Overformynderiet

Når må det bli slutt på å straffe pasienter som røyker en rev, skriver Trude Ringheim.

Metadon eller Subutex fjerner heroinsuget, men løser ikke livet. For mange heroinister i legemiddelassistert rehabilitering (LAR) fortoner det nye, streite A4-livet seg grått og brutalt ensomt. De forlater narkolivet på gata, men slipper ikke inn i varmen i «normaltilværelsen».

Noen har røykt hasj fra de var 12–15 år. Mange fortsetter å bruke cannabis mens de går på metadon/Subutex. De ruller seg en joint som avkobling eller bruker cannabis som selvmedisinering for sosial angst, for å jage bort demoner. Blir en LAR-pasient tatt i sidemisbruk med cannabis gjentatte ganger, risikerer han å miste medisinen. Veien tilbake til sprøyta er kort.

– DE SPENTE BEINA under meg på målstreken, sier Jan Myhrehagen (43) i Stavanger. Han har vært heroinmisbruker i mange år. I april 2004 startet han med Subutex, i regi av LAR Rogaland. Etter tre år ble han utskrevet, mot sin vilje. Det var «ikke tilstrekkelig behandlingseffekt». Jan hadde positive urinprøver på cannabis og alkohol. Han spør: – Ikke tilstrekkelig behandlingseffekt for hvem? Med medisin har han utdannet han seg til nettverksadministrator, fått seg leilighet og tatt opp igjen kontakten med familien.

262 pasienter ble kastet ut av LAR (6,3 prosent) i fjor. I LAR Rogaland, som Jan tilhører, ble hele 16,1 prosent av pasientene utskrevet. Flerre steder i LAR-landet råder moralismen, på bekostning av pasienthensynet. Til sammenlikning ble bare 4,1 prosent utskrevet i Oslo.

FINNES DET en annen pasientgruppe som mister medisinen hvis man ikke er flink nok? Fratas diabetikeren insulin når hun spiser bløtkake? Kastes en lungekreftpasient som tar seg en røyk på gata? Lise Aasmundstad, styremedlem i ProLAR, Nasjonalt forbund for folk i LAR, påpeker at grunnprinsippene i LAR er ulogiske og umoralske: Kriteriet for å få buprenofinpreparater er «påvist langvarig og alvorlig heroinavhengighet». Bare de sykeste kvalifiserer. Hva er da logikken når man fratar pasienten medisiner og derpå stiller krav om at han skal være symptomfri før han eventuelt får tilbake behandlingstilbudet?

HØY TERSKEL inn, men lav ut. Men Statens helsetilsyn har i et prinsipielt viktig vedtak fra november, sagt klart ifra at utkastelsesterskelen skal heves. Klagen kom fra en rusmisbruker fra Østlandet med en rushistorie fra han var 12. I likhet med Jan ble han kastet ut av LAR, på grunn av cannabis, selv om han var inne i en god rehabiliteringsprosess.

Statens helsetilsyn slår fast: Pasienten skulle aldri ha vært skrevet ut av LAR. Han har rett på nødvendig helsehjelp, ifølge Pasientrettighetsloven. Det ansees som en alvorlig svikt at verken LAR-legen eller det lokale Helsetilsynet vurderte om utskrivningen er «en uforholdsmessig inngripende reaksjon». Tilsynet understreker at rusfrihet er et mål, men, og det er viktig: Rehabilitering er overordnet.

REFSEN FRA helsebyråkratiets øverste røst, må få konsekvenser. Kortest mulige ventelister for behandling og en liberal utskrivningspraksis redder liv. 32 personer døde etter utskrivning i fjor. Studier viser at dødsrisikoen for heroinavhengige øker dramatisk når de skrives ut av LAR. Samtidig oversvømmes landet av illegal kjøpe-metadon. Mange lurer legen til å skrive ut større doser enn de trenger og selger safta.

LAR-SYSTEMET preges av altfor store regionale forskjeller, lokale småkonger og moralisme. Noen steder er ventetida ett år, andre steder to uker. Praksis for utskrivning og klagetilgangen spriker. Uenighet råder mellom fagfolk og brukere om hvordan LAR skal fungere. Hvem er LAR for? Hvem skal ha rett til å hive folk ut?

Jan har siden han ble kastet ut, holdt seg selvmedisinert med Subutex. Nylig søkte han på nytt om inntak. Han skulle aldri ha blitt kastet ut. LAR Rogaland, som drives av Frelsesarmeen, har også fått massiv kritikk fordi pasientene faktisk ikke får møte legen sin! Med bare én LAR-lege på opptil 400 pasienter er det neppe så merkelig.

100 MILLIONER BRUKES hvert år på urinprøver, det vil si kontroll. Mange leverer tisseprøve to-tre ganger i uka. Sidemisbruk må selvsagt få konsekvenser, for eksempel for bilkjøring og barnesamvær.

Overdreven kontroll og sanksjoner blir en negativ spiral. Det nye livet blir en kanossagang mellom nederlag. Folk som har fått seg en på trynet før, dyttes ned – igjen.