EKSTREM ENDRING: James Hansen mener verdenshavene kan stige med over tre meter i løpet av de neste 50 årene, og med det gjøre hver eneste kystby i verden så og si ubeboelig. Foto: NTB Scanpix
EKSTREM ENDRING: James Hansen mener verdenshavene kan stige med over tre meter i løpet av de neste 50 årene, og med det gjøre hver eneste kystby i verden så og si ubeboelig. Foto: NTB ScanpixVis mer

Ny klimarapport med rystende spådommer: Alle verdens kystbyer kan bli ubeboelige

Havet kan stige med tre meter på 50 år.

(Dagbladet): At jordkloden blir stadig varmere er ingen hemmelighet, og så langt i år har den globale temperaturen ligger så mye som 0,85 grader over det som er normalen.

Det er heller ingen overraskelse at det står dårlig til med isen på våre poler, men skal man tro en av verdens aller fremste klimaeksperter ser det langt mørkere ut enn først antatt.

James Hansen mener nemlig verdenshavene kan stige med over tre meter i løpet av de neste 50 årene, og med det gjøre hver eneste kystby i verden så og si ubeboelig.

Respektert klimaforsker Det skremmende scenariet blir presentert i en ny undersøkelse gjort av Hansen og 16 andre medforfattere som alle blir sett på som eksperter innenfor sine respektive fagområder. Det skriver Slate.

Hansen selv var i en årrekke den ledende klimaforskeren for NASA, men trakk seg fra jobben i 2013.

Grunnen han selv ga var «at han ikke kunne vitne mot myndighetene og styresmaktene så lenge man var ansatt hos dem».

«Feedback loop» Grunnen til at bresmeltingen på polene og Grønland nå skal skje såpass mye raskere, er at den nye modellen forskerne har benyttet seg av legger større vekt på det de kaller en «feedback loop» ved Sørpolen.

Det som skjer er at kaldt vann fra bresmeltingen synker, og tvinger opp varmere og mer saltholdige vannlag til overflaten og under isen. Dermed smelter den resterende isen enda raskere.

Noen eksakt tidstabell for hendelsesforløpet kan ikke Hansen presentere, men han forklarer at det mest sannsynlig vil forekomme i dette århundret, men at det altså kan ta så lite som 50 år.

Han sier ifølge Slates artikkel også at han ser på denne undersøkelsen som langt mer overbevisende enn tidligere publikasjoner, og at et slikt scenario vil kreve et omfattende samarbeid mellom alle verdens nasjoner for å komme fram til en løsning.

Publiseringsstrategi Et skudd for baugen i Hansens undersøkelse, er derimot de omstendighetene den er publisert under. Den har nemlig ikke vært igjennom det som kalles en «peer-review» der andre forskere ser over forskningsmaterialet og etterprøver fakta.

Den vil i stedet bli publisert i «Atmospheric Chemistry and Physics» denne uka, og en «peer-review» vil bli gjennomført fortløpende etter publisering.

Begrunnelsen til at de ordinære prosedyrene ikke er fulgt i dette tilfellet, er ifølge Hansen at studien må bli kjent så raskt som overhodet mulig med tanke på det store klimatoppmøtet i Paris senere i år.

Publiseringsstrategien tatt i betraktning er det ventet at rapporten vil møte skepsis, men det er samtidig vanskelig å angripe Hansens troverdighet. Han var nemlig en av de første som mente at den globale oppvarmingen hadde startet og at forurensing hadde skylda. Det kan man lese i denne artikkelen i New York Times fra 1988.

El Niño Samtidig som polisen smelter, er det også andre værfenomener i sving. El Niño, en tilstand der varmt vann fortrenger kaldt vann fra havets overflate, påvirker værmønsteret over halve kloden, og hvis denne blir sterk i år kan vi, ifølge Washington Post, stå foran det varmeste året målt noensinne.

Avisa peker på at Stillehavet, der fenomenet oppstår, har hatt en stødig varmeøkning siden våren. Det får enkelte meteorologer til å ringe alarmklokkene. 

- Rapportene er enestående. Tallene tyder på at at utviklingen forsterker seg også neste måned, skriver forskningsinstituttet ved universitetet i Columbia på sosiale medier.

Dersom El Niño slår inn for fullt kan det gi store konsekvenser for store deler av verden.

- Fenomenet har ikke noen særlig effekt på været i Norge, men betyr mye i deler av resten av verden. Effekten er særlig sterk når det er vinter på den nordlige halvkulen, sier klimavakt Jostein Mamen ved Meteorologisk institutt.