PORTEN TIL ARKTIS: Arkhangelsk i Russland er Russlands port til Arktis, og et av fylkene som samarbeider med nordnorske fylker. Foto: 
PORTEN TIL ARKTIS: Arkhangelsk i Russland er Russlands port til Arktis, og et av fylkene som samarbeider med nordnorske fylker. Foto: Vis mer

Mener Russlands brev er en trussel

Nordområdesamarbeidet med Norge passer ikke inn i Putins utenrikspolitiske verdensbilde. Dagens brev bør leses som en trussel om å avslutte det, mener Russland-ekspert.   

(Dagbladet): Fredag tok Russlands ambassade i Norge, på høyst uvanlig vis, et flammende oppgjør med norsk russlandspolitikk i et brev sendt til flere norske journalister.

Der kaller de Norges nåværende samarbeid med Russland for «ikke holdbart», og gjør det tydelig at de ikke trives med at Norge søker samarbeid med Russland på noen områder, samtidig som de støtter EUs sanksjoner mot landet.

«Vårt samarbeid kan ikke hvile bare på områdene som den norske part stadig nevner som fiskerispørsmål, miljøvern, kjerne- og strålingssikkerhet, søk og redning. Selvfølgelig fortjener det mer», skriver den russiske ambassaden i brevet.

- Sabelrasling

Det ambassaden betegner som «usaklig og virkelighetsfjern anti-russisk retorikk» fra Norge og ignorering av Russlands interesser, vil uungåelig få «konsekvenser for alle samarbeidsområder», advarer de.

Russlands-ekspert Iver B. Neumann ved NUPI kaller det sabelrasling.

– Russerne ruster opp militært, og nå ruster de også opp retorisk, sier Neumann, som mener det representerer en forverring i forholdet mellom Norge og Russland.

–Er det en trussel mot det eksisterende samarbeidet?

–Det er definitivt en trussel. Når de sier at spesifikt samarbeid ikke er nok, er det en generell måte å si at Barentssamarbeidet må legges ned på, og at de nå vil ha et mer sentralisert forhold til Norge på utenriksområdet, sier Neumann.

Etablert i 1993

Barentssamarbeidet ble etablert i 1993 og skal styrke grenseoverskridende kontakt og problemløsning og fremme bærekraftig utvikling i Barentsregionen.

Det regionale samarbeidet har over mange år blitt trukket fram som en slags solskinnshistorie i forholdet mellom Norge og Russland.

Nå er det altså truet, mener eksperten.

–Russerne og Putin vil vise at de ikke blir diktert av noen og at de viser handlekraft. Det er viktigere å slå seg på brystet enn å redde miljøet, sier Neumann.

Han ser trusselbrevet som en del av en trend i Russland om sentralisering av politiske makt i Moskva.

–Putin vil ha kontrollen og vil ikke at andre deler av landet skal ha kontakt med omverden. Russerne sier nå at utenrikspolitikken skal være mest mulig sentralisert. Da passer ikke Barentssamarbeidet inn, fordi det er et regionalt samarbeid. Derfor truer de nå med å bryte det, først og fremst for å vise handlekraft, sier eksperten.

Han mener det er viktig at Norge nå holder seg i ro.

–Vi får bare holde tunga fullstendig rett i munnen. Her må Norge følge sin linje og Norges linje er at vi forsøker å snakke med alle. Når folk truer med å bygge samtalen ned, får vi si at vi tar notis av det, og si at vi ønsker en god dialog, sier han.

Velkjente toner

Den russiske ambassaden opplyser til Dagbladet at det kun er Norge som har mottatt et slikt brev nå.

Utover det, har de så langt ikke svart på oppfølgingsspørsmål om brevet.

Russlands-ekspert Lars Rowe ved Fridtjof Nansens institutt sier det er uvanlig at en utenriksstasjon fyrer av en salve som dette og reagerer på den lite diplomatiske tonen i brevet.

I motsetning til Neumann, leser han ikke brevet som en trussel mot eksisterende samarbeid.

– De ulike samarbeidsrelasjonene Russland har med Norge, har de ikke for moro skyld. Slik jeg leser det kan brevet like gjerne leses som en litt aggressiv invitasjon til ny og forbedret dialog, sier Rowe.

Håper Neumann tar feil

Leder Lars Georg Fordal i Barentssekretariatet sier samarbeidet mellom Nordland, Troms og Finnmark fylkeskommuner og spesielt de to fylkene Arkhangelsk og Murmansk har foregått nærmest upåvirket av den stadig mer betente situasjonen mellom Norge og Russland på nasjonalt nivå.

Fram til nå har han ikke fått signaler fra regionale politikere i Russland om at Moskva ønsker å avvikle samarbeidet, sier han.

- Jeg håper brevet i dag ikke betyr det, og tror heller ikke det. Gjennom Barentssamarbeidet møtes representanter fra fylkene, men også fra Utenriksdepartementet i de involverte landene regelmessig. Vi har inntrykk av at dette brukes som et åpent vindu for samarbeid mellom de to landene. Fram til nå har vi sett at UD fra de forskjellige landene prøver å gjøre mest mulig for at samarbeidet skal være konstruktivt og positivt, og vi har fått et slikt inntrykk også fra representanter for russisk UD som deltar i Barentssamarbeidet, sier han.

Betent

Utenriksdepartementet kaller kritikken i brevet fredag for «kjente toner» fra Russland.

De understreker at de er opptatt av et konstruktivt og godt samarbeid med Russland og opplyste at Børge Brende i vår skal til Arkhangelsk på sitt første utenriksministerbesøk siden 2014.

Forholdet mellom Norge og Russland har blitt mer betent etter at Russland gikk inn i Ukraina i 2014, ettersom Norge har støttet EU-sanksjoner mot landet.

Sanksjonene er grunnen til at stortingsrepresentantene Trine Skei Grande (V) og Bård Vegar Solhjell (SV) er blitt nektet innreise til Russland, noe som også er tema i brevet fra ambassaden i dag.

Der bebuder russerne at de, fram til Norge kommer dem i møte og fjerner russere fra sin sanksjonsliste, ikke vil gi de to politikerne innreise til landet.

De to politikerne vil ikke kommentere saken, men utenrikskomiteens leder Anniken Huitfeldt (Ap) kommer med følgende ordknappe kommentar:

–Norge og Russland er naboland. Vi behøver og ønsker dialog, uavhengig av skiftende politiske værforhold.