Krekars trusler

Mulla Krekar gjør det ikke lett for seg. Heller ikke for ivaretakerne av den moderne rettsstatens prinsipper som har som oppgave å forvalte Krekars rettssikkerhet i Norge, men også i tråd med internasjonale menneskerettigheter og konvensjoner. At Krekars politiske visjon går i islamistisk fundamentalistisk retning, stikk i strid med verdiene i det demokratiet han kjemper for å få opphold i, skal ikke påvirke vår behandling av mullaen. At Krekar truer Norge med å hevne utvisningen hvis regjeringens utvisningsvedtak blir stadfestet av domstolen, skal heller ikke endre dette. Men truslene som ble framsatt i et intervju og lagt ut på TV-stasjonen Al-Jazeeras hjemmeside, øker høyst forståelig ubehaget rundt Krekars person etter at de ble kjent i går.

Det er de ubehageligste ytringene som trenger det sterkeste ytringsvernet. Vi har andre lover som regulerer hva som er lovstridige trusler om voldsbruk. Krekars svevende uttalelser om at en utlevering til Irak «er en forbrytelse som ikke vil passere uten straff», lar seg muligens tolke under hensyn til at radikale islamistgrupper tidligere har satt i verk trusler om å straffe land som sender jihadister tilbake til hjemlandet. Men vi kan også la det være fordi Krekars ulike synspunkt og utbrudd er godt kjent fra før. Krekars advokat, Brynjar Meling, er påpasselig med å karakterisere truslene som åpne og ufarlige. Kommunalminister Erna Solberg følger spillereglene og venter på dommen i tingretten, og mindre realistisk på at ny grunnlov og valget i Irak vil gjøre det mulig å returnere den brysomme mullaen raskt.

Krekars trusler kommer på et tidspunkt da retten endelig skal avgjøre om han er en trussel mot Rikets sikkerhet. Krekar-saken har på nesten utrolig vis utviklet seg til en til tider farseaktig og konstant utfordring for rettsstatens evne til å holde tunga rett i munnen. Som katalysator for våre ulike holdninger til hvordan vi behandler en motstander av våre mest grunnleggende verdier, er Krekar så spesiell at vi nesten har fortjent ham.