FLERE SPØRSMÅl: Redegjørelsen fra DNBs konsernsjef, Rune Bjerke, mandag, er ikke tilstrekkelig for næringsminister Monica Mæland. Foto: Arne V. Hoem / Dagbladet
FLERE SPØRSMÅl: Redegjørelsen fra DNBs konsernsjef, Rune Bjerke, mandag, er ikke tilstrekkelig for næringsminister Monica Mæland. Foto: Arne V. Hoem / DagbladetVis mer

Næringsministeren er ikke fornøyd med svarene fra DNB

Mæland svært kritiske til DNBs konsernsjef Rune Bjerke og styreleder Anne Carine Tanum.

Nærings- og fiskeridepartementet mottok mandag en redegjørelse om DNBs datterselskap i Luxembourg og dets rolle i etableringen av selskaper på Seyschellene. Den er ikke tilstrekkelig for departementet som nå stiller en rekke nye kritiske spørsmål etter den såkalte «Panama Papers»-avsløringen.

Spørsmålene fra næringsminister Monica Mæland (H) ble sendt i et brev seint tirsdag kveld og er stilet til styreleder Anne Carine Tanum.

Brevet inneholder 17 punkter med spørsmål både spesifikt om virksomheten i DNB Luxembourg og om bedriftskulturen og varslingsrutinene generelt. Spørsmålene viser hvordan departementet ikke er tilfreds med informasjonen de fikk i redegjørelsen mandag, og at mange temaer fortsatt står ubesvart.

Når sluttet praksisen? Blant annet lurer Mæland på hvordan de interne retningslinjene kunne bli brutt på to punkter da de omstridte tjenestene ble opprettet. I tillegg vil hun vite når DNB Luxembourg sluttet å tilby å etblere selskaper i skatteparadiset Seychellene.

Det stilles også spørsmål om hva styret «kunne eller burde gjort annerledes» for å avdekke kritikkverdige forhold.

I brevet spør Næringsdepartementet også om banken ser behov for en ekstern gjennomgang av saken og hva slags omfang en slik gjennomgang eventuelt bør ha.

Banken er ikke gitt noen svarfrist på oppfølgingsspørsmålene i brevet som er signert av ekspedisjonssjef Mette I. Wikborg og spesialrådgiver Kjetil E. Stensland.

Staten eier om lag 40 prosent av aksjene i DNB inkludert aksjeposten til Folketrygdfondet.

Spørsmålene Her er spørsmålene i brevet:

- Det fremgår avredegjørelsen at det har vært flere brudd på konsernets interne retnings-linjer i DNB Luxembourg og at verken styret, konsernledelsen eller konsernrevisjonenavdekket disse. Etableringen av det aktuelle tjenestetilbudet med selskapsstrukturerinnebar jf. redegjørelsen to brudd på retningslinjene, ved at produktet i seg var brøt med disse og ved atetableringen skulle vært sendt på høring i konsernet, hvilket ikke skjedde.Hvordan forklarer styret at dette kunne skje? Hvilket arbeid var gjort med å implementereretningslinjer i konsernet, inkludertidatterselskaper? Kan disse forholdene indikere manglende kontroll og etterlevelse av interne rutiner mer generelt i konsernet?

-Gitt henvendelseneog oppmerksomheten over tid på DNBs aktiviteter i Luxembourg og skatteplanlegging generelt: Hvilken oppmerksomhet har styret hatt på DNB Luxembourg og hvilke saker omdatterselskapeter behandlet i styret? Burde DNB-styret hatt særskilt oppmerksomhet på DNB Luxembourg og de produktene som ble tilbudt derfra samt på governance-strukturen (inkl. organisering, ansvarsforhold og rapporteringsnivå) i disse?

-Hvilken oppmerksomhet har styret hatt på andre utenlandske datterselskaper,datterselskaper for øvrig eller filialer?

-Når sluttet DNB Luxembourg å tilby de aktuelle tjenestene?

- Har styret vurdert om det er eller har vært en annen bedriftskultur i DNB Luxembourg,og/eller i private banking-virksomheten generelt enn i konsernet for øvrig? Hva gjøres forå påse at det ikke får utvikle seg kulturer i DNBs virksomhet i utlandet eller andre steder som avviker fra DNBs verdier?

- På hvilken måte var styret i DNB Luxembourg involvert iutformingen av stillings-instruks, mandat og strategiplan for internrevisjonen? Hvordan og til hvem rapportertestyret i DNB Luxembourg på sitt arbeid?

- Hvilken rolle har DNBs kontrollkomité hatt med å føre tilsyn med at styret og konsernsjefhar hatt tilstrekkelig tilsyn og kontroll med datterselskapene, særlig DNB Luxembourg? Har komiteen mottatt styredokumenter fra DNB Luxembourg?

-Konsernledelsen og DNB-styret var ifølge redegjørelsen ikke kjent med de kritikkverdige forholdene. Har styret vurdert hva det kunne eller burde gjort annerledes for å avdekke disse?

- Har spørsmål knyttet til etablering av virksomhet i såkalte skatteparadiser på noe tidspunkt vært drøftet i DNB-styret?

- Hvordan har styret i perioden vurdert konsernrevisjonsfunksjonen, jf. at detpå s. 11 i DNBs redegjørelse fremgår at den ved flere anledninger skal ha fått informasjon om at etablering av selskaper i lavskatteland var en del av DNB Luxembourgs tjenestetilbud,uten at det foranlediget nærmere undersøkelser?

- Hvilke vurderinger gjør styret mht å frita ansatte i konsernrevisjonen fra taushetsplikt?

- Hvilke vurderinger legges til grunn for utnevnelser til interne styrer? Har styret vurdertom opplæringen som gis til medlemmer i slike styrer er god nok?

- Har styret vurdert om DNBs varslingsrutiner er gode nok? Legges det til rette for en kulturder uheldige forhold avdekkes?

- Styret viser i avsnitt 7.3 i sin redegjørelse til statens eierforventninger. Hvordan vurdererstyret at DNB har innfridd disse?Hvordan har styret siden 2007 styrket arbeidet med samfunnsansvar?

- Hvordan vurderer styret muligheten for at det kan være andre saker hvor det kanforekomme andre brudd på egne retningslinjer, uavhengig av økonomisk omfang(inkludert aktiviteter/produkter knyttet til såkalte skatteparadiser, skatteplanlegging mv.)?

- Ser styret behov for en ekstern gjennomgang av saken, og i så fall i hvilket omfang?

- Er det de siste dagene fremkommetnyeforhold som er relevantefor saken?

Dagbladet kommer med mer.