Her går «Titanic»- deltakerne på ei mine

Og en eksplosjon ryster båten. Hvem ryker ut? Se andre del av finalen.

• Se forrige finalerunde her!

Øyvind Furuhatt (32), Christian Slettbakk (21) og Stian Servoss (24) har mønstret på minejegerfartøyet KNM «Karmøy», hvor de kjemper om å vinne et dykk med miniubåt ned til vraket av RMS «Titanic» på 3800 meters dyp.

«MINE! MINE! MINE!» Christian Slettbakk peker ut det han tror er en mine på sonarskjermen. Foto: Øistein Norum Monsen / DAGBLADET Vis mer

I forrige runde tok de over roret og kjempet seg gjennom en løype med Sjøforsvarets 55 meter lange fartøy i stiv kuling og elendig vær. Slettbak var raskest og i ledelsen med tre poeng. Servoss og Furuhatt fikk henholdsvis to og ett poeng.

LETER ETTER DETTE: Særlig den karakteristiske skyggen, som du ser tul høyre for objektet, kan avsløre seg at det dreier seg om en mine. Men for grønnskollinger er det lett å ta feil av dette og en stein. Foto: KNM «Karmøy» Vis mer

Alt avhenger nå av neste runde. Deltakeren med færrest poeng etter denne må forlate skipet, og for alltid gi opp håpet om å vinne konkurransen «Det store dykket», som arrangeres av RiksTV, National Geographic Channel og Dagbladet, og se «Titanic» med egne øyne.

- KREVENDE: Skipssjef Kåre Schiøtz stilte minerydderen KMN Karmøy til rådighet som arena for «Titanic»-konkurransen. Foto: Øistein Norum Monsen / DAGBLADET Vis mer

Les mer om konkurransen her.

SPESIALFARTØY: Minejegerfartøyer KNM «Karmøy» er bygget som en blanding av en katamaran og luftputebåt. Det gjør at den kan heves høyt i vannet, og minimerer sjansen for å utløse en mine ved et uhell. Foto: Øistein Norum Monsen / DAGBLADET Vis mer

KNM «Karmøy» og besetningen på 37 er med på å rydde de anslagsvis 10 000 britiske og tyske minene fra andre verdenskrig som fortsatt ligger strødd og truer langs norskekysten.

RISIKERER SMELL: Øyvind Furuhatt følger konsentrert med på sonarskjermen i opsrommet, på jakt etter miner. Foto: Øistein Norum Monsen / DAGBLADET Vis mer

- Vi kalles ut på fem til ti slike oppdrag per år. Når vi finner miner har vi to valg: Vi kan slippe ned en sprengladning ved hjelp av en fjernstyrt undervannsfarkost, eller sende ned en dykker som kan plassere den fysisk ved minen, forteller skipssjefen og den tidligere minedykkeren Schiøtz.

MINE? Stian Servoss venter nervøst på om han greide å identifisere minen. I bakgrunnen sitter matros Tine Tollefsen og vet svaret. Foto: Øistein Norum Monsen / DAGBLADET Vis mer

Nå skal de tre «Titanic»-finalistene prøve seg. Ett sted på bunnen av Grimstadfjorden utenfor Bergen ligger en øvingsmine. Ved hjelp av sonar skal de lokalisere og melde inn denne til befalet. Men arbeidet er krevende.

Sonarbildet ser ut som en blanding av månelandskap og svangerskapsultralyd, og det krever lang erfaring og mye øving for å se de karakteristiske skyggene og konturene til miner under alle forhold, sier skipssjef Schiøtz, som selv er tidligere minedykker.

Dersom Furuhatt, Slettbakk eller Sevoss ikke greier å identifisere minen, avfyres et knallskudd og skipsalarmen utløses. Og med det kan drømmen om «Titanic» gå i knas.

- De får veldig kort tid til å vurdere objektene, og derfor et veldig smalt tidsvindu for å avgjøre om det dreier seg om en mine, sier Schiøtz.