FORSVINNER:  Bildet viser hvordan inngrepsfri natur har forsvinnet i Norge fra 1900 til 2003. 
FORSVINNER:  Bildet viser hvordan inngrepsfri natur har forsvinnet i Norge fra 1900 til 2003. Vis mer

Slik har norsk villmark forsvunnet de siste 100 åra:

- I Sør-Norge er nesten all villmark helt borte

Nesten 2500 kvadratkilometer inngrepsfri natur gikk tapt i norsk natur i perioden 1998-2012. 

(Dagbladet): Siden 90-tallet har verdens villmark blitt redusert med ti prosent, ifølge en ny studie.

Og i Norge er ikke situasjonen noe bedre, mener biolog og generalsekretær Christian Steel i Sabima.

BEKYMRET: Biolog Christian Steel i Sabima. Foto: Sabima Vis mer

- Vi ser en lignende trend i Norge. Det finnes statistikk for villmarkspreget natur helt tilbake til 1900, og at det har skjedd mye på denne tida er ikke så overraskende. Verre er det at tapet vedvarer de siste 20 åra, og det ser også ut til å øke, sier Steel til Dagbladet.

I perioden 1998-2012 gikk nesten 2500 kvadratkilometer inngrepsfri natur tapt i norsk natur, ifølge Steel - og ifølge Miljødirektoratet forsvant i underkant av 900 kvadratkilometer i perioden 2008-2012.

Truer arter

Hardest rammet er Sør Norge, forteller Steel.

- I Sør-Norge er nesten all villmark nå forsvunnet. Det er veier og kraftutbygginger overalt, og alle slike inngrep gjør noe med hvordan naturen fungerer og dyr kan vandre uforstyrret og være i fred, sier han.

Biologen forteller at ifølge den norske rødlista, som viser risikoen for at arter i norsk natur skal dø ut, er ni av ti arter truet av arealendringer.

Et eksempel på dyr som trenger villmark er villreinen.

- Villrein er avhengig av store områder å vandre på. Jerv i fjellområdene er et annet eksempel på dyr som rammet av menneskelig inngripen i naturen, sier Steel.

I tillegg rammes insekter, sopp og planter av at gammelskogen blir borte, forteller han videre.

TRENGER VILLMARK: Villreinen er avhengig av store områder å vandre på.  Vis mer

- Arealnøytrale

- Utviklingen bekymrer meg, særlig fordi det virker som at regjeringa ikke tar dette nok på alvor, sier han og tilføyer at på samme måte som vi skal bli karbonnøytrale innen 2050 må vi nå også bli arealnøytrale.

- Skal vi bli arealnøytrale må vi ha netto null tap av natur ved å gjenbruke og fortette allerede utbygde arealer fremfor å bygge ut mer natur. Dersom det må gjøres naturinngrep må man restaurere betydelig større areal av tilsvarende naturtype for å sikre at det ikke blir netto tap av natur, sier han og fortsetter:

- Når vi mister natur, mister vi grunnlaget for matproduksjon, beskyttelse mot ekstremvær, for ikke å snakke om oppskriftene på morgendagens medisiner og teknologi, som kan ligge gjemt i arter som avhenger av villmarkspreget natur.

- Kan ikke gjenskapes

I studien som viser reduksjon av villmark på verdensbasis, advares det om tap områder som er helt avgjørende for en rekke økosystemer. Tapet av villmarksområder er særlig alvorlig i Amazonas og det sentrale Afrika.

- Vi kan ikke gjenskape eller kompensere for tapt villmark. Når den er forsvunnet er den forsvunnet, sier hovedforfatteren av studien, James Watson, til nyhetsbyrået AFP.

Studien er publisert i tidsskriftet CurrentBiology.