Statsbudsjettet

Regjeringens miljøgaver til Venstre og KrF kan ramme sykehusene hardt:
- Dette er prisen folk må betale

Regjeringens gavepakke til samarbeidspartiene gjør at sykehus må spare hundrevis av millioner neste år. 

(Dagbladet): Regjeringspartiene måtte bla opp drøyt 6 milliarder kroner for å smøre V og KrF til enighet om neste års budsjett.

Tidligere har det vært kjent at mye hentes fra asylområdet. Det er imidlertid ikke hele sannheten.

En knapp milliard hentes nemlig fra effektivisering av offentlig sektor - inkludert sykehusene.

Sp raser mot endringen. Det samme gjør SV-leder Audun Lysbakken.

KRITISK: - Tidligere i perioden har vi støttet noen slike kutt fordi vi mente det var behov for å kutte byråkrati i helseforetakene, men med høstens kutt har regjeringen gått over en grense hvor vi tror pasientene vil rammes, sier SV-leder Audun Lysbakken. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix Vis mer

- Her har de vært på desperat jakt etter penger i siste liten, og de må ha veldig liten oversikt over hvilke konsekvenser det kan få, sier Lysbakken til Dagbladet.

1400 sykepleierstillinger

Han er redd endringen vil føre til at pasienter på norske sykehus vil bli skadelidende.

Utregninger SV har gjort viser at innsparingen som nå ligger an til å bli vedtatt tilsvarer et kutt på 1400 sykepleierstillinger i sykehusbudsjettene.

Da har SV riktignok tatt utgangspunkt i egne beregninger, som viser at effektiviseringskravene mot sykehusene vil bli 1,1 mrd. kroner samlet.

- I en situasjon hvor vi i sommer hadde en stor debatt om svekket tilbud i blant annet fødselsomsorgen fordi budsjettene til sykehusene allerede var for trange, skal de fire borgerlige partiene altså kutte en hel milliard for å finansiere blant annet skattekuttene regjeringen gir til de rikeste, sier han.

Helseminister Bent Høie er uenig i summen, og hevder effektiviseringskravet til sykehusene neste år trolig vil være omtrent halvparten, nemlig 604 millioner.

427 av dem kom på plass i budsjettavtalen regjeringen gjorde med V og Krf.

Effektiviseringstrekket skjer som en del av regjeringens avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform, og rammer alle statlige budsjetter.

Hensikten bak reformen er å trekke små beløp fra budsjettene til statlige virksomheter, for å på den måten tvinge dem til å effektivisere driften og bygge ned unødvendig byråkrati.

- Juks

KOSTET DYRT: Partilederne for regjerings- og samarbeidspartiene presenterte avtalen om statsbudsjett for 2017 på en pressekonferanse. KrFs partileder, Knut Arild Hareide, mener regjeringens strategi om å stille ultimatum rundt bilpakken har kostet de dyrt fordi det har gitt tidenes budsjettforhandling, mener Hareide. Video: NTB Scanpix Vis mer

Selv om det er strid om tallene, er forslaget som kan bli vedtatt i dag uansett mye høyere enn sykehusene ble forespeilet i regjeringens opprinnelige forslag.

- Man påstår at dette er penger som man kan ta bort uten konsekvenser, men når vi kommer opp i sånne summer som dette er det juks. Når du skal gjennomføre så store kutt på så kort tid er det ikke byråkrati og strukturer du rammer, da kommer det til å ramme pasientene, sier Lysbakken.

Egentlig hadde regjeringen foreslått å trekke tilbake 0,5 prosent av de statlige budsjettene.

Budsjettavtalen med Venstre og KrF oppjusterer trekket med ytterligere 891 millioner, til totalt 0,8 prosent av budsjettene.

På den måten trekker den borgerlige regjeringen altså tilbake penger fra både sykehus og politi, som de bare for noen måneder siden skrøt av at de ga mer penger til.

- De gir med den ene hånden og tar med den andre. Jeg synes det er uansvarlig å komme i desember og gi oppryddingsjobben til sykehus, høyskoler og politifolk rundt omkring i landet, og frykter at det kommer til å ramme innbyggerne, sier Lysbakken.

