FORKLARER SEG: Eirik Jensen. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
FORKLARER SEG: Eirik Jensen. Foto: Lars Eivind Bones / DagbladetVis mer

Jensen om «GT 007»: - Vi har et ordtak i politiet: «De beste er ofte de verste»

Fortsetter sin frie forklaring.

(Dagbladet): Den korrupsjons- og narkotikatiltalte pensjonerte politilederen Eirik Jensen fortsetter sin frie forklaring i Oslo tingrett i dag.

I går forklarte Jensen seg blant annet om sitt liv som politimann, et flerårig topphemmlig politiprosjekt han har vært involvert i og om en SMS-utveksling med medtiltalte Gjermund Cappelen.

Må bryte sitt eget prinsipp

I dag forklarer han seg om forholdet til Cappelen.

- Cappelen har i åpningsavhør benektet at han har hatt noen informantrolle for politiet. Det samme har hans advokat. Denne forklaringen vil avdekke noe helt annet, sier Jensen i retten.

Han sier at han med må bryte med sitt prinsipp om å ikke snakke om informanter, men at han må gjøre det, fordi han opplever det som en nødrettssituasjon.

- Blant annet så vil jeg måtte si en del om virksomheten som kan være knyttet til Hells Angeles og deres illegale virksomheter og deres innsmuglingav hasj. Da vil det framkomme navn. Dette synes jeg er komplisert og jeg ønsker at retten da får et forvarsel. Jeg kommer ikke utenom det, sier Jensen.

Det kan bli lukkede dører i akkurat denne delen av forklaringen. Jensen fortsatte derfor med å fortelle mer om hvordan han i sin tid ble kjent med Cappelen.

- Mitt forhold til Cappelen har ikke vært noen hemmelighet. Han gikk under navnet «GT 007» da han ble registrert i forløperen til informantregisteret. Personer med et visst potensiale ble registrert der. Han ble lagt inn etter Flydropp-saken i 1993, sier Jensen.

Cappelen het tidligere Gjermund Thorud.

Slik startet det

Jensen forklarer at en sak der Cappelen ble pågrepet for narkotika utenfor Plaza Hotel i Oslo i 1993, startet deres samarbeid. Samarbeidet med Cappelen fortsatte etter at saken gikk for retten.

- Etter dette fikk vi signaler på at han ønsket å tilføre oss en del informasjon. Hans daværende advokat de Vibe syntes dette var et godt forslag, forteller Jensen.

- Gjermund hadde mange kontakter i miljøet, spesielt i Bærum og også i Oslo, fortsetter Eirik Jensen.

Han sier informantvirksomheten startet ved at personer fra «Nordlandsmafiaen» hadde kontaktet Cappelen.

- De ble sett på som uberegnelige og farlige, og hadde snappet opp at Cappelen hadde god kontakt med narkotikaleverandør i Nederland. De ville forsøke å innføre hundre kilo amfetamin til Norge. 


Cappelen var ikke interessert i det, og ble utsatt for enormt alvorlige trusler. Med CV-en disse folkene hadde, var nok dette ganske reelt. Cappelen var redd. Jeg tror han vurderte den gangen at han ikke klarte dette selv, og tok kontakt med politiet, sier Jensen i retten.

Cappelen har benektet at han var informant, men vedgått at han har gitt «noe informasjon» til Jensen ved enkelte anledninger.

Jensen sier politimesteren bestemte at Cappelen skulle få dekket sine utgifter i forbindelse med saken.

- Han fikk utbetalt cirka 70 000 kroner. Det er så vidt meg bekjent den største summen som er utbetalt (til en informant), sier den tidligere politilederen.

Han sier utbetalingen ble godkjent av tidligere kriminalsjef Truls Fyhn.

Rusproblemer

Jensen forteller videre om at Cappelen fikk rusproblemer på midten av 90-tallet, og at han ble kontaktet av faren hans, som spurte om han kunne hjelpe. Han sier han da dro hjem til Cappelen.

- Jeg traff en person som var uhyre ute og kjøre. Han trengte hjelp. Det har faktisk til tider vært mye av det vi har drevet med, sier han.

- Han var i perioder veldig god til å skjule det han slet med. Uansett hva Gjermund har sagt, og hva Spesialenheten tror, så er jeg en person som bryr meg om folk. Jeg har absolutt brydd meg om Cappelen som menneske, og har brukt mye tid på å få ham rehabilitert, sier han, og forteller at han forsøkte å skaffe Bærums-mannen en plass på en avrusningsklinikk.

Han sier han tror problemene skyldtes påkjenningene Cappelen pådro seg i forbindelse med Flydroppsaken, noe han også skrev om i boka «På innsiden».

Jensen forklarer at han forsøkte å få Cappelen behandlet for rusproblemer både i Norge, England og Spania. 

Han sier videre han fikk tillatelse av politiledelsen til å være Cappelens ledsager da han skulle behandles i Spania.

- Det var på den tiden (1995) vanlig i URO-patruljen å hjelpe rusavhengige på den måte, sier Jensen, og forteller at han fikk tillatelse til å gjøre det fra en av sine nærmeste sjefer.

- Vi tok også en beslutning om å ikke benytte oss av Cappelens tjenester lenger, på grunn av problemene han hadde. Jeg var usikker på om jeg kunne stole på ham, sier Jensen.

