DREPT I KAMP: Bildet viser fra venstre Andreas Eldjarn, Trond Andre Bolle, Simen Tokle og Christian Lian foran kjøretøyet de benyttet, en Iveco Light Multirole Vehichle. Det var dette kjøretøyet de fire satt i da de ble rammet av en IED vest for Almar bazaar 27. juni i fjor. Bildet er tatt i Almardistriktet i Faryab tidligere på dagen. Nå kommer det fram at Bolle også var sentral i den hemmelige norske spiongruppa E14. Foto: PRT Meymaneh / SCANPIX
DREPT I KAMP: Bildet viser fra venstre Andreas Eldjarn, Trond Andre Bolle, Simen Tokle og Christian Lian foran kjøretøyet de benyttet, en Iveco Light Multirole Vehichle. Det var dette kjøretøyet de fire satt i da de ble rammet av en IED vest for Almar bazaar 27. juni i fjor. Bildet er tatt i Almardistriktet i Faryab tidligere på dagen. Nå kommer det fram at Bolle også var sentral i den hemmelige norske spiongruppa E14. Foto: PRT Meymaneh / SCANPIXVis mer

Krigshelten ledet hemmelig spiongruppe

140 nordmenn har de siste ti årene vært med i en hemmelig spiongruppe som har operert på tre kontinenter. Den nylig avdøde marinejegeren Trond Bolle var i en periode nestkommanderende i gruppa.

Bolle ble ifølge VG rekruttert til gruppa fra Marinejegerkommandoen i 1998. Flere andre spioner skal ha kommet fra Marinejegerkommandoen. Bolle var i en periode nestkommanderende for avdelingen.

Bolle ble drept av en veibombe under oppdrag for de norske styrkene i Afghanistan i sommer. Han fikk i januar i år posthumt Norges høyeste soldatutmerkelse «Krigskors med sverd» som den første siden andre verdenskrig.

Den omstridte avdelingen ble lagt ned i 2006 etter strid innad i etteretningstjenesten, ifølge Dagbladets opplysninger.

I løpet av tiårsperioden 1996 til 2006 opererte E 14 i krigsområder der norske styrker var aktive. Oppdraget: Å hindre at norske soldater ble skadet eller mistet livet.

Rundt 140 norske kvinner og menn var i løpet av tiårsperioden innom Seksjon for spesiell innhenting, også kalt E 14, skriver VG.

Aktive i tre verdensdeler Avdelingen skaffet solide etteretningsopplysninger til Norge som hadde stor verdi ut over soldatsikkerhet. Gruppa fikk også i oppgave å være fortropp før Norge sendte styrker til nye konfliktområder, slik at forsvarsledelsen fikk oversikt over situasjonen på bakken.

E14 var aktive i farlige konfliktområder der Norge har valgt ikke å sende Norske styrker.

Agentene ble sendt på oppdrag to og to, som oftest for to til tre måneder av gangen.

Oppgavens store fortrinn var at tomanns-teamene på bakken opererte på en slik måte at de etablerte tillit i lokalbefolkningen.

E14s første oppdrag var i Bosnia i 1995-1996 i forbindelse med deployeringen av IFOR I. Etter Bosnia var E14 seinere aktive i Kosovo, Kongo, Sudan, Midtøsten og Afghanistan under særdeles krevende forhold, får Dagbladet opplyst fra sentralt hold.

Agenter fra enheten skal ha vært på oppdrag i Afghanistan alt i 2000, året før Taliban-regimet ble styrtet i en USA-ledet invasjon.

Rekrutterte akademikere Ola Kaldager, som ifølge VG gikk under kallenavnet «DG» eller «Den Grå», skal ha ledet avdelingen.

Dagbladet er kjent med at Kaldager rekrutterte personer med annerledes bakgrunn enn det som var tilfellet i etteretningstjenesten ellers: Personer med akademisk bakgrunn ble hentet inn til E14. Flere operatører ble blant annet hentet fra Utenriksdepartementet.

Avdelingen så også etter lingvister, personer som behersket språk. Kaldager rekrutterte også en rekke operatører fra de norske spesialstyrkemiljøene, både Marinejegerkommandoen (MJK) og FSK/HJK. E14 hentet også flere operatører fra HV016, som forsvarssjef Harald Sunde nylig besluttet å legge ned.

Dagbladet har snakket med flere personer, blant annet fra Heimvernet, som er blitt forsøkt rekruttert til avdelingen i de ti åra E14 eksisterte.

Kaldager ville ikke kommentere saken overfor Dagbladet i går kveld.

Hemmelige lokaler i Oslo Avdelingen var del av den militære etteretningstjenesten, og holdt i startfasen til i E-tjenestens lokaler på Lutvann i Oslo.

Men etter kort tid flyttet gruppa til hemmelige lokaler i Oslo for at medlemmene i spionavdelingen ikke skulle bli avslørt.

Gruppa brukte meget uortodokse og tidvis omstridte metoder. I løpet av kort tid oppnådde gruppa oppsiktsvekkende resultater som vakte oppsikt hos våre alierte.

Forut for at avdelingen ble nedlagt, var det i perioder mye uro internt i Etteretningstjenesten knyttet til virksomheten.

- Det gikk litt raskt noen ganger, og kontroversielle operasjoner ble iverksatt uten klarering fra ledelsen i Etteretningstjenesten, sier en kilde til Dagbladet.

HEMMELIG TJENESTE: Ola Kaldager (i midten) skal ha ledet enheten Seksjon for spesiell innhenting, også kalt E 14. Her er han i Operasjonsrommet i UD i 2006, etter at E 14 skal ha blitt avviklet. Foto: Foto Kristin Svorte/Dagbladet Vis mer