SATSER PÅ VESTKANTEN: Bydeler på Oslo vest må belage seg på å ta et større ansvar for å bosette flyktninger, mener byråd Geir Lippestad (Ap). BIldet er tatt da han tiltro som byråd. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet.
SATSER PÅ VESTKANTEN: Bydeler på Oslo vest må belage seg på å ta et større ansvar for å bosette flyktninger, mener byråd Geir Lippestad (Ap). BIldet er tatt da han tiltro som byråd. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet.Vis mer

Oslo-byrådet vil bosette
flere flyktninger på vestkanten

Oslo kommune skal bosette 850 nye flyktninger i år. Bydeler med færrest innvandrere skal bosette flest, har i dag byrådet bestemt.

(Dagbladet): Partiene i Byrådet i Oslo har blitt enige om kommunens første helhetlige plan for integrering av flyktninger. Det bekrefter en oppglødd byråd for næring og eierskap, Geir Lippestad (Ap) til Dagbladet.

Planen innebærer at fem bydeler som i dag har en lav andel innvandrere skal bosette flere flyktninger i år.

Fire av bydelene med lavest andel innvandrere ligger på Oslos vestkant: Ullern, Vestre Aker, Nordre Aker og Frogner. Den femte bydelen er Nordstrand, av mange regnet som den fineste av de østlige bydelene.

Se alle bydelenes innvandrer-andel i faktaboks nederst i saken.

Slik begrunner Byrådet i Oslo beslutningen:

«Ett argument for eventuelt å benytte dette kriteriet er at det på sikt kan bidra til en bedre fordeling av byens etniske og kulturelle mangfold. Et annet argument er at nyankomne i større grad vil bli eksponert for norsk språk og kultur».

- Grunnen til at vi velger å endre kriteriene er at bydeler som har en lav andel flyktninger og innvandrere med ikke-vestlig bakgrunn skal få et større ansvar for bosetting av nyankomne flyktninger, sier Lippestad.

- Der hvor det er få flyktninger fra før møter man mennesker som over tid har bodd i Norge. Da er det lettere å lære seg norsk, og å få venner som snakker norsk blant barna, lære seg om norske regler og måter å leve på blant mennesker som har bodd i landet vårt en tid.

Lippestad tror endringen av fordelingen av flyktninger mellom bydelene kan gi flere positive endringer for hovedstaden.

- På kort sikt vil det kunne bidra til å eksponere mennesker med minoritetsbakgrunn til norsk språk og kultur.

- På lang sikt vil det også kunne føre til en viss utjevning når det gjelder hvor osloborgere med innvandrerbakgrunn velger å bo, sier Lippestad.

Ønsker selvstendige flyktninger

Planens hovedmål er ifølge byråd Lippestad å selvstendiggjøre flyktningene raskest mulig.

- Vi ønsker ikke at flyktninger klientifiseres, men at de skal bli selvstendige borgere av Oslo. At de skal få sin egen bolig og jobb, eventuelt utdanning, så raskt som mulig.

Forslag om etablering av statlig mottak på Montebello skapte i fjor et ras av klager fra bekymrede beboere. Byråden er likevel ikke bekymret.

- Jeg forstår reaksjonene som kom godt. Da var det snakk om at staten ville etablere et mottak med opp til 1000 asylsøkere. Det synes nabolaget var for mye, sier Lippestad. Han påpeker at planen byrådet nå legger på bordet setter en øvre begrensning på maks 500 plasser på statlig mottak.

Bosetting av flyktninger er derimot noe annet, påpeker byråden. Oslo bystyre har vedtatt å bosette 850 flyktninger i år.

- Dette er ikke et stort antall mennesker som skal ut i de ulike bydelene. For de bydelene som får flest, kan det dreie seg opp mot 70 flyktninger. Det er absolutt et håndterbart tall.

Tar ansvar for svake flyktninger

En viktig del av arbeidet med hovedstadens nye flyktningemelding har vært å koordinere alle som betyr noe for en vellykket integrering.

- Vi har koordinert alle kommunale tiltak sammen med næringslivet, utdanningsinstitusjoner og ideell sektor. Til sammen skal vi sørge for at dette kommer til å gå bra, også i bydeler som får flere flyktninger enn andre.

Byråden understreker at byrådets mål er å bli et forbilde for andre kommuner når det gjelder integrering og inkludering.

- I denne meldingen sier vi at Oslo kommune skal gå foran som Norge største kommune gå foran og ta et særlig ansvar for utsatte flyktninger, for eksempel grunnet kjønn, seksuell legning eller funksjonshemning, sier Lippestad.

Byrådet vil nå ta et særlig ansvar for flyktninger med helsehjelpsbehov.

- Disse sitter ofte i årevis i statlige mottak og venter på å få tildelt en kommune. De som har størst behov for hjelp, bør få det først, mener Lippestad.

- Har man for eksempel fått sprengt bort et ben eller er funksjonshemmet, skal man få mulighet til en ny start her i Oslo. I tillegg kommer vi til å ta kontakt med andre store kommuner for å oppfordre dem til å følge vårt eksempel. Dette sier vi eksplisitt i denne meldingen, sier Lippestad.