GODT BESØKT: Utlendingsinternatet på Trandum har på tampen av fjoråret vært fylt av afghanske enslige mindreårige som norske utlendingsmyndigheter mener har løyet om alderen sin og må sendes ut.   Foto: Heiko Junge / NTB scanpix
GODT BESØKT: Utlendingsinternatet på Trandum har på tampen av fjoråret vært fylt av afghanske enslige mindreårige som norske utlendingsmyndigheter mener har løyet om alderen sin og må sendes ut.   Foto: Heiko Junge / NTB scanpixVis mer

Ny kritikk mot UDIs alderstester: 
Brukte ordet «negroid» om asylsøkere

- Helt horribelt, sier Vergeforeningen. 

(Dagbladet): Ett av fjorårets store tema i norsk innvandringsdebatt var de omstridte alderstestene, som gjorde at hundrevis av påståtte asylbarn ble vurdert å være voksne og tvangsreturnert til hjemlandet.

Så ble det brått stans - da legen like før jul gjorde testene valgte å si opp oppdraget etter kritikk fra rådet for legeetikk, som mente legens metoder for aldersfastsettelse var så usikre at det ikke var etisk forsvarlig å utføre dem.

Usikkerheten ved testene er imidlertid ikke det eneste som har skapt reaksjoner.

Et dokument Dagbladet har fått innsyn i viser at begrepet «negroid herkomst» også ble brukt i rapportene fra selskapet Barnesak AS fram til 2016, mange år etter at ord som «neger» og den avledede formen «negroid» sluttet å være stuerent i dagligtalen.

- Mange verger reagerte kraftig på det. Det var helt horribelt at legen som skrev rapportene ikke kunne bruke nasjonaliteten deres, eller i det minste ordet «afrikansk», sier nestledere Ine Johannesen i Vergeforeningen.

Sterk avstand

Hun tar sterk avstand fra ordbruken - som skal ha vært benyttet i rapporter fra alderstester i mange år.

Ordet stammer fra betegnelsen neger, som de fleste i dag er enige om at har rasistiske undertoner.

I 2006 tok NRK ut ordet fra fortellingene om Pippi Langstrømpe og hennes far, negerkongen Efraim Langstrømpe.

I 2007 fikk politiet i Norge forbud mot å bruke ordet. I 2012 ble en mann dømt i Høyesterett for rasisme fordi han kalte en dørvakt i Stavanger «neger» og «svarting».

«Vi mener at negroid historisk sett, er et negativt ladet begrep som henspeiler på at noen raser er mindre verdt enn andre. Ordet negroid er avledet av ordet neger, som er et ikke- ord i Norge i dag, nettopp fordi det ansees å inneholde svært mange negative assosiasjoner. Vi betrakter bruken av ordet negroid som helt upassende og unødvendig.», skrev Vergeforeningen i et brev til UDI og Barnesak AS i 2014.

Likevel ble ordet brukt i test-rapportene helt fram til 2016.

- Det er veldig skremmende at man i 2015-2016 bruker et sånt begrep til tross for at Vergeforeningen anmodet om at det ble sluttet med det. Det viser et foreldet menneskesyn som jeg ikke synes vi kan være bekjent av i Norge, sier Johannessen.

Hun er redd ordbruken sier noe om menneskesynet til vedkommende som har gjort de omstridte testene i Barnesak AS.

Skylder på tannlegene

Bak selskapet står en pensjonsert lege ved navn Jens Grøgaard.

Det er han som har signert rapportene hvor ordet brukes, men han har selv vært kritisk til bruken av ordet.

- Det er ikke jeg som bruker det, men dem som gjør tannlegeundersøkelser, og som slik jeg har forstått det anser det viktig i beskrivelsen av fargede personer. For et drøyt år siden sørget jeg for at det ble tatt bort i det som har gått ut fra meg, sier barnelegen til Dagbladet.

Han sier han selv har anmodet om at ordet ble tatt bort lenge før det til slutt skjedde.

- For meg virker det fjernt, og som barnelege har jeg ikke noe behov for å bruke det begrepet, sier legen, som viser til førsteamanuensis Sigrid Kvaal ved avdeling for klinisk odontologi ved Universitetet i Oslo for en forklaring på hvorfor ordet negroid må brukes.

Vanlig ord

Hun sier ordet har vært vanlig i tannlegeterminologien i en årrekke.

- Nå brukes det ikke lenger fordi hele systemet vårt ble lagt om 1.januar, men grunnen til at det er brukt er at de som er av - jeg har ikke noe bedre ord - negroid herkomst er litt tidligere utviklet enn andre grupper. Det er tatt med for å gi dem en fordel i alderstestene, sier hun.

- Hva er egentlig negroid?

- Det er dem som vi i min barndom kalte negere. Du kan ikke si afrikaner for det gjelder ikke nord-afrikanere, men du kan bruke det om afroamerikanere, sier hun.

Fra 1.januar i år blir ordet imidlertid ikke lenger brukt i tannvurderingene som gjøres i alderstestene, som nå er overtatt av rettsmedisinsk avdeling ved Oslo Universitetssykehus.

Nå skal ikke etniske forskjeller tas med i vurderingen i det hele tatt, forklarer Kvaal.

- Det kan være mange grunner til at man ikke bør gjøre det, for det er vanskelig å si hvor de etniske forskjellene går. Obama blir for eksempel omtalt som afroamerikaner, men er halvt hvit og halvt afrikaner, og kunne ha tilhørt andre grupper. Vi har gjort det til nå for å gi dem det gjelder en fordel, men man kan også argumentere for at det ikke blir gjort, sier hun.

Dagbladet har forsøkt å få en kommentar fra UDI til saken, men har foreløpig ikke lyktes.