TARMKREFTSCREENING: Overlege Thomas de Lange har siden 2012 ledet det nasjonale pilotprosjektet for tarmkreftscreening. Mandag publiserte han og forskerne bak studien opplegget og foreløpige erfaringer fra prosjektet. Foto: Jacques Hvistendahl / Dagbladet 
TARMKREFTSCREENING: Overlege Thomas de Lange har siden 2012 ledet det nasjonale pilotprosjektet for tarmkreftscreening. Mandag publiserte han og forskerne bak studien opplegget og foreløpige erfaringer fra prosjektet. Foto: Jacques Hvistendahl / Dagbladet Vis mer

Kreftbehandling

Norge ligger på verdenstoppen i forekomsten av tarmkreft: - Screening kan redde liv

Tarmkreftscreening kan i beste fall forebygge eller oppdage tarmkreft på et tidlig stadium, ifølge forskeren som leder det nasjonale pilotprosjektet for tarmkreftscreening.

(Dagbladet): Nasjonalt råd for prioritering i helsetjenesten anbefalte i fjor høst å innføre et nasjonalt screeningprogram for tarmkreftundersøkelser.

Helsedirektoratet følger nå opp vedtaket sammen med de regionale helseforetakene, Kreftregisteret og forskningsinstitusjoner, og skal levere en plan for et nasjonalt program til Helse- og omsorgsdepartementet innen 1. juli 2017, opplyser kommunikasjonsrådgiver Liv Dalen Tennøe i Helsedirektoratet til Dagbladet.

Norge har allerede to kreftscreeningprogrammer, og dette blir dermed det tredje.

Nye erfaringer

Pilotprosjektet for tarmkreftscreening ble opprettet i 2012. Mandag publiserte prosjektleder Thomas de Lange og forskerne bak studien opplegget og foreløpige erfaringer fra prosjektet.

Forskerne har sammenlignet to screeningmetoder for tarmkreft - sigmoidoskopi og test for usynlig blod i avføringen.

- Tarmkreftscreening er kanskje den mest effektive metoden for å minimere konsekvensene av sykdommen for pasientene og samfunnet. Store randomiserte studier viser at screening med sigmoidoskopi og test for okkult blod i avføringen gir lavere tarmkreftdødelighet. Et systematisk program med kontinuerlig evaluering av fordeler og ulemper av alternative screeningmetoder vil sikre best mulig effekt. Foreløpige erfaringer viser at det er mulig å designe og gjennomføre et regionalt screeningprogram uten å belaste den kliniske kapasiteten nevneverdig, skriver forskerne i studien.

Mange rammes

Forekomsten av tarmkreft blant nordmenn er nesten tredoblet i løpet av de siste 50 årene. Hver dag får ti nordmenn påvist kreft i tykk- eller endetarm, og dette er den nest hyppigste kreftformen blant både kvinner og menn, ifølge statistikk fra Kreftregisteret.

- Tarmkreft er den nest vanligste kreftformen i Norge, og har høy dødelighet. Derfor er det meget viktig at den oppdages på et tidlig stadium. Dersom man ikke oppdager tarmkreft i tide, og kreften har spredt seg, er det bare rundt ti prosent som overlever, forteller overlege og leder for nasjonalt pilotprosjekt for tarmkreftscreening, Thomas de Lange.

Tarmkreftbehandling har også den høyeste totalkostnaden blant alle kreftformer, og koster omtrent to milliarder kroner per år, ifølge Tidsskrift for Den norske legeforening.

Kan redusere dødelighet

Symptomene på tarmkreft er ofte vanskelige å oppdage, siden de gjerne oppstår seint i forløpet. Det nye screeningprogrammet kan i beste fall forebygge eller oppdage tarmkreft på et tidlig stadium, ifølge de Lange.

