VERDENS LYKKELIGSTE?: Norge er kåret til verdens lykkeligste land, ifølge World Happiness sin årlige rapport. Likevel er det mange som sliter, advarer psykolog. Illustrasjonsfoto: Jon Olav Nesvold / NTB scanpix
VERDENS LYKKELIGSTE?: Norge er kåret til verdens lykkeligste land, ifølge World Happiness sin årlige rapport. Likevel er det mange som sliter, advarer psykolog. Illustrasjonsfoto: Jon Olav Nesvold / NTB scanpixVis mer

World Happiness Report:

- Norge ble kåret til verdens lykkeligste land, men fortsatt er det mange som er ulykkelige

Gjennomsnittstallet skjuler store forskjeller, påpeker psykolog, økonom og MDG-politiker Per Espen Stoknes. 

(Dagbladet): Norge er verdens lykkeligste land, ifølge FN-undersøkelsen World Happiness Report som ble publisert i dag.

Rapporten er bygd på spørreundersøkelser i 155 land, der folk er bedt om å plassere seg selv på en skala fra en til ti der ti er et best mulig liv for dem og 0 et verst mulig liv.

I Norge svarer innbyggerne i gjennomsnitt 7,537.

Dette er vel og bra, mener Per Espen Stoknes, som er psykolog og økonomiprofessor på BI, og i 2. kandidat for Miljøpartiet de grønne i Oslo.

Men ikke nok. Han mener Norge mangler tallgrunnlag om opplevd livskvalitet.

- Fortsatt mange ulykkelige

- Når vi får en slik undersøkelse som dette, med et gjennomsnittstall, er det veldig bra. Men gjennomsnittet skjuler store forskjeller. Det er fortsatt mange i Norge som er ulykkelige på grunn av isolasjon og psykiske lidelse, mener Stoknes.

Han mener målingen fra FN ikke kan brukes som grunnlag for politiske beslutninger, annet enn å vise at vi ikke er helt på villspor.

- Vi trenger bedre målinger enn denne, over tid, fordelt på aldersgrupper og bosted, og slike ting for å kunne bruke dette til å utforme bedre politikk, mener Stoknes, viss parti i sitt alternative budsjett har satt av 7 millioner kroner for å lage en målemetode for livskvalitet.

Verktøyene vi har på dette området i dag er ikke gode nok, mener Stoknes.

- Vi har gode tall på levevilkår, materiell velstand og de økonomiske tingene. Men vi har ingen samlet forståelse for hva som betyr noe for folk flest, den subjektive livskvaliteten og livsgleden, sier Stoknes.

Ifølge Stoknes er økonomi åpenbart en viktig faktor for hvor godt et land gjør det på lykkerangeringen, men ikke den eneste.

- Vi har ikke blitt noe særlig lykkeligere siden 1985, selv om BNP er steget 2-3 ganger, påpeker Stoknes.

Familie viktig

Samfunnsforsker Ottar Hellevik har forsket på lykke i Norge i en årrekke. Ulike trekk ved samfunnsutviklingen har trukket i forskjellig retning for den gjennomsnittlige lykkefølelse.

- At det er flere som bor alene virker negativt. Å bo med familie er en viktig ting. Også det at det er flere eldre i befolkningen trekker ned, fordi eldre har et lavere lykkenivå enn yngre, sier han.

Samtidig er det flere ting som har virket i motsatt retning. Ifølge Hellleviks funn har det blant annet siden 2000-tallet skjedd en overgang i folks verdiorientering der flere har gått fra å ha en materialistisk livsoppfatning ti len mer idealistisk.

- Det er en klar tendens til at flere er fornøyd, og at flere også sier at de kunne klart seg med mindre enn det de har. Og det er også flere som har blitt lykkeligere

Hellevik mener velferdstaten er en viktig årsak til at Norge gjør det så godt, i tillegg til lave økonomiske forskjeller. Et område der de nordiske landene skiller seg fra for eksempel landene i Øst-Europa og USA er at forskjellene mellom hvor lykkelige eldre og yngre mennesker oppgir å være, er mye mindre i Norden.

- Min tolkning er at dette har med velferdsstaten å gjøre fordi en ikke er bekymret for framtida, sier han.

Viktig å måle

At målinger på folks subjektive lykkenivå er nyttige, er han ikke i tvil om.

- Selv om det er stort sammenfall mellom økonomisk nivå og rangeringene, er det også ganske store avvik som viser at det er andre ting som betyr mer enn økonomi for hvordan folk har det. Kan en finne ut hva som gir samfunnskvalitet, og som får folk til å være fornøyd med livet sitt, er det viktige ting å finne ut av, mener han.

- Noe av kritikken går på at dette er subjektivt og ikke noe en kan måle, men poenget ved å spørre slik som en gjør i denne undersøkelsen, da overlater du til folk selv å vurdere hvordan de har det, i stedet for at forskeren skal velge kriteriene. Når du da kjenner andre egenskaper ved den som svarer eller landet, kan forskeren lete etter de faktorene som synes å bety noe. Poenget er å unngå å legge ensidig vekt på økonomi, sier lykkeforskeren, og trekker fram følgende eksempel.

- Prestasjonslønn er noe som brer om seg. Basert på den økonomiske tankegangen skal dette øke produktiviteten. Det er en ganske usikker antakelse i seg selv, men det som er helt sikkert er at det er negativt for trivselen og arbeidsmiljøet. Dersom en målte det også, ville en fått et klarere innblikk i hva som er omkostningene. Det samme kan gjelde på mange områder, mener han.