NYANSATT: Leyla Hasic er ansatt i Islamsk Råd. følge stillingsbeskrivelsen skal oppgavene hennes være kommunikasjonsarbeid, søknadsskriving og IT-drift. Foto: Privat
NYANSATT: Leyla Hasic er ansatt i Islamsk Råd. følge stillingsbeskrivelsen skal oppgavene hennes være kommunikasjonsarbeid, søknadsskriving og IT-drift. Foto: PrivatVis mer

Reagerer på ansettelsen av nikab-bruker: - I stedet for å bygge bruer river de dem ned med bulldoser

Den 32 år gamle nikab-brukeren Leyla Hasic er ansatt for å drive kommunikasjonsarbeid for Islamsk Råd Norge, men ønsker ikke å kommentere egen ansettelse.

(Dagbladet): Den 32 år gamle Østfold-kvinnen Leyla Hasic er ansatt som Islamsk Råd Norges nye administrasjonskonsulent, melder Klassekampen tirsdag.

Det får flere til å reagere.

I sin nye jobb skal Hasic ha et særlig ansvar for kommunikasjonsarbeid og brobygging. Hasic bruker imidlertid det heldekkende plagget nikab.

- Skaper avstand og fremmedgjør

Æsæl Manouchehri er daglig leder for organisasjonen LIM, som står for likestilling, integrering og mangfold. Hun er blant mange som reagerer på ansettelsen av Hasic.

REAGERER: Æsæl Manouchehri er daglig leder for organisasjonen LIM. Foto: Kristian Fabrizio / Utrop Vis mer

- Ansettelsen i seg selv er veldig bra. At de ansetter kvinner er fremmed i disse miljøene. Men formålet med ansettelsen er å være et ledd mellom majoriteten og minoritetene, og dette skaper avstand og fremmedgjør. I stedet for å bygge broer river de dem ned med bulldoser. Det er ikke ett steg fram, men ti tilbake, sier Manouchehri til Dagbladet.

Hvor mange som bruker det heldekkende plagget nikab i Norge, finnes det ingen statistikk over. Antallet er imidlertid svært marginalt. I 2011 var det mellom 150 til 200 kvinner som brukte plagget i Danmark, ifølge NRK.

De norske anslagene er noen lunde de samme, kanskje også lavere.

Skribenten Andreas Halse, tidligere SU-leder, mener derfor at det er problematisk at en paraplyorganisasjon som Islamsk Råd Norge ansetter en person som bruker plagget.

- Det er veldig få personer som bruker nikab i Norge, kanskje så få som 50 til 100 personer. Da er det veldig uklokt av Islamsk Råd og velge én av dem til å være representant for alle norske muslimer, sier Halse til Dagbladet.

UKLOK: Skribent og tidligere SU-leder Andreas Halse mener ansettelsen er veldig uklok. Foto: Tore Meek / NTB scanpix Vis mer

Representerer 82 000

Islamsk Råd Norge representerer nemlig 42 medlemsorganisasjoner over hele landet. Disse har igjen 82 000 medlemmer, ifølge Islamsk Råd Norges egne tall.

Dagbladet har forsøkt å få en kommentar fra Mehtab Afsar, generalsekretær i Islamsk Råd Norge, men ikke lyktes. Til Klassekampen sa han følgende om ansettelsen av Hasic og det faktum at hun bruker nikab:

- Hva et menneske har i hodet er viktigere enn det de har på hodet, sier Afsar til Klassekampen.

Han mener ansettelsen viser at IRN har en åpen holdning.

Dagbladet har også forsøkt å nå Hasic selv for en kommentar, men har ikke lyktes. Til Klassekampen ønsket hun ikke å kommentere sin egen ansettelse, og viste til Afsar.

Skribenten Halse mener Afsar underdriver hvor kontroversielt det heldekkende plagget er.