- Screening kan føre til at færre rammes, og redusere kreftspesifikk dødelighet. Det er flere metoder som kan brukes, og vi vet ikke hvilken metode som vil fungere best i Norge. Flere metoder er under utvikling. Derfor er det viktig å systematisk teste ut metodene på den norske befolkningen i et nasjonalt program, og evaluere effekten over tid, sier de Lange til Dagbladet.

- Klok beslutning

Leder av Klinisk effektforskningsgruppe ved Universitetet i Oslo, Mette Kalager, og direktør for Folkehelseinstituttet, Camilla Stoltenberg, mener beslutningen om å innføre tarmkreftscreening i Norge er klok. Det skriver de i en kommentar i Tidsskrift for Den norske legeforening, som ble publisert mandag.

De presiserer likevel at det nye screeningprogrammet bør organiseres slik at det både vil gi de beste tjenestene for den enkelte og den beste vitenskapelige kunnskapen om hvilken screeningmetode som til enhver tid er den beste.

Til Dagbladet sier lege og forsker Mette Kalager at hun støtter anbefalingen om å innføre tarmkreftscreening, så lenge det innføres som en kontinuerlig systematisk og randomisert utprøving av hva som er den beste metoden. Fortsatt er det usikkert hvilken screeningtest som vil fungere best i Norge.

STØTTER INNFØRING: Leder av Klinisk effektforskningsgruppe ved Universitetet i Oslo, Mette Kalager. Foto: Dagrun K. Gjøstein Vis mer

- Foreløpig er det ingen som vet hvilken screeningtest som er best for Norges befolkning. Når man starter screening med én test for hele befolkningen, er det umulig å gå tilbake i ettertid for å finne ut om en annen test hadde vært bedre. Derfor må vi innføre tarmkreftscreening som en kontinuerlig systematisk og randomisert utprøving av hva som er den beste testen. Bare slik kan vi få sårt tiltrengt kunnskap som står seg over tid, sier Kalager.

- Behandlingen må være trygg

Forskeren understreker at det er viktig å være sikker på hvordan behandlingen virker.

- Vi må være sikker på at behandlingen er trygg å bruke og ikke fører til alvorlige bivirkninger. Vi bør også vite at behandlingen er bedre enn alternativene, og derfor må flere metoder testes gjennom tilfeldige utvalg. Det vil også komme nye metoder på markedet, som er viktig å teste opp mot de gamle og skaffe seg god kunnskap om. I tillegg må kostandene stå i et akseptabelt forhold til effektene, sier Kalager til Dagbladet.

Dagbladet har også vært i kontakt med direktør for Folkehelseinstituttet, Camilla Stoltenberg, som onsdag ikke var tilgjengelig for en kommentar.

Norge på verdenstoppen

Som Dagbladet skrev i april, ligger Norge på verdenstoppen i forekomsten av tarmkreft.

- Tarmkreft har litt flåsete blitt kalt olje-kreften. Det har med livsstil og endret kosthold å gjøre. Mer rødt kjøtt og mer alkohol har bidratt til at tarmkreft er blitt så vanlig, fortalte direktør Giske Ursin i Kreftregisteret til Dagbladet i april.

Forekomsten av tarmkreft er også høyere i Norge enn hos våre naboland. Det er merkelig, medgir Ursin.

- Har vi virkelig dårligere kosthold enn våre skandinaviske naboer? Kanskje er det noe med genene våre som gjør at vi tåler dagens livsstil dårligere enn våre naboer, uttalte Ursin.

I 2015 nådde vi en ubehagelig topp i antall nye tilfeller av tarmkreft. Totalt ble 4 268 nordmenn rammet av kreft i tykk- eller endetarm.

- Det er to mulige veier å gå for å få ned forekomsten av tarmkreft. Det ene er å få de med usunn livsstil til å endre denne. Da må man starte tidlig. Det andre vi kan gjøre, er tarmkreftscreening, uttalte lege og forsker Thomas de Lange til Dagbladet i april.