7 000 000 000: Ifølge FN blir verdensborger nr 7 milliarder født imorgen. Dette er en del av en gruppe på vel fem tusen som poserer for den verdensberømte kunsfotografen Spencer Tunick i New York. Tidligere FN-topp, nå europadirektør for menneskerettighetsorganisasjonen Human Rights Watch sier til Dagbladet at det er viktig at verdenssamfunnet følger nøye med på denne voldsomme befolkningsveksten vi har sett de siste femti årene.  Foto: Greg Wood / AFP / Scanpix
7 000 000 000: Ifølge FN blir verdensborger nr 7 milliarder født imorgen. Dette er en del av en gruppe på vel fem tusen som poserer for den verdensberømte kunsfotografen Spencer Tunick i New York. Tidligere FN-topp, nå europadirektør for menneskerettighetsorganisasjonen Human Rights Watch sier til Dagbladet at det er viktig at verdenssamfunnet følger nøye med på denne voldsomme befolkningsveksten vi har sett de siste femti årene. Foto: Greg Wood / AFP / ScanpixVis mer

I dag blir vi 7 000 000 000 på jorda

I 1959 var vi tre milliarder, i 1987 var vi fem. Hva hender om utviklingen fortsetter?

MAPUTO/OSLO (Dagbladet): I 1998 var vi seks milliarder mennesker på jorda. 13 år senere passerer vi syv. Ifølge FNs prognoser kommer verdensborger nummer 7 000 000 000 til verden mandag. Hva er konsekvensene om jordas befolkning fortsetter å stige?

- Noen sier at planeten vår er overfyllt. Jeg sier at vi er sju milliarder sterke, framholdt FNs generalsekretær Ban Ki-moon nylig.

Du kan følge FNs mennesketeller her.

Tidligere FN-topp, nå Europadirektør for menneskerettsorganisasjonen Human Rights Watch, Jan Egeland sier til Dagbladet at det er viktig at verdenssamfunnet tar den voldsomme befolkningsveksten på alvor.

SKAL FØDE: Issaura Tembe (22) kan teoretisk sett bære på menneske nr. 7 milliarder i magen. Hun håper uansett at det blir en jente. Foto: Torbjørn Selander / Dagbladet Vis mer

-  Da jeg ble født var det under tre milliarder mennesker på jorda. Om jeg får en normal levealder, vil verdens befolkning ha tredoblet seg iløpet av min levetid. En tilsvarende økning har aldr før skjedd, og det vil aldri skje igjen, sier Egeland.

Den priviligerte generasjonen Han mener problemet er at veksten skjer alt for raskt. Noen land blir klart overbefolket og vi ser stadig fremveksten av megabyer med opp til 30 millioner innbyggere.

- Det gjør at selv om jorda matmessig vil kunne klare en større befolkning enn i dag, så skaper vi enorm sårbarhet og belastning mange steder, samtidig som klimaendringene gjør mange regioner mye farligere. Norge er det positive annerledeslandet i denne sammenheng. Vi har en sunn befolkningsvekst, i motsetning til land som fortsatt har en veldig høy fødselsrate.

- Et barn som fødes i Norge i idag tilhører mest sannsynlig den mest privilgerte generasjonen noensinne. Norge er og vil bli et fantastisk land å vokse opp i, gitt den levestandarden og befolkningsutviklingen vi er så heldige å ha. Blir man derimot født i Mosambik er usikkerheten og sårbarheten dominerende, selv om et flertall av afrikas land har hatt en positiv utvikling i en årrekke, sier Egeland.

Skal føde Én time tok det for den høygravide Issaura Tembe (22) å gå hjemmefra til klinikken i Matola, en forstad til Mosambiks hovedstad Maputo. Men Issaura har gjort det før. Da hun fødte sønnen Jerry for snart tre år siden gikk hun samme grusveg med store smerter, noen timer senere var fødselen igang. Denne gangen tar den rutinerte gynekologen Salva Comiche imot, hun litt er bekymret, magen og fosteret burde vært større. Er det slik at det er for lite mat hjemme på bordet hos Issaura?

- Jeg er ikke urolig,  Jerry var også  liten, han veide bare  2,8 kilo, sier den Issaura rolig. Doktor Comiche lytter på magen med ett gammeldags instrument. Etterpå settes det elektroder på Isauras mage; for førsta gang får hun høre hjertelyden der inne i magen. Rent teoretisk kan det være menneske nummer 7 000 000 000 der inne. FNs befolkningsavdelning (UNFPA) har nemlig regnet ut at akkurat i morgen blir vi sju milliarder på planeten jorden, og akkurat da kan Issaura føde.

