REFS: En nederlandsk lege får kraftig refs etter at hun ga en pasient aktiv dødshjelp, selv om pasienten ikke hadde uttrykt noe eksplisitt ønske om dette. Hun skal også ha strittet imot. Illustrasjonsfoto: NTB Scanpix
REFS: En nederlandsk lege får kraftig refs etter at hun ga en pasient aktiv dødshjelp, selv om pasienten ikke hadde uttrykt noe eksplisitt ønske om dette. Hun skal også ha strittet imot. Illustrasjonsfoto: NTB ScanpixVis mer

Kvinnen fikk aktiv dødshjelp, selv om hun strittet imot

Legen får kraftig refs.

(Dagbladet): En nederlandsk lege fikk i januar krass kritikk for å ha gitt en eldre nederlandsk kvinne aktiv dødshjelp.

I henhold til rapporten fra Regional Euthanasia Committees (RTE), hadde ikke kvinnen uttrykt et tilstrekkelig klart ønske om eutanasi. Hun hadde heller aldri ytret dette ønsket muntlig.

- Legen kunne ikke utover enhver rimelig tvil være overbevist om at dette var et frivillig og veloverveid ønske, heter det i konklusjonen fra komiteen.

Bedøvet

Den kvinnelige legen får også kritikk for måten selve eutanasien ble gjennomført på. Hun skal ha gitt pasienten bedøvelse i en kopp kaffe, og familien til pasienten skal ha blitt bedt om å «holde henne» mens injeksjonen ble satt fordi hun motsatte seg dette.

Pasienten ble heller ikke fortalt om bedøvelsen i kaffen.

- I tillegg overskred legen en grense ved å gi Dormicum, og ved å unlate å avbryte prosedyren, konkluderer panelet.

«Ikke ennå»

Pasienten ble diagnostisert med alzheimer for fire år siden, og skrev da et testamente. Her bemerket hun at hun ikke ville tilbringe sine siste dager på et pleiehjem, og at hun selv ville dø når hun mente «tiden var inne».

Tilstanden hennes forverret seg, og situasjonen ble til slutt så vanskelig at ektemannen hennes ikke kunne ta hånd om henne alene.

Hun ble så innlagt på et pleiehjem der hun gjorde det klart at hun ville dø, men «ikke ennå».

Ifølge rapporten ble avgjørelsen om at hun var klar for å dø, tatt av ektemannen hennes og den tidligere omtalte legen. Dette til tross for at pasienten aldri hadde ytret et eksplisitt ønske om dette.

- Alvorlig kritikk

Lars Johan Materstvedt, professor i filosofi ved NTNU, forteller til Dagbladet at han har sett denne saken løst referert, men at han ikke har lest selve rapporten.

Han understreker likevel at kritikken fra RTE må regnes som krass.

- Jeg vil tro at dette er en veldig alvorlig kritikk til å være i Nederland. Komiteene har nesten aldri noen bemerkninger. Så å si alle sakene går igjennom, og det er veldig sjeldent at de slår ned på noe som får rettslige konsekvenser. Praksisen er at de er veldig liberale i sin tolkning av loven, sier han.

I loven heter det at det er to kriterier som skal innfris før en lege skal kunne gi eutanasi. For det første skal pasienten lide «utålelig», og for det andre skal det «ikke være utsikter til bedring».

Livstestament

Det er i utgangspunktet vanskelig for legene å bestemme hva som er «utålelig lidelse», men som Materstvedt også påpeker, blir situasjonen enda mer komplisert tatt i betraktning at pasienten har alzheimer og selv ikke er kompetent lenger.

I tillegg må man se på livstestamentet pasienten fylte ut for fire år siden da hun fikk alzheimer-diagnosen.

- Slike testament - som er regulert i loven av 2002 - blir veldig sjelden etterkommet av legene, da det er vanskelig å vite om kriteriet utålelig lidelse er innfridd. Nettopp derfor innvilges eutanasi bare unntaksvis i slike situasjoner. Dette er dokumentert helt tydelig i forskningen. De aller fleste får det ikke, for legene vet ikke lenger sikkert hva pasienten ønsker, sier Materstvedt.

Liberal lov

Han sier at også livstestamentene kan være vanskelige å forholde seg til - dette fordi de enten er for generelle eller for spesifikke.

- Enten favner de for vidt, eller så er de for snevre - at de ikke treffer den kliniske situasjonen. Dette gjelder alle livstestament, også de som omhandler begrensning eller avslutning av livsforlengende behandling - som ikke har noe med eutanasi å gjøre, verken i Nederland eller i Norge. I det aktuelle nederlandske eutanasitilfellet må legen ha tenkt at hun er i denne situasjonen som livstestamentet skisserer, sier Materstvedt.

- Selv når det gjelder pasienter som er kompetente når de ber om eutanasi «her og nå», blir halvparten avvist. Mange mener at de nederlandske legene tolker loven for strengt, og det tror jeg de har rett i.

Det har også slått ham, etter å ha studert publikasjoner og praksis gjennom flere år, at mange ikke er klar over hvor liberal den faktisk er. At den bevisst er formulert som «løs i fisken» slik at mange pasientgrupper kan benytte loven.

- Dette for eksempel i kontrast til loven i Oregon, som sett med nederlandske øyne er grovt diskriminerende overfor alle pasienter som ikke er såkalt døende.

Materstvedt legger til at om en rett skulle finne at legen har brutt eutanasilovens bestemmelser, vil retten kunne dømme legen for mord i henhold til straffeloven.

- Handlet i god tro

Samtidig er det klart at komiteen ikke dømmer legen på noen som helst måte. Komiteens leder, Jacob Kohnstamm, har uttalt at de mener legen handlet i god tro.

- Vi vil gjerne at det kommer klarere retningslinjer for hvordan slike saker behandles i framtiden, sier han.

Saken vil nå bli overtatt av det nederlandske rettssystemet. Disse skal så tydeliggjøre lovverket knyttet til aktiv dødshjelp, og finne ut om leger skal straffeforfølges dersom de handler i god tro.