PASSER PÅ PENGESEKKEN: Aps finanspolitiske talsperson, Marianne Marthinsen, er "landsmøtets finansminister" og passer på at landsmøtet ikke i sum bruker for mye penger.- Programmet skal være gjennomførbart og finansiert, sier Marthinsen. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix
PASSER PÅ PENGESEKKEN: Aps finanspolitiske talsperson, Marianne Marthinsen, er "landsmøtets finansminister" og passer på at landsmøtet ikke i sum bruker for mye penger.- Programmet skal være gjennomførbart og finansiert, sier Marthinsen. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpixVis mer

Aps landsmøte

Hun passer på Ap-regningen:
- Må forberede oss på oppvask og trangere tider etter Siv og Erna 

- Det siste vi trenger er en ekstra skatteregning som setter arbeidsplasser i fare, advarer Siv Jensen.

(Dagbladet): Det programmet Ap-landsmøtet vedtar i helga, skal kunne settes ut i live når partiet får regjeringsmakt. Derfor følger partiets finanspolitikere vedtaksprosessen med falkeblikk og kalkulator. Aps «finansminister» Marianne Martinsen passer på at landsmøtet ikke gjør for kostbare vedtak.

- Knallharde prioriteringer

I sin landsmøtetale gjorde Ap-leder Jonas Gahr Støre det klart at partiet må gjøre tøffe prioriteringer mellom gode formål.

KNALLHARDE PRIORITERINGER:  Ap-leder Jonas Gahr Støre gjorde det i sin landsmøtetale klart at det ikke blir penger til alt det gode partiet vil. - Vi må prioritere knallhardt, sa han. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet Vis mer

- Når vi vil mye, har mye ugjort, så må vi erkjenne at jobben som venter, blir svært tøff, for oss og for landet vårt. Vi må prioritere knallhardt. Frp og Høyre sa de skulle legge om pengebruken. Istedet la de bare pengebruken. De som kommer etter - vi som kommer etter - må ta oppvasken, sa Støre.

På landsmøtet i Folkets Hus for to år siden var det ingen fra Aps finansfraksjon i redaksjonskomiteene på landsmøtet. Garvede finanspolitikere i Ap tilstede på landsmøtet ristet på hodet, og konstaterte at taksameteret gikk. Noen mente det var litt for mye «hjemme-alene-fest».

Reformer til milliarder

Denne gangen skal hvert vedtak følges med kalkulator. For det første har sentralstyret i innstilling til en rekke innsendte forslag anslått prisen. Et krav mange har sendt inn, er obligatorisk og gratis barnehageplass for femåringer. Det vil koste to milliarder, påpeker sentralstyret.

Og i redaksjonskomiteen som skal sy sammen forslagene til kompromisser som kan samle, sitter Aps finanspolitiske talskvinne og en aktuell kandidat til å bli finansminister, Marianne Marthinsen.

«Landsmøtets finansminister»

- Din jobb er vel å passe på at landsmøtet ikke gjør vedtak som koster for mye?

- Noen må gjøre den jobben også, sier Marthinsen.

Hun medgir at hun har jobben som «landsmøtets finansminister». Hun mener landsmøtet for to år siden også landet på et program som var gjennomførbart.

- Men vi befinner oss i et økonomisk landskap nå som kommer til å bli tøffere enn det har vært hittil. Vi har et oljefond som antakelig nådd toppen. Så vi kan ikke basere oss på at veksten i oljepengebruk skal være samme i år som de senere årene. Nå har den jo vært formidabelt høy under sittende regjering. Og det de gjør i perspektivmeldinga og i nasjonalbudsjettet er jo å varsle bråstopp.

- Hvis vi skal forholde oss til det handlingsregelen faktisk sier, om at ikke at spise opp fondet, men bare bruke av avkastningen, betyr det at veksten i bruk av oljepenger må kraftig ned, fortsetter Marthinsen.

Lav vekst

Og så er det lav vekst i norsk økonomi, som i nesten hele vesten, sier Marthinsen.

- Vi har ambisjoner om å starte mer aktivitet og sysselsetting, men vi må forholde oss til at anslagene for norsk økonomi ser ganske labre ut framover. Tidligere, når Ap har sittet i regjering, har skatteinntektene økt hvert år som følge av at størrelsen på økonomien har vokst. Det kommer den ikke til å gjøre i samme grad framover.

- Og når vi legger det sammen med at vi får en eldre befolkning og at pensjonskostnadene øker, da får du et totalbilde som krever at politikere prioriterer og lager rom for de viktigste satsingene, sier Marthinsen.

Hun anklager regjeringen for å hentet ut penger fra oljefondet i stedet for å prioritere.