JAN EGELAND: Har vært FNs visegeneralsekretær for humanitære spørsmål og koordinator for nødhjelp (OCHA), nå er han europasjef i menneskerettighetsorganisasjonen Human Rights Watch. Mens han var leder av OCHA utropte Time Magazine ham til en av 100 «som har formet vår verden». Foto: Kristine Nyborg/Dagbladet Vis mer

I 1959 var vi 3 milliarder, og 1987 var vi fem. Hva hender om utviklingen fortsetter?  Tatt utviklingen de siste årene i betraktning, er det sannsynlig at vi opplever en reduksjon i verdens befolkningstall. Det sier professor i internasjonal helse ved karolinska Institutet i Stockholm, Hans Rosling til Dagbladet.

- Det er faktisk sånn at takten i befolkningsveksten avtar.  I 1970 fødte kvinner i verden gjennomsnittlig fem barn. Idag er gjennomsnittet 2,5 barn. Antall fødte per år sluttet å øke i 1990. Siden toppen fødes det gjennomsnittlig 135 millioner barn per år.

Rosling ble i 2009 kåret til en av verdens 100 fremste globale tenkere av magasinet Foreign Policy Magazine. Han forteller at stigningen i folketallet kommer til å holde seg ganske jevnt de neste femti årene. Vi kommer til å være som flest rundt 2050-2075, med mellom 9 og 10 milliarder. Så kommer jordens befolkning antageligvis å minske, om vi har fått slutt på den dype fattigdommen for de fattigste, forteller han.

Vil ha færre barn Issaura  har gått seks år på skolen, men vet ikke hvor mange som bor i Mosambik. Hun vet heller ikke hva en million eller en milliard er. Men en ting vet hun med sikkerhet. Hun håper hun får en jente. Issaura er et godt demografisk eksempel. Isauras mor fikk ti barn, som stadig flere i hennes egen generasjon, ønsker ikke Issaura så mange.

- Jeg håper jeg får tre barn, også håper jeg å kunne gå tilbake til arbeidet igjen, etter at jeg har født. Nå lever vi på min manns lønn, han jobber i anleggsbransjen, forteller den vordende mora.

PÅ VEG: Issaura Tembe(22) på vei til fødestua i Matola utenfor Mosambiks hovedstad Maputo. Teoretisk sett kan hun ha barn nummer 7 000 000 000 i magen. Foto: Torbjørn Selander / Dagbladet Vis mer

Tre barn per kvinne, vil si det samme som gjennomsnittet for kvinner i Norge for rundt hundre år siden.

- Om 35 år kommer det til å fødes bare to barn per kvinne i Mosambik, forteller Rosling. Han nevner et titalls faktorer som er avgjørende for å stabilisere befolkningsveksten i fattige land: Slutt på fattigdom, utdanning, barnehelse, familieplanlegging og økonomisk vekst. Han forteller at fødselsraten i land som er i krig eller konflikt, som Afghanistan og Kongo, øker mest, mens den faller raskest i de rike landene. I Hong Kong fødes det for eksempel nå bare ett barn per kvinne. Her velger 1 av fem kvinner å ikke gifte seg eller å få barn.

Om trenden, med en negativ befolkningsvekst, som vi ser i land som Russland, Japan og mange EU-land sprer seg raskt, vil vi etter 2070 få en altfor gammel verdensbefolkning med for få unge og produktive, mener Jan Egeland.

- Selv om verdens folketall har doblet seg de siste femti åra, har et flertall av menneskene fått klart bedre levevilkår. Men denne økonomiske veksten er altfor ujevnt fordelt. I Norge er vi idag hundre ganger rikere enn de er i Niger, Haiti, Afghanistan eller mali. En slik ekstrem ubalanse kan vi ikke ha i verden, uten at det medfører ukontrollerte folkevandringer. For mange opplever total håpløshet, det nye i vår tid er ikke bare de ekstreme forskjellene, men også at den fattige delen av verden vet hvor godt vi har det. Og da vil de ikke slå seg til ro med sin håpløshet, sier Egeland.

Hans Rosling: Er professor innen internasjonal helse, ansatt ved Karolinska institutet i Stockholm. Han er kjent som en av initiativtakerne til den svenske avdelingen av Leger uten grenser, for sitt arbeid med nettsiden Gapminder og ikke minst for sine pedagogiske foredrag om global helseproblematikk. Foto: Torbjørn Selander / Dagbladet Vis mer

- Derfor er en bedre fordelt og samtidig bærekraftig økonomisk vekst, vår generasjons størst utfordring. Regnestykket går ikke opp dersom alle skal forbruke jordas ressurser slik vi, de to milliarder rikeste gjør det i dag, sier Egeland

Mange kvinner her vil ikke ha mange barn, men mennene deres presser på. Å ha mange barn er et tegn på mannlighet, forklarer doktor Comiche ved fødeklinikken i Maputo.

- Men dette gjelder menn som ikke har veldig mye utdannelse, forteller hun.

Om det er i denne fødeklinikken barn nummer 7 000 000 000 blir født mandag vet ikke FN. Det vet ikke doktor Comiche eller Issaura. Issaura vet heller ikke om mannen hennes egentlig ønsker seg flere enn tre barn. Men en ting er ganske sikkert. Når Issauras baby blir fjorten år - da er vi 8 milliarder mennesker på jorden.