KOMPETANSEREFORM: Jonas Gahr Støre vil ha LO og NHO med seg på en ny kompetansereform som skal sikre at norske fagarbeidere er konkurransedyktige i framtida. Kompetansebyggingen må i stor grad foregå på arbeidsplassene, sier Ap-lederen, som her besøker Kongsberg Maritime i Horten sammen med LO-leder Gerd Kristiansen..  Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet
KOMPETANSEREFORM: Jonas Gahr Støre vil ha LO og NHO med seg på en ny kompetansereform som skal sikre at norske fagarbeidere er konkurransedyktige i framtida. Kompetansebyggingen må i stor grad foregå på arbeidsplassene, sier Ap-lederen, som her besøker Kongsberg Maritime i Horten sammen med LO-leder Gerd Kristiansen.. Foto: Bjørn Langsem / DagbladetVis mer

Motvirke forskjeller

Jonas vil ha arbeidslivet på skolebenken

Ap vil ha partene i arbeidslivet med på et spleiselag om videreutdanning. Uten påfyll av kompetanse kan det teknologiske skiftet føre til økte forskjeller, mener Jonas Gahr Støre.

- Vi vet at utdanningsreformer som gir alle mulighet til grunnleggende opplæring, motvirker forskjeller. Nå må vi også satse mye mer på kompetanse gjennom arbeidslivet, fordi ny teknologi gjør gamle oppgaver overflødige og nye oppgaver utfordrende. Akselerasjonen i teknologi, digitalisering og robotisering er så kraftig at hvis vi ikke setter inn virkemidler, blir vi rammet, sier Ap-leder Jonas Gahr Støre til Dagbladet.

I forslag til nytt partiprogram lanserer Ap en ny kompetansereform samt et løft for yrkesfagene. Støre understreker at det ikke dreier seg om en kurs- og seminarreform.

- Her snakker vi om læring på arbeidsplassen. Sykehuset eller bedriften blir den viktigste læringsarena, sier Støre.

*Ap vil opprette bedrifts- og arbeidsnære programmer for læring i virksomhetene, og sikre at arbeidstakere opparbeider seg rett til etter- og videreutdanning gjennom avtaler i arbeidslivet.

*Ap vil også tilpasse etter- og videreutdanningstilbudet bedre til behovene i arbeidslivet.

Trepartssamarbeid

Kompetansereformen forutsetter et samarbeid mellom partene i arbeidslivet og staten.

På 90-tallet var LO og Ap pådrivere for en etter- og videreutdanningsreform etter samme lest. Reformen fikk ikke de ønskede resultatene, blant annet på grunn av manglende finansiering.

Nå mener Ap likevel tiden er inne til en ny satsing. Han håper både LO og NHO vil stille seg positive til forslaget.

- Partene må gjennom trepartssamarbeidet ta eierskap til reformen. Staten må være tilrettelegger, det må koste noe for den enkelte bedrift, ikke minst for offentlig sektor. Men den enkelte arbeidstaker må også bidra. Det handler om å få det påfyllet som trengs for å beherske ny teknologi. Mye av dette skjer i dag, som i leverandørindustrien. Men det er utfordringer i deler av privat næringsliv og ikke minst i offentlig sektor. Skal de som jobber i pleiehjem kunne ta i bruk ny teknologi, må det legges til rette for det. Hvis offentlig sektor skal være det lokomotivet det er på velferd, må vi ta i bruk teknologi i større grad enn i dag, sier Støre.

Dersom Ap kommer til makten etter høstens valg, vil arbeidet med reformen startes neste år.

Løfte yrkesfagene

Ap vil også gi yrkesfagene et løft.

-Vi må sørge for at morgendagens fagarbeidere har moderne kunnskap som passer med det arbeidslivet han eller hun skal inn i.

Ap vil blant annet:

* satse på rekruttering av og etter- og videre utdanning av yrkeslærere.

* legge større vekt på praktiske ferdigheter fra de første skoleårene.

* jobbe for at alle elever som er kvalifiserte for det, får læreplass.

* heve lærlingtilskuddet.

* oppdatere yrkesfagskolenes utstyrspark.

Støre understreker at Norge må være føre var med tanke på den nye teknologiske bølgen.

- Det offentlige, helt opp til regjeringsnivå, er for dårlig skodd når det gjelder kunnskap om ny teknologi. En regjering jeg leder, skal ha tilgang til teknologisk ekspertise i mye større grad enn i dag. En statsminister har i dag nær tilgang på utenrikspolitisk og økonomisk analyse, men veldig lite på teknologi. Store investeringer blir gale fordi vi har for lite kobling til teknologi, sier Støre.

Han sier globalisering og teknologisk utvikling er drivkrefter for økte forskjeller, dersom det ikke settes inn mottiltak.

- Globalisering betyr i teorien bedre utnyttelse av ressursene, vekst og aktivitet, men fordelene blir ulikt fordelt. De som åpenbart tjener på globaliseringen, er de som eier teknologi, kapital og har høyere utdanning. De som ikke har noe av dette, blir hengende etter, sier Støre.

Både skatt og skole

- Er utdanning og kompetanse viktigere for å motvirke og utjevne forskjeller enn skatt?

- De utelukker ikke hverandre. Forskjeller som oppstår tidlig i livet, er det vanskeligere å gjøre noe med. Så barnehager med kvalitet og skole med tidlig innsats er den viktigste strategien for å forebygge forskjeller. Men hvis du har en skattepolitikk som ikke bidrar til å skape arbeidsplasser, men som målrettet øker forskjellene mellom foreldrene, så hjelper ikke det, sier Støre med adresse til regjeringen.