Slik blir det nye Norges-kartet

Nå har politikerne bestemt seg: 
Disse kommunene tvinges

Norge får totalt 47 nye kommuner, men mange forblir bittesmå. Ekspert advarer om mer statlig styring - stikk i strid med målene. 

(Dagbladet): I dag tok kommunalkomiteen på Stortinget endelig stilling til kommunereformen.

Det betyr at saken i realiteten er avgjort, med mindre noe helt uventet skjer under voteringa i Stortinget 8.juni.

Det innebærer at antallet kommuner blir redusert fra 428 til 354 kommuner.

Som ventet er det endelige resultatet nesten identisk med det regjeringen foreslo i sin proposisjon for en drøy måned siden, men med noen forskjeller.

Slipper mer tvang

SANNERS PRESTISJEREFORM:  Statsråd Jan Tore Sanner lykkes med å slå sammen mange kommuner, men når ikke mange av målene med reformen, mener forskere.  lFoto: Terje Pedersen / NTB scanpix Vis mer

I Sogn og Fjordane har kommunene Vågsøy og Flora gått inn for frivillig sammenslåing, men kommunalminister Jan Tore Sanner (H) har ikke ønsket å velsigne ekteskapet.

Det har nemlig blitt oppfattet som ulogisk at de to kommunene skal gå sammen uten Bremanger, som ligger midt mellom de to.

Nå godkjenner Stortinget ekteskapet mellom de to kystkommunene likevel.

- Jeg er veldig fornøyd. Da har vi fått gjennomslag for det de to kommunestyrene har bestemt, og vi er klar til å begynne arbeidet med å danne den nye kommunen. Jeg synes det er klokt av dem å ikke ta med Bremanger, for jeg er ikke for tvang, sier ordfører Kristin Maurstad i Vågsøy til Dagbladet.

Det er også klart at kommunepolitikere på Fosen i Sør-Trøndelag kan sette et foreløpig punktum for diskusjonen om en storkommune på halvøya.

Her går Stortinget, som ventet, inn for tvangssammenslåing av kommunene Bjugn/Ørland og Åfjord/Roan, som varslet i proposisjonen.

Siden proposisjonen ble lagt fram, er det også blitt klart at Trøgstad i Østfold går frivillig inn i tvangskoalisjonen med naboene Spydeberg, Eidsberg, Askim og Hobøl.

Tvang i 12 nye

Av 47 nye kommuner er det brukt tvang fra Stortinget i 12 av de nye konstellasjonene.

HETT TEMA: Før kommunestyre- og fylkestingsvalget 2015 besøkte Dagbladet Ringebu kommune, der befolkningen ikke ønsket å slå seg sammen med Lillehammer, blant annet fordi de føler de ikke har noe i byen å gjøre.Video: Dagbladet Vis mer Vis mer

Det betyr at totalt 18 kommuner inngår i en ny kommunekonstellasjon som de ikke har ønsket seg (se fakta).

Kommunalkomiteens leder Helge Andre Njåstad (Frp) er fornøyd med det nye kommunekartet, som er et resultat av nitidige forhandlinger mellom Frp, Høyre og Venstre.

- Den frivillig baserte kommunereformen har beveget kommune-Norge betydelige skritt i riktig retning, det er kommunenes eget arbeid som gir den største reduksjonen i antall kommuner på over 50 år, sier han.

Ekspertisen er imidlertid ikke like imponert.

Når ikke målene

Førsteamanuensis Jan Erling Klausen ved Universitetet i Oslo publiserer om kort tid en forskningsartikkel som har sett på resultatet av reformen.

Artikkelen er skrevet sammen med Jostein Askim og Signy Irene Vabo, hvorav sistnevnte ledet ekspertutvalget som ga regjeringen råd om hvordan kommunereformen burde gjennomføres.

Artikkelen publiseres i tidsskriftet Stat & Styring, og konkluderer med at antallet kommuner som slår seg sammen, overgår selv de mest optimistiske anslagene.

Når det kommer til målene med reformen derimot, er bildet et annet.

- Det er blitt en ganske omfattende reform, men bare et fåtall av de minste kommunene blir noe større. De aller fleste kommunene med under 1000 innbyggere forblir like små, sa Klausen på NRK-programmet politisk kvarter torsdag morgen.

Han sier videre at mange tettsteder som i dag er oppstykket i flere kommuner forblir værende slik.

- Dette vil ikke gi en måloppnåelse i kommunesektoren som helhet når det kommer til regjeringens mål om å kunne gi mer frihet, mer selvstendighet og mer oppgaver til kommunene. Dette var et av hovedmomentene med reformen, men akkurat på dette punktet har de null måloppnåelse, sier Klausen.

Han forklarer dette med at kjeden ikke er sterkere enn det svakeste leddet og at kommunene dermed ikke kan få overført flere oppgaver og ansvar når de minste kommunene ikke er rustet til å håndtere dette.

Av de 214 kommunene som er mindre enn medianen er det bare 51 kommuner som slår seg sammen.

Kan gi økt statlig styring

- Det er langt under det ekspertutvalget har anslått som hensiktsmessig. De beholder mange bittesmå kommuner. Det innebærer at om du tror på det regjeringen sier om at det er et stort problem med en fragmentert kommunestruktur, så er det en god vei å gå før kommunene kan få mer myndighet og frihet, utdyper han til Dagbladet.

Slik forskerne ser det for seg, er det nå et par handlingsalternativer, der begge er stikk i strid med målene for reformen.

- Det ene er økt interkommunalt samarbeid som lovreguleres. Det kan gjøres ved at man for eksempel sier at for å drive barnevern må du ha et bestemt antall ansatte. Mindre kommuner vil da i praksis måtte inngå interkommunale samarbeid. Et annet alternativ en kan se for seg er at staten styrer enda strammere for å sikre innbyggernes tjenester, ved at de løfter oppgaver ut av kommunene. Det gjorde de blant annet i Finland.

- Begge disse punktene er stikk i strid med målene som på forhånd ble satt for reformen?

- Ja, det det er en risiko for økt statlig styring eller strammere statlige rammer.

Stortinget behandler reformen i møte 8. juni.