VIL ØKE SKATTENE: TIdligere partisekretær, Buskerud-representant Martin Kolberg, vil ta inn alle skattekuttene den blåblå regjeringen har gjort. Buskerud Ap er blant partilagene som vil gjeninnføre arveavgiften. Foto: Bjørn Langsem/DAGBLADET.
VIL ØKE SKATTENE: TIdligere partisekretær, Buskerud-representant Martin Kolberg, vil ta inn alle skattekuttene den blåblå regjeringen har gjort. Buskerud Ap er blant partilagene som vil gjeninnføre arveavgiften. Foto: Bjørn Langsem/DAGBLADET.Vis mer

Aps landsmøte

Martin Kolberg: - Vi må ta tilbake alle skattene Erna har fjernet

Ap-veteranen i spissen for skatteopprør på Aps-landsmøte. Flere krever gjeninnføring av arveavgiften og tydeligere skattepolitikk.

(Dagbladet): Tidligere partisekretær og stortingsrepresentant Martin Kolberg tordnet fra talerstolen i ettermiddag. Han hadde tre hovedsaker på hjertet: Behandling av mindreårige asylsøkere, økt skatt og stopp av profitt på velferdstjenester:

- Dette landsmøtet må stanse den uverdige behandlingen av mindreårige asylsøkere. Det må gjøres nå. Ellers blir dette en utfordring for framtida, sa Kolberg.

Overfor Dagbladet sier han at denne saken er en viktig symbolsak, fordi den handler om moral. Han håper på et vedtak som sikrer bedre velferd for de enslige mindreårige asylsøkerne.

-Ta alt tilbake

Kolberg vil også øke skattene mer enn det som ligger i forslaget til partiprogram.

- Vi må finansiere velferden, derfor må vi ta en diskusjon om skattenivået på dette landsmøtet. Vi må diskutere om vi ikke skal ta igjen alt som regjeringen har fjernet gjennom skattekutt, sa Kolberg.

- Vi har programfestet at vi skal ta tilbake 15 av de 21 milliardene som Erna Solberg har gitt i skattekutt. Jeg mener vi skal ta tilbake alt sammen, sier Kolberg til Dagbladet.

Når det gjelder såkalte velferdsprofitteringer, vil han også sette bom stopp.

- For min del, jeg mener vi ikke skal ha noen ting av dette, sier Kolberg som er delegat fra Buskerud.

Alle disse tre sakene er blant trøbbelsakene på Ap-landsmøtet.

Skatt mot økende ulikhet

Aps fylkeslag i Buskerud og Finnmark, flere fylkeslag i AUF og flere lokallag krever at Ap skjerper skatteprofilen. De tar til orde for gjeninnføring av arveavgiften. Forslagsstillerne viser til økende ulikhet og henviser til den franske økonomen Thomas Piketty og hans påvisning av arv som kilde til forskjeller.

Dette er forslaget fra Finnmark:

*Det generelle skattenivået må ligge på et nivå som sikrer en bærekraftig velferdsstat.

*Formue og arv skal skattlegges for å sikre en rettferdig omfordeling

*Øke ligningsverdien på sekundærbolig til 100 prosent og

gradvis fjerne rentefradraget på sekundærbolig

*Øke bunnfradraget på inntektsskatten til 2G, samt redusere satsene for de med de laveste inntektene.

- Arver formuen

- I dag eier de rikeste 10 prosent av Norges befolkning omkring halvparten av Norges samlede formue. Arv er en viktig kilde til ulikhet og forskjeller i Norge. 77 av landets 100 rikeste har arvet formuen sin, og derfor er skatt på arv viktig for sosial utjevning og rettferdig fordeling, heter det i begrunnelsen.

- Skatt er en viktig kilde til velferd og utjevning. Etterhvert som staten taper inntekter fra olje og gassektoren, må vi ta inn penger via skatt hvis vi skal beholde velferden. Og det skal ikke være så stor forskjell på folk ut fra om du har arvet penger eller jobbet for dem, sier delegasjonsleder i Finnmark Ap, Runar Sjåstad, til Dagbladet.