- Det er blitt en kjent historie at Høyre i regjering øker underskuddene og overlater oppryddinga til de som kommer etter. Men nå har det nådd et nivå i denne stortingsperioden vi ikke har sett før. Siv Jensen har sittet i finansdepartementet og fått lov til å ha gasspedalen på. Det har gjort at de skattekuttene de gikk til valg på, og har gjennomført, ikke har vært finansiert gjennom prioriteringer, men gjennom å hente penger i oljefondet av barn og barnebarns sparepenger. Og det er ikke bærekraftig, sier Marthinsen.

- Hvilke forslag koster mest?

- Det er mange forslag som koster mye, som økt satsing på forsvar, barnehager, transport, men det er ikke verre enn at det er håndterbart. Vi vil ende opp med et program som lar seg gjennomføre og som kan finansieres, sier Marthinsen.

Tar fra de som har mest

Hun støtter forslaget til skattenivået som sentralstyret har lagt fram.

- Det legges opp til inntil å ta tilbake 15 milliarder av skattekuttene. Jeg mener det er riktig. Da henter vi inn igjen de skattekuttene som er gjort i toppen av inntekts- og formuesfordelingen. Det er helt rimelig at det er de som har sterkest evne til å bidra, som skal gjøre det når skal gjøre store løft som lærertetthet og eldreomsorg.

- Men så ligger det også små, men likevel viktige lettelser i inntektene til vanlige folk der. Og i den tiden vi står i nå, hvor mange norske lønnsmottakere har opplevd at reallønna deres har gått ned, mener jeg det er feil at folk med vanlige inntekter skal få økt skatt, sier Marthinsen.

- Rom for velferdsløft

- Forslaget som er lagt fram, vi skaper rom for viktige satsinger, men den største forskjellen på oss og det andre regjeringsalternativet, er jo at vi sier nei til skattekutt. De går til valg på at de fortsatt skal kutte, og hvis de fortsatt skal kutte i samme størrelsesorden som nå, 25 milliarder, da er vi oppe i en differanse på 40 milliarder. Det betyr jo et helt annet rom for å gjøre velferdsløft. De har ikke penger til det, det har vi, sier Marthinsen.

Siv: - Nå må Ap bestemme seg

- Nå må Ap bestemme seg. Først har de brukt mye tid på å kritisere oss for å bruke for lite penger for å bekjempe ledighet, for så for å bruke for mye oljepenger for å bekjempe ledighet.

HVOR VIL AP KUTTE? Finansminister og Frp-leder Siv Jensen mener Ap må gi velgerne beskjed om hvor de vil kutte hvis de mener regjeringen bruker for mye penger. - Eller skal Ap øke skattene langt utover de 15 milliardene som allerede er lovet, spør Jensen. Vis mer

Regjeringen har økt pengebruken for å bygge landet, og vi bruker over 100 milliarder mer enn i 2013 på utdanning, helse, politi, samferdsel, forsvar og kommuneøkonomi. Hvis Ap mener det er for mye, må de forklare velgerne hvor de skal kutte, eller skal Ap øke skattene langt utover de 15 milliardene som allerede er lovet?

- Inntrykket fra landsmøtet så langt tyder på at Ap både vil kutte i velferd og øke skattene for å fylle opp oljefondet. Det snakkes om en ny arveavgift, enda mer skatt, flere avgifter, i tillegg til at Ap vil stoppe en rekke tiltak som vil gjøre Norge dyrere, gi mindre valgfrihet, lengre køer og mindre trygghet for folk, sier Jensen.

- Ap vil doble soningskøene

- Ved for eksempel å stoppe fritt behandlingsvalg vil Ap frata tusenvis av pasienter valgfriheten, og de risikerer å øke sykehuskøene. Nedleggelse av fengselet i Nederland vil bety at en dobling av soningskøene allerede det første året. AP vil også legge ned Veiselskapet Nye Veier kan spare skattebetalerne for 30 milliarder kroner fordi bygger veiene raskere og planlegger helhetlig, framfor stykkevis og delt. Det er ikke rart Ap må ty til økte skatter og avgifter når partiet går til valg på bygge veier dyrere og tregere.

- Jeg er stolt over at Fremskrittspartiet i regjering har vist handlekraft og bruker mer penger for å bygge landet i en krevende tid.

- Ap vingler

- Optimismen er tilbake i norsk økonomi, men Ap forsetter å vingle mellom for mye, for sent og for lite. Norge trenger flere jobber som bidrar til statsbudsjettet, ikke flere jobber som lever av statsbudsjettet. Det siste vi trenger når norsk økonomi ser tegn til bedring er at vanlige folk og norske bedrifter får en ekstra skatteregning som setter arbeidsplasser i fare, sier Jensen.