- Feil tall

Helseminister Bent Høie (H) mener tallene SV opererer med er feil, siden regjeringen ikke behandler sykehus på samme måte som andre deler av offentlig sektor i effektiviseringsreformen.

Han anslår at sykehussektoren neste år ikke må spare 1,1 mrd – men at effektiviseringskravet vil ende cirka på 604 millioner, til tross av at sykehusene får en vekst på 1461 millioner kroner neste år.

Det er et strengere krav enn han hadde ønsket:

- Det er et strammere opplegg enn det regjeringen hadde foreslått, men på nivå med det forrige regjering la fram og fikk vedtatt. Så er vi en mindretallsregjering, noe som betyr at det er forhandlinger om budsjettet hvor også andre får innflytelse på budsjettet, sier han.

Helseministeren mener likevel at det ikke vil ramme pasientene - og påpeker at veksten i driftsbudsjettet til sykehusene selv etter effektiviseringskravet er på omlag det samme som veksten i snitt under den rødgrønne perioden.

- Hvis SV er veldig kritisk til det, er det bare en hard dom over deres egen innsats i regjering, for med det effektiviseringsskravet er man på nivå med det som var under de rødgrønne. Det mener vi at sykehusene kommer til å håndtere, og de har fortsatt fått vekst i sin økonomi, sier Høie.

Derfor er de uenige

Grunnen til forskjellen mellom SVs tall og Høies beregninger er at 535 millioner kroner som opprinnelig blir trukket i effektivisering, blir tilbakeført til sykehusene.

Disse tallene er ikke med i SVs beregning, fordi det i forslaget til statsbudsjett for neste år, står at pengene skal kunne brukes på blant annet investeringer og anskaffelser.

Høie mener denne summen må regnes med selv når man snakker om effektivisering av driften, fordi de ikke er øremerket.

- Det er det vi bruker som begrunnelse for å forskjellsbehandle sykehusene , siden sykehusene i motsetning til andre offentlige etater bygger sine bygg selv, men pengene er ikke øremerket og sykehusene kan fordele dem slik de vil mellom drift, investering, forskning og andre ting, forklarer helseministeren til Dagbladet.

SV mener på sin side at helseministeren forsøker å trikse med tall og tåkelegge hvor store kutt sykehussektoren vil oppleve.

- Dette er prisen
Uansett er det ikke tvil om at innsparingen vil merkes - i alle fall for dem som jobber på norske sykehus.

Stortingsrepresentant og helsepolitisk talsmann Morten Wold i Frp legger ikke skjul på at det er et tøft innsparingskrav.

- Norske sykepleiere og leger må løpe fortere for å behandle pasientene fordi man måtte finne inndekning for Venstre og KrFs klima- og miljøkrav. Dette er noe av prisen folk må betale, sier Wold til Dagbladet.

Han legger ikke skjul på at blant annet sykehus må gjøre en innsats for å tilpasse seg kuttet i den nye budsjettavtalen.

Samtidig håper han at det ikke vil svekke tilbudet til pasientene.

- Man vil alltid kunne diskutere hvor mange årsverks reduksjon man kan tåle, men det vil selvfølgelig fortsatt bli et forsvarlig helsetilbud. Vi mener sykehusene er godt i varetatt i dette budsjettet, sier han.

Han mener kuttet aktualiserer at man må se på måten sykehusene er organisert på. Det vil også bli en diskusjon nå, etter det regjeringsoppnevnte Kvinnsland-utvalgets rapport.

- Alle har vært enig om at 0,5 prosent har vært forsvarlig. Ved å utnytte teknologiutvikling og jobbe smartere, håper jeg også 0,8 prosent bør være mulig. Men det vil kreve fleksibilitet og stor innsats av alle som jobber i sykehusene, sier han.

TØFT: Morten Wold (Frp) legger ikke skjul på at det er et tøft kutt. - Dette er noe av prisen folk må betale, sier han, og leverer et lite sleivspark til V og KrF som standhaftig har presset regjeringspartiene i forhandlingene om budsjettet for neste år. Foto: Fredrik Varfjell / NTB scanpix Vis mer