MÅ FÅ KOMMET SEG INN I ARBEIDSLIVET:  Professor Grete Brochmann  avleverte onsdag en ny utredning om konsekvenser av høy innvandring for norske velferdsordninger.
Foto: Gorm Kallestad , NTB Scanpix.
MÅ FÅ KOMMET SEG INN I ARBEIDSLIVET:  Professor Grete Brochmann  avleverte onsdag en ny utredning om konsekvenser av høy innvandring for norske velferdsordninger. Foto: Gorm Kallestad , NTB Scanpix.Vis mer

Innvandring:  Velferdsstaten truet uten jobb til flere - med lønnstilskudd fra staten

Ny Brochmann-rapport seks år etter: - Myndighetene sjekker ikke om gamle tiltak virker.

Det må settes tydeligere politiske forventninger til hva som forventes av innvandrere i Norge, mener professor Grete Brochmann.

Hun har ledet det såkalte Brochmann 2-utvalget som har sett på langsiktige konsekvenser av høy innvandring for norske velferdsordninger. Utvalget har særlig sett på innvandring av flyktninger.

Innvandring kan utfordre den tverrpolitiske oppslutningen om velferdsstatens grunnstruktur, konkluderer rapporten, som ble lagt fram onsdag.

Her kan du lese hele rapporten.

Brochmann mener det er en risiko for at velferdsstatens legitimitet kan komme under press om man ikke lykkes med integreringen. Dessuten kan viljen til å støtte opp om solidariske løsninger svekkes.

- Større deler av majoritetsbefolkningen kan etter hvert ønske å reservere full tilgang til velferdsgodene for de norskfødte, eller foretrekke private løsninger, sier hun.

-Dårlig evaluert

Svaret på utfordringene ligger i arbeidslinjen. Det var også beskjeden fra utvalget som Brochmann ledet for seks år siden om samme tema.

Hun er kritisk til at myndighetene i altfor liten grad har sjekket om tiltakene som settes i gang, virker.

Det er helt avgjørende gjøre en bedre jobb i framtiden, mener Brochmann. Det gjelder også forslagene utvalget selv kommer med.

- Vi mener det er veldig alvorlig. Det sløses med midler hvis man ikke skaffer seg så god kunnskap som mulig, sier hun.

Utvalget har en rekke forslag til hvordan dagens ordning med kvalifisering, utdanning og yrkesrettede tiltak kan forbedres.

Flaskehalser skal bort, ordninger med lønnstilskudd bør benyttes i mye større grad og arbeidsgiversiden må mer på banen.


- Må komme nasjonale retningslinjer

Men det må også utformes tydeligere krav til innvandrere om hva som forventes av dem, mener Brochmann. Hun foreslår at det utarbeides nasjonale retningslinjer.

Det kan dreie seg om bruk av religiøse hodeplagg, regler for fritak fra undervisning eller for å be seg fri fra visse arbeidsoppgaver.

«Absorberingskapasitet» ble dagens ord. Det henspiller på hvordan det norske arbeidsmarkedet skal finne plass til innvandrere - mange med liten formell utdanning eller kompetanse.

Innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (Frp) mener det er den største utfordringen framover.

- Vi har et arbeidsmarked som krever utdanning, nesten uansett hva du skal gjøre. De som kommer som asylsøkere har i stor grad liten eller ingen utdanning. Det er en mismatch, sa Listhaug da hun mottok rapporten.

Sårbar velferdsmodell

I rapporten kommer det blant annet fram at mottaket av økonomisk sosialhjelp er høyt for personer med bakgrunn fra Asia og Afrika. Andelen som mottar sosialhjelp er lavere for de med lang botid, men fremdeles på et vesentlig høyere nivå enn for befolkningen for øvrig.

Analyser av mottak av ytelser blant flyktninger viser at det er en sterk økning i andelen mottakere av uføretrygd og andre helserelaterte ytelser, etter hvert som botiden i Norge øker.

- Den norske velferdsmodellen er både en ressurs og et problem når det gjelder integrasjon av innvandrere og deres etterkommere, sier utvalgsleder Grete Brochmann.

(NTB).