«ÅPEN HOLDNING: Mehtab Afsar, generalsekretær i Islamsk Råd Norge, mener ansettelsen av Hasic viser at Islamsk Råd Norge har en åpen holdning. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix Vis mer

- Både blant muslimer og ikke-muslimer. Det er et ytterliggående religiøst plagg som har noen ubehagelige assosiasjoner, synes jeg. Som en paraplyorganisasjon har man også et ekstra ansvar for å unngå å være ytterliggående, sier Halse.

Derfor er det også viktig for Manouchehri å framsette kritikken offentlig.

- Nå må vi ta til motmæle og ikke la dette være vårt ansikt utad, dette er ikke oss, sier Manouchehri.

- Nikaben representerer akkurat de prinsippene vi ikke kan stille oss bak, som kvinneundertrykking, dehumanisering, fremmedgjøring og parallellsamfunn, legger hun til.

- Mener nikab gjør meg fri

Leyla Hasic fikk blant annet mye oppmerksomhet da hun stilte opp i Debatten på NRK med nikab i september i fjor. Det skal ha vært første gang en kvinne stilte opp med nikab i en norsk TV-debatt, skriver NRK.

- Jeg mener at nikab gjør meg fri fra veldig mye. Motepress, skjønnhetspress og kroppspress, noe som er et økende problem i verden rundt, ikke bare i Norge, sa hun under debatten, ifølge NRK.

Da debatten om et nasjonalt nikabforbud ved utdanningsinstitusjoner ble diskutert i fjor, var Hasic en av dem som argumenterte mot forbudet. Til VG fortalte hun da at hun begynte å bruke nikab fordi hun ville bestemme over seg selv og sin egen kropp.

- Jeg begynte med det for flere år siden. Jeg føler meg veldig vel i nikab. Den viser det jeg ønsker at andre kan se av min kropp. Jeg vil bestemme over min egen kropp. Og det er en måte å komme nærmere min skaper på, sa hun da.

Hun uttalte seg også kritisk mot Høgskolen i Østfold da de innførte et forbud mot nikab i 2014. Da var Hasic student ved skolen.

Hasic er opprinnelig fra Bosnia, men er oppvokst i Sarpsborg.

I 2012 skrev hun en kronikk i Aftenposten med tittelen «Hvor er min rett til å praktisere islam?». I kronikken tar hun et oppgjør med samfunnets trangsynthet, og skrev om sin rett til å bruke hva hun vil.

«Tusen takk til Abid Raja, Akhtar Chaudhry, Shoaib Sultan, Linda Alzaghari, Tina Shagufta Kornmo og alle dere andre som bærer «islams flagg» i samfunnet og gjør livet mitt til tortur hver eneste dag jeg velger å gå ut av mitt hus. Det er dere som har gjort meg, en vanlig praktiserende muslimsk kvinne, til 'det onde'», skrev hun blant annet.

Fikk midler til brobygging

Ansettelsen av administrasjonskonsulenten Hasic kommer etter at Kulturdepartementet bevilget nesten en halv million kroner for å hjelpe organisasjonen i arbeidet med å styrke dialogen med storsamfunnet og samholdet muslimer imellom, ifølge Klassekampen.

- Islamsk Råd Norge fikk midler til denne stillingen fordi jeg mente de burde bli bedre til å ivareta sin rolle som brobygger. Jeg er redd dette er med på å skape større avstand, sier kulturminister Linda Hofstad Helleland (H) til NTB.

Også IRN ønsket å bli flinkere til å ivareta oppgavene som paraplyorganisasjon og fremme samhold blant muslimer og deres tilhørighet til det norske samfunnet. Derfor bevilget regjeringen 484 000 kroner i økt driftstilskudd slik at organisasjonen kunne styrke staben med én ansatt.

I et brev som NTB har en kopi av, der departementet midlertidig holder tilbake økningen, blir det understreket flere steder at de økonomiske tilskuddene til IRN gis under forutsetning av at organisasjonen skal «fremme samhold blant muslimer og tilhørighet til det norske samfunnet».