Når grønt vil grønt fordrive

Godt nok, eller til å gråte av, var ett av flere spørsmål på gårsdagens klimakonferanse, skriver Erling Ramnefjell.

– Dette er godt nok, fastslo statsminister Jens Stoltenberg fredag da han nærmest avfeide kritikken fra dem som mener at statsbudsjettets klimaprofil er for svak.

– Det er så peanuts at det er til å gråte av, sa lederen av Lavutslippsutvalget, professor Jørgen Randers til Aftenposten i går. Så skuffet er han over oppfølgingen av de 15 utfordringene utvalget mener regjeringen og Norge må løse for å ta klimaproblemene på alvor. I går var det ett år siden Lavutslippsutvalgets rapport, «Et klimavennlig Norge» ble lagt fram. I tillegg til de 15 utfordringene, foreslo utvalget også 11 strakstiltak som burde gjennomføres innen utløpet av inneværende stortingsperiode.

Utvalget har sammenliknet sine forslag med hva som er gjort, og konstaterer at regjeringen har startet arbeidet med fem av tiltakene, men det er langt fram før de er gjennomført. I fem andre tiltak er lite og ingen ting gjort. Utvalgsleder Randers sammenfatter situasjonen slik at det er gjort en del på folkeopplysning og CO2-håndtering mens det skjer lite med vindkraft til havs og bilavgifter. Han er helt enig i kritikken av klimameldinga som ble lagt fram i slutten av juni og mener den ikke er konkret nok.

Ett års dagen for utvalgets rapport ble markert med en stor konferanse i Oslo, arrangert av miljøstiftelsen Zero, en av de nyeste skuddene i den etter hvert frodige flora av norske miljøorganisasjoner. Zero framstiller seg som den fremste forkjemperen for at Norge skal ta i bruk sine vindkraftressurser og annen fornybar energi som kan bidra til å erstatte fossil energibruk, det vil si olje, gass og kull. Stiftelsen mener det finnes en utslippsfri løsning på all energibruk og er pådrivere for å få realisert såkalt fullskala CO2- rensing og lagring fra gasskraftverk og store utslippskilder i industrien, og arbeider for å redusere klimagassutslippene på sokkelen ved at oljeplattformene forsynes med utslippsfri kraft fra land.

Dette var da også noen av hovedtemaene i det omfattende programmet hvor også finansminister Kristin Halvorsen var blant innlederne. Ikke overraskende, synes hun at pådriverne for større og mer omfattende klimatiltak ikke bør være så nedstemte over situasjonen. Hun framholdt at Lavutslippsutvalget har hatt stor innflytelse på regjeringen og satt dagsorden i klimadebatten på en måte som få, om noen, statlige utvalg har gjort tidligere.

Kristin Halvorsen viste bl.a. til sin barndom i Porsgrunn som datter av en ingeniør i Norsk Hydro, et miljø hvor «alle fedrene snakket fabrikk når de møttes». Det har gjort Hydro-barnet Kristin til teknologioptimist, fortalte hun. Men hun innrømmet også at hun er spent på reaksjonene fra folkedypet på de avgiftsøkningene regjeringen har foreslått på bl.a. fyringsolje og diesel.

– Hvis vi får aksept på det vi nå har gjort, kan vi fortsette, sa hun og fikk det til å høres ut som en variant av den berømmelige replikken fra «Ja vel, statsminister» hvor statsministeren sier «I am their leader, I must follow them».

Fra tid til annen publiseres meningsmålinger som viser at folk er så engstelige for klimatrusselen at de er villige til å godta drastiske tiltak for å redusere utslippene. Stortingsrepresentant Ola Borten Moe som er Senterpartiets energipolitiske talsmann har ingen illusjoner i så måte. Han var også på gårsdagens klimakonferanse og sa seg innforstått med at vårt forbruk av energi må ned og at det vil kreve upopulære tiltak. Men Borten Moe mener å se at flertallet av politikere ikke går foran når forståelsen for upopulære tiltak er beskjeden hos velgerne. Han hevder at Trondheim Aps store valgseier i høst i vesentlig grad skyldes partiets klare motstand mot rushtidsavgift.

Statsminister Bortens barnebarn trekker også fram et annet paradoks: Den viktige kampen miljøorganisasjonene gjennom flerfoldige tiår kjempet mot kraftutbygging og de store naturinngrepene de medførte, har skapt langt mindre aksept for de naturinngrepene som bygging av vindmøller og framføring av kraftkabler i luft medfører, selv om krafta er aldri så CO2-fri og fornybar. Han stiller også spørsmål ved hvilke reaksjoner det vil komme hvis uttaket av biomasse her i landet skal dobles fra 10 til 20 millioner kubikk, som kan omdannes til 10 TWh bioenergi. Borten Moe ser ikke bort fra at de inngrepene som da blir nødvendige i norske skoger vil utløse kraftige protester fra naturvernere som ellers er positive til produksjon av bioenergi.

Dermed er vi framme ved enda et dilemma i klimadebatten som sannelig er innfløkt nok fra før: Når grønt vil grønt fordrive.