TUNGT: Helene Dalland beskriver perioden som veldig tung. I ettertid har hun innsett at det var det eneste riktige å gjøre. Illustrasjonsfoto: Irina Bg / Shutterstock / NTB scanpix
TUNGT: Helene Dalland beskriver perioden som veldig tung. I ettertid har hun innsett at det var det eneste riktige å gjøre. Illustrasjonsfoto: Irina Bg / Shutterstock / NTB scanpixVis mer

«Hovedpersonen i dette var faktisk ikke meg, men det uskyldige lille barnet mitt»

Helene Dalland forteller åpent om det dramatiske svangerskapet, der hun til slutt selv valgte å koble inn barnevernet.

(Dagbladet): De to siste årene har hun delt personlige og vonde historier på nettet. Først og fremst omhandler de hennes eget møte med barnevernet.

Dalland ble som ung diagnostisert med bipolar lidelse.

- Jeg skjemtes på grunn av det. På et tidspunkt ble jeg også innlagt, og jeg følte på en stor skam, forteller hun til Dagbladet.

«Barnevernet. Ikke foreldrevernet. Ikke familievernet. Ikke besteforeldrevernet. Men barnevernet. Det finnes så mange skjebner, og med all respekt for de barna som blir feilbehandlet av det offentlige, forstår jeg at slike feil faktisk skjer.»

Slik starter Helene Dalland et innlegg på bloggen sin, som i går ble publisert på debattsidene til Bergens Tidende.

«Jeg var så syk at jeg trodde jeg var frisk. Dersom jeg hadde jobbet i barnevernet den gangen, ville jeg gjort akkurat det samme som de gjorde. De gjorde jobben sin så godt de kunne. Ja, det var vondt å måtte være borte fra den kjære lille babyen vår. Ja, jeg fikk sjokk. Ja, det var et helvete å gå gjennom. Men hovedpersonen i dette var faktisk ikke meg, men det uskyldige lille barnet mitt», skriver hun videre.

Tok selv kontakt med barnevernet

MAMMA: Helene Dalland er mor til to barn. Under det første svangerskapet tok hun selv kontakt med barnevernet. Foto: Privat Vis mer

Under sitt første svangerskap, valgte hun selv å koble på barnevernet fordi hun gikk på medisiner og hadde en sykdomshistorie. Hun greide seg fint de første månedene, men mot slutten av graviditeten ble hun alvorlig syk.

- Det kan nok beskrives som fødselspsykose. Jeg klarte ikke å innse det da, men det beste for barnet var jo selvsagt at barnevernet grep inn. Barnefaren tok ansvar og jeg skrev etter hvert under på at han skulle ha omsorgen. I øyeblikket var jeg lei meg og fortvila, jeg skjønte ikke hva som skjedde og at det kunne være rett. I ettertid har jeg skjønt at det var det eneste riktige.

- På et tidspunkt innser man det

Hun var sammen med det nyfødte barnet flere ganger mens hun var syk, og brukte blant annet musikk til å bearbeide følelsene.

- I stedet for å bli sinna, burde man kjenne på kjærligheten man har for barnet. Jeg var lei meg, men ingen farlig person. Likevel var det en veldig tung periode. På et tidspunkt skjønner man imidlertid at det ikke handler om en selv, at det handler om et uskyldig barn. Jeg forstår foreldre som føler på sinne når barnevernet griper inn, og når det blir gjort feil er det forferdelig, men i alle andre saker er det ikke nødvendigvis barnevernet man skal være sint på. De gjør bare jobben sin.

Selv om Helene Dalland ser på barnevernet som en grunnleggende god institusjon, skulle hun også ønske at foreldre kunne få et statlig tilbud.

GA IKKE OPP: I frykt for å miste sønnen levde mor (27) og barn i skjul hos et par på vestlandet. Etter fem uker ble de lokalisert og barnet ble hentet ut. Mora forteller om opplevelsen av å miste sønnen sin, for andre gang. Vis mer Vis mer

- Barnevernet skal verne om barna. Men hva med foreldrene? Jeg fikk hjelp gjennom psykiatrien, men jeg synes det burde opprettes en instans som kan samarbeide tverrfaglig med barnevernet. Et familievern som tar hånd om foreldre, når barnevernet tar hånd om barna. Mange skjønner ikke hva som skjer og får heller ingen god forklaring på det.

- Hva er det jeg ikke klarer å se?

På spørsmål om hvilke råd hun ville gitt til foreldre som gjennomgår det hun selv har gjennomgått, svarer hun følgende:

- Jeg ville satt sammen et lite råd, med personer fra venneflokken og familien. Så ville jeg spurt hva jeg ikke selv ser. Hva er det barnevernet ser som jeg ikke klarer å se? Be dem være ærlige med deg. Så må du jobbe med deg selv, og legge all stolthet og ære til side. Bare dyrke kjærligheten til barnet ditt, rett og slett, sier Dalland.

I ettertid har Dalland fått barn nummer to, som hun selv har omsorgen for.

- Nå klarer jeg meg helt fint. Jeg har bygget meg opp til å være en god forelder. Etter å ha vært gjennom det jeg har vært gjennom, var det et lykkelig øyeblikk å få lov til å kunne ta vare på barna sine. Vi har et veldig morsomt hjem. Vi lager hytter under trappene og leker monsterbarn og monstermor. Det er spennende hver eneste dag, og jeg ville gjort alt i verden for barna mine, sier Dalland.

For en stund siden møtte hun tilfeldigvis på saksbehandleren som hadde vært ansvarlig for saken hennes hos barnevernet.

- Hun sa at det måtte være vanskelig for meg å se henne, fordi det måtte rippe opp i så mange minner. Da svarte jeg bare at det ikke var riktig. Hun hadde jo bare gjort jobben sin. Jeg tror det er helt nødvendig for henne å høre. Det var jo ikke hennes feil.