GIR RÅD: Grete Brochmann er leder av Brochmann-utvalget.  Foto: Jørn H Moen / Dagbladet
GIR RÅD: Grete Brochmann er leder av Brochmann-utvalget.  Foto: Jørn H Moen / DagbladetVis mer

Brochmann II-utvalget:

Hun er kvinnen som gir politikerne råd om norsk innvandringspolitikk. Denne gangen håper hun de lytter

Grete Brochmann mener norske politikere må handle med en gang hvis de skal hindre at dårlig integrering truer velferdsstaten. 

(Dagbladet): Da 30 000 asylsøkere strømmet over grensa i fjor og slitne flyktninger sov i parkeringskjellere i Oslo, fikk UIO-professor Grete Brochmann et oppdrag fra innvandringsminister Sylvi Listhaug (Frp).

I forrige uke overleverte hun sin andre ekspertutredning til politikerne.

Her prøver hun og de andre ekspertene i Brochmann II-utvalget å svare på hvordan velferdsstaten påvirkes av høy innvandring.

- Hva er det viktigste poenget i utredningen?

- Hovedgrepet vårt er å satse mer på kompetanseoppbygging og påbygging for å styrke yrkesrettingen. Utenforskap er uheldig for den enkelte og skaper belastninger på velferdsstaten, og kan på sikt også tvinge fram endringer i velferdsordningene. Utdanning og arbeid er også de viktigste faktorene for å opprettholde tillitsnivået i det norske samfunnet.

- Hva er kjernen i deres budskap til politikerne?

- At det må satses nå. Antallet som kom i 2015 var rekordhøyt, men 2016 har gitt myndighetene et pusterom. Dette må utnyttes til tung og systematisk satsing, der man også skaffer seg kunnskap om hva som faktisk virker. 2015-kullet kan brukes til pilot-prosjekter som følges tett og som man så kan evaluere effekten av.

- Overordnet: Hva er problemet med integreringspolitikken i Norge?

- Ikke alt som har vært gjort, har vært feil. Det har kommet flere positive satsinger, som for eksempel introduksjonsordningen. Og det har generelt blitt mye mer konsentrasjon om aktivisering, som også er bra. Men det har vært for lite systematikk, for lite differensiering av ordningene etter medbrakte kvalifikasjoner, og det har vært for lite satsing på kombinerte løp, der språkopplæring, kvalifisering og arbeidspraksis sees i sammenheng.

- Hvor går smertegrensa hvor innvandringen skader velferdssamfunnet vårt?

- Den kan vi ikke sette, for det er et bevegelig mål. Er økonomien veldig sterk og ting går så det suser, har man ressurser til å ta i mot flere. Det kommer an på absorbsjonskapasiteten i samfunnet, som både handler om arbeidslivet, velferdsstaten og om tillitsnivået i samfunnet, sier hun.

Når Frps politikere snakker om innvandringen som en trussel for velferdsstaten, er det UIO-professorens ekspertråd de lener seg på.

Det overordnede problemet er at flyktninger ikke kommer raskt nok i arbeid. Faktisk viser statistikk fra 2015 at bare omtrent halvparten av de voksne flyktningene som bor i Norge, var i jobb.

- Kan man i det hele tatt få til samme sysselsettingsgrad blant flyktninger som i resten av befolkningen?

- Det tror jeg, på kort og mellomlang sikt, er for optimistisk. Det handler både om det norske arbeidsmarkedet og at man, i alle fall hvis man skal beholde kvalifiseringsmønsteret man har i dag, har såpass mange med såpass lave kvalifikasjoner at det er lite sannsynlig, men vi har jo tro på at det kan gjøres en del for å få opp prosenten betydelig, sier hun.

Kjernen i utredningen er at innvandrere må komme seg fortere i jobb enn de gjør i dag.

NY UTREDNING: Innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (t.v) mottok onsdag utredning om konsekvenser av høy innvandring for norske velferdsordninger fra professor Grete Brochmann som har ledet arbeidet med utredningen. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix Vis mer

De må få enklere muligheter til å utdanne seg. Og alle kan ikke uten videre penses inn i samme system: De må deles opp i grupper etter hva slags utdanningsbakgrunn og arbeidslivserfaring de har fra hjemlandet, og tilbys yrkesrettede kvalifiseringstilbud. Utdanningen og opplæringen av flyktninger som kommer til landet, må effektiviseres.

Brochmann mener norske politikere må se mer på hva arbeidsmarkedet trenger når flyktninger skal få utdanning og opplæring i Norge.

- I forrige uke ble det sagt at det var stor mangel på bussjåfører og veldig mange menn i introduksjonsordningen vil gjerne ta sertifikatet! Helse- og omsorgssektoren kommer til å rope på arbeidskraft i årene som kommer. Og industrien mangler fagutdannede i flere bransjer. Dette handler veldig mye om matching og at man tenker mer målrettet om hva det er etterspørsel etter snarere enn først og fremst hva vedkommende vil selv. Man må ha en realistisk tilnærming til hva som er mulig, sier hun.

