TILTALT: De allierte hadde tiltalt for Adolf Hitler for krigsforbrytelser før han døde, viser nye dokumenter fra FNs krigsforbryterkommisjon. Bildet er fra 1931. Foto: AP Photo / NTB scanpix
TILTALT: De allierte hadde tiltalt for Adolf Hitler for krigsforbrytelser før han døde, viser nye dokumenter fra FNs krigsforbryterkommisjon. Bildet er fra 1931. Foto: AP Photo / NTB scanpixVis mer

Holocaust

Hemmeligholdte dokumenter viser at Hitler ble tiltalt for krigsforbrytelser før han døde: - Endrer mye av det vi trodde vi visste om ham

Allerede i desember 1942 kjente de allierte til Tysklands masseutryddelse av jøder.

(Dagbladet): Dokumenter fra United Nations War Crime Comission (UNWCC), som har vært holdt unna offentligheten i 70 år, men nylig ble gjort tilgjengelig for forskere, viser at de allierte stormaktene visste om Holocaust så tidlig som i desember 1942, skriver Independent.

Allerede da skal regjeringene i USA, Sovjetunionen og Storbritannia ha vært klar over at minst to millioner jøder hadde blitt drept og at ytterligere fem millioner jøder stod i fare for å bli drept.

Fordømmelse

Derfor gikk den amerikanske, britiske og sovjetiske regjeringen i desember 1942 ut, på vegne av alle de allierte landene, med en offentlig erklæring «som eksplisitt fordømte Hitlers pågående utryddelse av europeiske jøder.

- De tyske myndighetene, som ikke er tilfreds med å nekte jødiske personer de mest elementære menneskerettigheter i alle territorier under deres barbariske styre, gjør nå alvor av Hitlers ofte gjentatte ønske om å utrydde det jødiske folk, sa britenes utenriksminister Anthony Eden til det britiske parlamentet.

HOLOCAUST: Kona til Sir. Nicholas Winton fant en støvete bok på loftet. Da forstod hun at hennes mann hadde vært med på noe stort, han hadde reddet 669 jødiske barn fra holocaust. Én dag overrasket BBC ham med et rørende og tårevått gjensyn. Video: BBC 1988 via YouTube Vis mer

- Stormaktene kommenterte massedrapene på jøder to og et halvt år før man antok at de gjorde det. Det var antatt at de lærte om dette da de oppdaget konsentrasjonsleirene, men de kom med disse offentlige kommentarene i desember 1942, sier Dan Plesch, forfatter av den ferske boka «Human Rights After Hitler».

Dokumentene som Plesch nå har gått møysommelig gjennom viser at den tidligste fordømmelse av nazi-Tysklands forbrytelser ble framført av Tsjekkoslovakia og Polen i en uttalelse fra november 1940, skriver nyhetsbyrået AP.

Ifølge Pleschs bok var fordømmelsen langt sterkere enn det mange tror.

- Dokumentene avviser en av de viktigste vedtatte sannheter om Holocaust: at til tross for heorisk innsats fra de som rømte fra det nazi-okkuperte Europa, så aksepterte de allierte aldri Holocausts realiteter og fordømte dem derfor ikke før leirene ble frigjort ved slutten av krigen, skriver Plesch.

- Boken dokumenterer ikke bare at at jødeutryddelsen ble fordømt offisielt og offentlig, men at spesifikke metoder i utryddelsen ble gjort kjent offentlig, som blant annet bruken av dødelig gass og det sentrale stedet for henrettelsene; Polen, sier Plesch.

Hitler ble tiltalt

Ifølge Pleschs bok viser også FN-dokumentene at Adolf Hitler, i motsetning til det som tidligere har vært antatt, ble tiltalt for krigsforbrytelser før han døde.

I desember 1944 ble Hitler oppført på UNWCCs første liste over krigsforbrytere, men først etter en omfattende debatt og formelle anklager fra Tsjekkoslovakia.

I november samme år hadde kommisjonen kommet fram til at Hitler kunne bli holdt ansvarlig for nazistenes handlinger i de okkuperte landene, ifølge boken.

Og i mars 1945, en måned før Hitlers død, «hadde kommisjonen godkjent minst sju separate tiltalter for krigsforbrytelser mot Hitler».

Ifølge Plesch viser dokumentene at «de allierte var forberedt på å reise tiltale mot Hitler som statsoverhode, og dette endrer mye av det vi trodde vi visste om ham».

Et dokument, som ble lagt fram for FN-kommisjonen av Tsjekkoslovakia, datert 15.desember 1944, anklager Hitler og fem medlemmer av hans regjering, inkludert Rudolf Hess og Heinrich Himmler, som var en av hovedarkitektene bak masseutryddelsen av jøder, for forbrytelser som «drap og massakre - systematisk terrorisme».

Kommisjonen begynte sitt arbeid på oppdrag fra den britiske regjeringen og andre allierte nasjoner i 1943, altså før den formelle etableringen av FN.

Vegret seg for rettsforfølgelse

Men på tross av at de allierte kjente til grusomhetene som ble begått av Hitler og nazistene, så gjorde de lite for å hjelpe. I det amerikanske utenriksdepartementet skal det ha vært sterke krefter som jobbet mot å tiltale naziledere.

Plesch forteller at USAs president Franklin D. Roosevelts utsending til kommisjonen, Herbert Pell, ikke lyktes med sine forsøk og ble holdt tilbake av antisemitter i utenriksdepartementet.

Pell påstod etter krigen at personer i utenriksdepartementet var bekymret for at USAs økonomiske forhold til Tyskland ville bli skadelidende dersom man tok ut tiltale, og det var først etter at Pell gikk ut offentlig at utenriksdepartementet gikk med på å tiltale nazilederne.

- Blant grunnene som ble gitt, av både amerikanske og britiske beslutningstakere, for å begrense rettsforfølgelsen av nazistene, var forståelsen av at noen av dem ville bli viktige for å gjenbygge Tyskland og konfrontere kommunismen, som på den tiden ble sett på som en større fare, skriver Plesch i boka.

FN-kommisjonen ble etablert i 1943 av 17 allierte nasjoner og skulle lage en liste over påståtte krigsforbrytere, etterforske påstandene mot dem og forsøke å få dem arrestert og stilt for retten.

Lista kom opp i 37 000 navn, men tusenvis av de tiltalte gikk fri.

AUSCHWITZ: Dette bildet fra februar/mars 1945 viser inngangspartiet til konsentrasjonsleiren Auschwitz II-Birkenau. Foto: AP Photo / Stanislaw Mucha / NTB scanpix Vis mer

Auschwitz

Til sammen 6 millioner jøder ble drept av nazistene under 2.verdenskrig.

Nazistenes største utryddelsesleir var Auschwitz II-Birkenau, og lå i det såkalte Generalguvernementet, det vil si den delen av det tyskokkuperte Polen som ikke ble innlemmet i Tyskalnd.

På nyåret 1942 begynte massedrapene med Zyklon B-gass i leiren, en del av nazistenes «endelige løsning». På det verste, sommeren 1944, ble det gjennomført opptil 9000 henrettelser om dagen sommeren.

Leiren ble befridd av sovjetiske styrker i januar 1945. Dødstallene varierer, men den polske historikeren Franciszek Piper anslår at over 1,1 millioner ble drept. Blant dødsofrene var jøder, romfolk, sovjetiske krigsfanger, polakker, homoseksuelle og andre politiske fanger fra en rekke land i det okkuperte Europa.