Norge er skoletaper

Hermed er det solid dokumentert: - Det er typisk norsk å være middels!

Dette er den nedslående konklusjonen på prestasjonene til 4000 norske 15-åringer som har deltatt i en stor internasjonal undersøkelse av skoleelevers ferdigheter i leseforståelse, matte og naturfag. Helt i toppen ligger Finland.

- Dette er skuffende, nesten som å komme hjem igjen fra et vinter-OL uten en eneste norsk medalje. Og denne gangen kan vi ikke skylde på at finnene er dopet, sa undervisningsminister Kristin Clemet da undersøkelsen ble lagt fram i går.Fra Norge deltok mer enn 4000 elever, hovedsakelig 10. klassinger fra 176 skoler.Elevene besvarte en skriftlig test som varte i to klokketimer. 2/3 av oppgavene var innen lesing, som var hovedfokus. Resten av oppgavene var innen matematikk, som blir hovedfokus i 2003, og naturfag, som blir i hovedfokus i 2006. Elevene svarte også på et spørreskjema om sin bakgrunn og om skolen de gikk på

Hovedkonklusjoner

  • Norske 15-årige skoleelever er bare gjennomsnittlig gode sammenliknet med sine jevnaldrende i de øvrige 31 OECD-landene.
  • Nedsette kvalitetsutvalg.
  • Endre læreplaner.
  • Øke timetallet.
  • Bedre lærerutdanningen.
  • Styrke etter- og videreutdanningen.
  • Bedre kvalitetsvurderingen av individer og systemer, herunder måling av resultater.
  • Kampanje for å rekruttere menn til lærerutdanningen.
  • Gi større frihet til den enkelte kommune/skole.
  • Motivere til å ta realfag.
  • Satse på IKT i utdanningen.
  • Bedre læringsmiljøet: bygninger, uro i skolen osv.
  • Profesjonalisere skoleledelsen.

    Lære av Finland?

  • Norske elever preges av lav interesse og dårlig innsats når det gjelder lesing.
  • Undersøkelsen avdekker dessuten et Forskjells-Norge i klasserommet ved at skillet mellom sterke og svake elever er større i Norge enn i de fleste andre OECD-land.

- Vi er på topp i OECD når det gjelder ressursbruk på skolen, vårt utdanningsnivå er høyt og vi er et rikt land. Derfor bør vi ha høyere ambisjoner enn å være gjennomsnittlige. Det skylder vi barna våre, sier statsråden.

Clemet karakteriserte det som «oppsiktsvekkende» at vi har et Forskjells-Norge i hver klasse i skolen, og varsler større satsing på innhold og kvalitet i skolen.

Mer kvalitet

- Vi har vært mest opptatt av strukturreformer som Reform 94 og Reform 97. Innholdet og resultater har hatt mindre fokus, sier statsråden.

Clemet er ikke enig i at det nedslående resultatet er en slakt av norske lærere:

- Men resultatet av undersøkelsen viser hvor veldig viktig læreren er. Skulle jeg prioritere bare én ting innen norsk skole, ville det være å heve læreryrkets status og kompetanse, sier Clemet.

- Og så spørs det om vi ikke må finne penger til en liten studietur til Finland, legger hun til.

Hva i all verden er det så med Finland? Hva gjør finnene annerledes enn oss?

Norge bruker langt mer penger på skolen enn Finland, men Clemet har oppfattet det finske skolesystemet slik at det gir stor frihet til den enkelte skole og den enkelte kommune. Til gjengjeld må elevene gjennom en rekke nasjonale tester. Dette tror Clemet er veien å gå her hjemme også.

Svein Lie ved Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling ved Universitetet i Oslo har ledet gjennomføringen av undersøkelsen i Norge. Han peker blant annet på at Finland har en sterk og spesialisert lærerutdanning, men han understreker også at man for eksempel ikke har eksamen i grunnskolen i Finland.

På hogget

Lie minner også om at man bør søke etter omstendigheter utenfor skolen når man skal analysere hvilke resultater skoleelever oppnår:

- Det er grunn til å hevde at det finske samfunnet er mer på hogget enn mange andre. Derfor er kanskje elevene i finsk skole også mer på hogget, sier Lie.

Av undersøkelsen framgår det for øvrig at bosted og økonomi betyr lite når det gjelder ferdigheter. Derimot er det betydelig sammenheng mellom prestasjoner og hjemmets kulturelle bakgrunn.