KRITISK: Ulvemotstandere protesterte mot regjeringen tidlig i januar. Mandag er det duket for ny protest. På bildet er Høyre-politiker Gunnar Gundersen under protestaksjonen mot regjeringens vedtak.
Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
KRITISK: Ulvemotstandere protesterte mot regjeringen tidlig i januar. Mandag er det duket for ny protest. På bildet er Høyre-politiker Gunnar Gundersen under protestaksjonen mot regjeringens vedtak. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpixVis mer

Høyres ulvegeneral taper selv store summer på ulv

Høyres Gunnar Gundersen anslår at han har tapt over 100 000  kroner hvert år på jakt siden ulvebestanden i Hedmark tok seg opp. 

(Dagbladet): Sauebønder, jegere, skogeiere og bygdefolk har rast mot regjeringens vedtak om å ikke skyte ulv i ulvesona i Hedmark.

Midt i konflikten står stortingsrepresentant Gunnar A. Gundersen (H), som har talt egen regjering midt i mot og blitt en av landets fremste ulvemotstandere de siste månedene.

Han er ikke bare politisk engasjert.

Ulven tar nemlig mye elg i Hedmark, noe som rammer Gundersens økonomi privat.

Taper stort

Stortingspolitikeren eier nemlig en 30 000 dekar stor skogeiendom med ti utleiehytter og salg av jaktkort, og siden starten av 2000-tallet har elgkvotene i området blitt mer enn halvert. Han anslår at det årlige overskuddet fra jaktgeskjeften er redusert med rundt 60 prosent, og at han årlig taper rundt 150 000 kroner på redusert jakt.

- Når det er sånn over hele området, sier det seg selv at det er snakk om betydelige verdier, som kunne gitt grunnlag for ikke-subsidierte arbeidsplasser i distrikts-Norge. Jaktopplevelser er et kjempepotensial for næringsutvikling i distrikts-Norge, og når dyrene du jakter blir borte og du ikke lenger kan jakte med hund, er det en stor begrensning på næringsinteressene, sier Gundersen.

- Enkelte reagerer på at du fronter saken når du har så sterke økonomiske interesser selv?

- Jeg synes det er nesten utrolig. Jeg har aldri lagt skjul på at jeg driver med jakt innenfor ulvesona. Jeg stilte til og med opp i VG med bilde av meg i jaktutstyr, hvor det kom fram at jeg kom fra jakt på eget terreng. Jeg har aldri sagt noe uten at det er vedtatt på Hedmark Høyre sine resolusjoner. Hvis man skal bruke denne typen argumenter mot folk, betyr det at ingen som er berørt av ting kan få snakke sin sak, sier han.

- Bred motstand

Politikeren advarer politikerne mot å tro at det bare er en gjeng jegere og grunneiere som er kritisk til ulvevedtaket regjeringen har gjort.

Han understreker at han også snakker på vegne av skremte småbarnsforeldre og trøtte sauebønder.

- Hvis man tror at dette bare er fundert i noen få grupper, feilbedømmer man situasjonen. Jaktinteresser er en del av motstanden, men det viktige nå er at vi ser en bred folkereisning fra folk som ikke lenger vil ha det slik, sier han.

Fagleder Arnodd Håpnes i Naturvernforbundet mener å se en endring i argumentene som brukes fra norske ulvemotstandere.

- Elg er en trussel

Før, mener Håpnes, ropte Gundersen opp om beitenæringa i Hedmark og om at den norske ulven ikke var Norges ansvar.

Nå er det ikke beitenæringa, men argumenter om reduserte elgkvoter og frykt i befolkningen som går igjen, mener han.

- Det er allerede så mye elg at den utgjør en trussel mot biologisk mangfold, så ulven gjør faktisk en nytte med å redusere elgtrykket noen plasser. Så er det så klart noen jaktrettigheter som reduseres litt, men det er et merkelig regnestykke, for man må spørre seg: Hva er det redusert ut fra?, sier Håpnes, og påpeker at elgbestanden i Norge er blitt mangedoblet de siste 40 årene.

- Midt på 1990-tallet skjøt man færre elg i Hedmark enn i dag, etter en ekstremt høy avskyting midt på 1980-tallet. Samtidig har skogeiere i Hedmark estimert et årlig tap på 60-70 millioner kroner på grunn av skogskader fra en kunstig høy elgbestand, nesten like mye som førstehåndsverdien av alt elgkjøttet. Ulven er derfor naturlig og bra for elgen og Hedmarkskogene, sier han.

Han setter også spørsmålstegn ved Gundersens argumentasjon i ulvesaken.

- Det at han har interesser i saken og fronter det så hardt, har han lov til. Det er imidlertid interessant å registrerere at det nå plutselig er elgen, mens det før var andre ting, som beitebruk. Da må man spørre seg: Har det vært mange vikarierende argumenter før?, sier Håpnes.

Ny demonstrasjon

Gundersen i Høyre synes ikke Håpnes treffer med kritikken.

- Håpnes argumenterer mot sauenæringen, ikke mot meg. Jeg har hele tiden, helt fra 2003, argumentert med at ulv er et spørsmål om respekt for enkeltmenneskers livskvalitet, lokalsamfunns rett til trygghet og eiendomsrett. Jeg har ikke endret ett argument. At samfunnet rundt meg begynner å forstå at argumentasjonen er langt bredere, tilskriver jeg at samfunnets politikk har lyktes med å fortrenge sauen i mine områder og at det blir synlig at dette berører langt mer enn bare beite, sier han.

Det er knappe to uker siden klima- og miljøminister Vidar Helgesen (H) presenterte sin liste med ti tiltak for å løse ulvefloka. Ingenting tyder på at han har klart å roe gemyttene.

I starten av januar samlet flere hundre mennesker seg til protest i Oslos gater. Mandag er det klart for en ny demonstrasjon.

Der står frontene, og det er lite som tyder på noen løsning i spørsmålet.

- Det dramatiske nå er at vi blir bestemt å være et reservat. Det handler ikke om hvorvidt vi skal skyte ulv, men om vi i det hele tatt skal forvalte den, sier Gundersen.