- Boligprisene og skattesystemet gjør at flere og flere investerer i både bolig II og bolig III, istedenfor å investere i arbeidsplasser. Bolig skal være til å bo i, og ikke et spekulasjonsobjekt. Derfor skal det være forskjell på skatt på den boligen du bor i og sekundærboligen, sier Sjåstad. Han mener formuleringene i programforslaget må skjerpes.

-Treffer ikke

Sentralstyret avviser forslagene om arveavgift.

- Arveavgiften traff i liten grad de rikeste og ga beskjedne inntekter til fellesskapet. Gjennom skjerpet formuesskatt sikrer vi at også landets rikeste betaler skatt, og at formue ikke kan gå i arv uten på noe tidspunkt å komme til beskatning, heter det.

- Arv fører til formue, og vi har en formueskatt. Den arveavgiften vi hadde hindret ikke at store summer ble overført til neste generasjon. Det var en arveavgift som bragte inn lite, og som i liten grad ivaretok de opprinnelige målene. Og den rammet helt vanlige mennesker, utdyper Ap-leder Jonas Gahr Støre.

Fredrik Mellem, som leder Aps største lokallag Oslo Arbeidersamfunn, er enig i at arveavgiften som regjeringen har fjernet, ikke fungerte optimalt.

- Derfor mener vi det bør utredes en ny arveavgift. Arv bidrar til stadig økende forskjeller, så prinsippet om arveavgift er fornuftig og bør beholdes, sier Mellem.

- Arv avgjør

Leder av tankesmia Agenda, Marte Gerhardsen, har forståelse for at flere delegater kommer til landsmøtet med krav om gjeninnføring av arveavgift.

NEI TIL ARVEAVGIFT: Ap-leder Jonas Gahr Støre møter krav om tøffere skattepolitikk. Støre mener formueskatt er mer treffsikker.. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet Vis mer

- Det er bred enighet blant økonomer om at arv er et fornuftig skatteobjekt. Økonomen Thomas Piketty er en av dem som har pekt på at arv er en stadig viktigere driver for ulikhet, også i Norge. I 1993 hadde 26 prosent av de én prosent rikeste foreldre som også hadde vært blant de mest formuende i landet. I 2010 var denne andelen økt til 42 prosent, sier Gerhardsen.

- Skattelistene for 2015 viste at 77 av de 100 rikeste i Norge var arvinger. De var med andre ord «født sånn, ikke blitt sånn». Dette er dårlig for økonomien fordi det ikke er talent og engasjement som avgjør hva du kan få til. Foreldres formue blir stadig viktigere. Skal vi bekjempe økende ulikhet er det nødvendig å få på plass en form for arveskatt. Norge er et av få land i OECD som ikke har skatt på arv. I Storbritannia er den opp mot 40 prosent, mens den i Frankrike er opp mot 45 prosent.

- De fleste har arveskatt

- Støre svarer at arveavgiften ikke er egnet, at arv er formue, og at den formuesskatten som foreslås, treffer bedre. Er det et rimelig svar?

- Det har vært et viktig prinsipp i utviklingen av skattesystemet i Norge at vi har et bredt skattegrunnlag. Det er mindre skadelig for økonomien om vi har flere skatteobjekter med lave satser, enn når vi skal samle opp provenyet på noen få skatteobjekter. Et bredt skattegrunnlag gir mindre utfordringer med skattetilpasninger. Å samle all beskatning av rikdom i formuesskatten har derfor uheldige sider.

- Det er riktig at den arveavgiften vi hadde tidligere ikke fungerte godt. Vi bør ikke gjeninnføre den slik den var. Men siden de aller fleste andre land vi ellers sammenligner oss med har arveskatt, er det ikke vanskelig å finne en mer treffsikker modell, sier Gerhardsen.