før stormakter som Storbritannia.

I tillegg beskrives rettsforfølgelser gjort over store deler av verden, blant annet i land som Hellas, Filippinene og Polen.

- Dette blir et glimrende verktøy for å bekjempe Holocaust-fornektelse. De tyske myndighetene ble aldri gitt noen tilgang til dem, og dette har aldri sett dagens lys, sier Plesch, ifølge The Guardian.

OVERLEVDE KRIGEN: Alice Herz-Sommer (110) ble holdt fanget av Nazi-Tyskland. Video: TheLadyInNumberSix / YouTube Vis mer Vis mer Vis mer

- Et slakterhus fra starten av

Også Bjarte Bruland, historiker og forfatter av den kommende boka «Holocaust i Norge», er positiv til at mer informasjon om overgrepene blir offentliggjort.

Bruland kjenner ikke til FN-arkivets nøyaktige innhold eller hvor mye av informasjonen som er ny. Han trekker imidlertid fram betydningen av at vitnemålene kom så tidlig.

- Det var et slakterhus helt fra starten av, sier Bruland til Dagbladet om nazistenes virksomhet etter at de invaderte Polen i 1939.

Usikkerhet under krigen

Der bedrev de omfattende utrenskninger, blant annet i dødsleiren Treblinka.

Der startet et industrielt massemord den 23. juli 1942, og innen august året etter hadde rundt en million jøder og romfolk blitt drept.

Så ble alle spor etter leiren forsøkt fjernet.

- Jo mindre man vet om en opplysning, jo vanskeligere er den å tolke. I Norge rapporterte illegale aviser om grufulle overgrep, men nazistene forsøkte hele tiden å underkjenne det som skrekkpropaganda, sier Bruland om informasjonskampen under krigen.

- Dette er en tid der begrepet «gasskammer» ennå ikke var kjent på samme måte som i dag, legger forfatteren til.

- Ville komme seg videre

Bruland tror at De allierte, deriblant land som Storbritannia og USA, lenge hadde vansker for å forstå hvor omfattende overgrepene var.

I etterkant tok de et oppgjør i form av Nürnberg-prosessen, før mye av informasjonen ble hemmeliggjort.

- Årsakene til dette er sammensatte. Krigen var over, og man hadde et behov for å komme seg videre. Dessuten var Tyskland delt, og verden var preget av Den kalde krigen. Oppgjøret med krigen passet liksom ikke inn i dette bildet, sier Bruland og trekker fram pågripelsen av Adolf Eichmann i 1960.

GA IKKE OPP: På tross av at Edith Eva Eger (89) ble fortalt at hun ikke kom til å overleve tiden i Auschwitz ga hun ikke opp. Video: CNN Vis mer

Mener informasjon er viktig

Arrestasjonen av den beryktede nazisten endret, ifølge Bruland, interessen for å ta et oppgjør med krigen.

Historikeren er enig i at mer tilgjengelig informasjon kan bidra til å bekjempe Holocaust-fornektelse. Når det gjelder hvor stor denne bevegelsen er, sier Bjarte Bruland følgende:

- Det er ikke en veldig stor bevegelse, men i land der antisemittismen står sterkt, har man et behov for å nedtone det som skjedde. Det er derfor viktig med informasjon.