Foreslår lønnstilskudd

Utvalget lufter flere alternativer som skal kunne få flyktninger raskere i arbeid. Lønnstilskudd til arbeidsgivere som vil ansette flyktninger er ett. Større muligheter til å bygge på utenlandsk utdanning i Norge, er et annet.

Nå er det opp til politikerne å ta innspillene videre. Det håper hun de gjør. Hun er nemlig ikke veldig imponert over oppfølgingen av den første Brochmann-utredningen, som inneholder mange av de samme anbefalingene som denne.

- Jeg tror nok jeg vil si at oppfølgingen har vært relativt svak, men samtidig har budskapet fra 2011 gått inn, og hovedgrepene er forsøkt iverksatt på noen områder, men det må mye mer systematikk og trøkk til, tiltakskjeden må være mer sammenhengende, man må begynne tidligere, det må være kombinerte løp, og det må gjøres mer med introduksjonsordningen. Nå er vi mer konkret på det med utdanning og kvalifisering og koblingen mellom utdanning og arbeidsliv, sier hun. -

- Hvordan er det for en fagperson å se på den politiske debatten om innvandring?

- Jeg forsøker selv så langt jeg klarer å ha en saklig og minst mulig følelsesladet tilnærming. Saklige forskere trengs sterkt i dette feltet, som ellers er preget av aktivisme og kynisme. Jeg mistrives selv når diskusjonene handler om det gode mot det onde.. Men det er eksistensielt vanskelige spørsmål som reises rundt flyktninger, og andre som diskuterer i offentligheten, har andre roller enn oss forskere. Slik må det være.

Da hun leverte sin første ekspertutredning om norsk innvandring for fem år siden, skapte den intens debatt.

- Veldig mange mente det var feil å i det hele tatt snakke om sammenhengen mellom innvandring og velferdsstatens bærekraft. Det var ikke noe man skulle gjøre, fordi det virket stigmatiserende. Jeg syntes også det var vanskelig på mange måter, men da jeg fikk forespørselen første gang tenkte jeg at dette er et felt hvor folk mener så mye forskjellig uansett. Da er det bedre å få et best mulig kunnskapsgrunnlag som flest mulig stoler på som utgangspunkt for den offentlige diskusjonen.

- Hvor oppsiktsvekkende er det i dag å si at høy innvandring kan true velferdsstaten vår?

- Forholdet mellom innvandringens omfang og sammensetning og velferdsstatens bærekraft har ligget i bånn for norsk innvandringspolitikk helt siden myndighetene innførte innvandringstoppen på 70-tallet, men det har ikke vært formulert så tydelig, og politikere har hatt en tendens til å skygge unna den diskusjonen. Nå er den mye mer på bordet.

- Særlig etter regjeringsskiftet?

- Flyktningkrisen fikk denne spenningen virkelig opp i dagen, og på slutten av 2015 var det tverrpolitisk enighet om at man måtte gjøre noe drastisk. Jeg tror en rødgrønn regjering ville ha måttet gjøre det samme, så jeg tror ikke fargen på regjeringen hadde så mye å si for håndteringen da.

- Hvordan opplever du takhøyden i dag?

- På en Civita-frokost jeg var på etter leveringen i forrige uke, sa en dansk professor at "dere i Norge må passe på at dere fortsetter å ha en offentlig diskusjon som unngår de to fallgruvene som Danmark og Sverige har havnet i, nemlig en altfor brutal debatt som i Danmark eller en unnvikende debatt som i Sverige». Han mente å ha sett, og jeg er enig med ham, at Norge er et sted midt i mellom, og det er tross alt et bedre sted å være.

- Er det reell grunn til å bekymre seg for at innvandring skal ødelegge velferdssamfunnet vårt?

- Man skal ikke tegne et altfor svart bilde for det er tross alt over halvparten av flyktningruppen i jobb, på tross av lave kvalifikasjoner fra hjemlandet, og det er også etterspørsel etter folk med lave kvalifikasjoner i Norge, sier hun.

- Du har sagt at det er grunn til en forsiktig optimisme for norsk integrering på sikt?

- Noe endelig svar har vi ikke, men det som finnes om forskning, gir grunn til en viss optimisme. Barn av innvandrere har betydelig sosial mobilitet, og etterkommeres sosiale oppdrift er vesentlig høyere enn i tilsvarende grupper i befolkningen for øvrig. Den mørke skyen i horisonten er hvis det produseres ulikhet i et tempo de sentrale institusjonene ikke klarer å motvirke, sier UIO-professoren.

- Du setter premissene for en viktig debatt. Skremmer det deg?

- Nå skal jeg ikke overvurdere min rolle, men det føles jo som et ansvar å ta på seg en slik jobb som jeg og de andre i utvalget har gjort. Samtidig er det også veldig meningsfullt. Det å få brukt det jeg kan i en så viktig sammenheng gir stor mening.

HÅPER POLITIKERNE LYTTER: Grete Brochmann. Foto: Jørn H Moen / Dagbladet Vis mer