- Fra 1995 og oppover var det lang periode med stillestand mellom oss. Det virket som han hadde en god periode fra 1995 til 2000.

- De beste er ofte de verste

- I 2001 tok Cappelen på nytt kontakt. Han hadde kommet seg på beina igjen, og var klar for å fortsette samarbeidet med politiet. Han virket motivert for å bidra. Han opplevde det som meningsfylt, og han var glad for at jeg hadde hjulpet ham. Det han forklarte meg, var at han hadde startet import av klokker fra Sveits og Nederland, og at han hadde kontakter i kunstverden, og at han kjøpte og solgte kunst. Jeg stusset ikke så mye over det, men erfaringen etter perioden med rus, var at vi ikke ville bruke ham som operativ informant mer. Vi fryktet at han ikke ville tåle presset. Men han var verdifull. Han hadde både kontakter i Bærum, Oslo og i utlandet, sier Jensen.

Jensen sier han og lederne ble dermed enig om å bruke Cappelen som kilde framfor aktiv informant. Kilder kan bidra med historisk informasjon, men ikke bes om å utføre oppdrag eller oppsøke bestemte personer.

- Cappelen har levert store mengder informasjon. Hvor store mengder, hadde vært interessant å avdekke. Men det har vært mye. Stort sett har det vært om norske narkotikakrimnelle. Etter hvert handlet deg også om utenlandske kriminelle. Også informasjon om smuglerruter som ble benyttet i Europa, sier Jensen.

- Lurte du på hvor Cappelen hadde fått informasjonen fra? spør tingrettsdommern Kim Heger.

- Vi lurte på det. Han opplyste at han hadde bodd i Nederland og kjente mye folk der.

- Vi har et ordtak i politiet: De beste er ofte de verste. Du man ha en viss kriminell kompetanse for å meddele informasjon som kan brukes. Det er en kynisk virksomhet, hvor informasjon er viktig.

- Vi mottok mye informasjon. En del av det ble lagt inn i våre egne systemer, og vi opererte jo etter hvert med våre egne datasystemer. En del av informasjonen ble også distribuert til en del land vi hadde etablert samarbeidsavtaler med. Også tjenestemenn i andre land fikk tilgang på informasjonen Cappelen drev med. Jeg tror også Tollvesenet fikk en del av informasjonen, sa Jensen.

- Cappelen ble også en viktig informant for dansk politi. Han ble utlånt til avdeling 1 i København, for å avdekke hasjomsetning på Amagar i 2001-2002, hevder Jensen.

- Var redd

Jensen forteller at Cappelen på midten av 2000-tallet solgte en bolig han hadde arvet, og at han hadde begynt å investere aksjer.

- Han etablerte et selskap som skulle drive import av snus. Det hadde han god tro på, og jeg trodde faktisk på det jeg også. I denne perioden, 2006 og framover, så hadde vi også en del kontakt på det personlige plan. Det er det menneskelige aspektet også. Når man har hatt kontakt så lenge, blir man åpne mot hverandre. Men vi har aldri hatt noen sosial kontakt. Jeg har prøvd å bidra, sier han.

Jensen forteller at Cappelen ved en anledning i 2012 sa at han hadde havnet i gjeld til en «godt kjent pakistansk person», relatert til snusselskapet hans.

- Han spurte om hvor farlig informasjon vedkommende var. Jeg svarte på det, og han ble ikke beroliget. I 2013 var det flere møter. Et gjentakende tema var trusler om vold. Jeg har prøvd å rådgi ham om hvordan han skulle kunne komme ut av det. Han var skremt og utrygg, hevder Jensen.

En rekke kriminelle personer var knyttet til snusselskapet, som etter hvert gikk konkurs.

Jensen sa også at han ikke har sjekket noe om Cappelen i politiets registre. Jeg har gjort et eller to søk i Strasak (politiet straffesaksregister) i forbindelse med at han ble tatt for besittelse av heroin i Danmark, som endte med at han dro ned igjen og betalte for et forelegg, sier Jensen.

Møte på dommerens kontor

Før retten ble satt, ble for øvrig Erik Jensens forsvarere John Christian Elden og Arild Holden og Gjermund Cappelens forsvarere Benedict de Vibe og Kaja de Vibe Malling, og aktoratet ved statsadvokat Lars Erik Alfeim og Spesialenhetens Guro Glærum Kleppe, kalt inn til et møte med tingrettsdommer Kim Heger og meddommerne.

Ca kl. 09.10 kom partene ut i salen igjen.

- Spesialenheten ba om et møte med alle aktørene. Bakgrunnen var en diskusjon om det som kom fram i går, sier tingrettsdommer Kim Heger.

Møtet handlet blant annet om forhåndsvarselet fra aktoratet og Cappelens forsvarer om lukkede dører under deler av Jensens forklaring.

Elden gjorde det klart under innledningsforedraget sitt i går at dersom påtalemyndighetene eller Cappelens forsvarer de Vibe ville begjære lukkede dører, ville han og Jensen motsette seg dette.

- Jensen har et ønske om å forklare seg for åpen rett, sa Elden.

Aktoratet ønsket egentlig lukkede dører under hele Jensens forklaring, men tapte den kampen i både ting- og lagmannsretten.

VAR PÅ MØTE: Partene i saken var på et møte på dommerenes kontor før retten ble satt. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet Vis mer