KLARE FOR DYNGA: Om få dager er bunkene med 100-bolivarsedler helt uten verdi. Foto: Carlos Becerra / Anadolu / NTB Scanpix
KLARE FOR DYNGA: Om få dager er bunkene med 100-bolivarsedler helt uten verdi. Foto: Carlos Becerra / Anadolu / NTB ScanpixVis mer

Seddelen utgjør 77 % av landets kontanter. Om noen dager blir den verdiløs

Kaos i Venezuela.

(Dagbladet): Venezuela skulle på papiret være styrtrikt, siden landet er en av verdens største eksportører av olje. Isteden ligger de i toppsjiktet på de fleste lister over elendighet: korrupsjon, manglende økonomisk vekst, arbeidsløshet, kriminalitet, spedbarnsdødelighet.

Det siste året har kaos rådet i landet, delvis på grunn av den internasjonale oljekrisen. Amerikanske dollar har steget eksplosivt i verdi på svartebørsen; samtidig har landets egen valuta, bolivaren, sunket som en stein, og den mest brukte og største seddelen, 100-bolivaren, er bare verdt ca. 25 øre på gata.

«Venezuela er svaret på hva som ville skje dersom et økonomisk analfabet narkokartell tok over landet.» Matt O'Brien, kommentator i Washington Post

Folk har måttet ha med seg ryggsekker med 100-lapper i butikken, eller har løpt fra minibank til minibank for å få ut nok penger.

Det er mangel på en rekke varer i landet. Sultne innbyggere har stormet dagligvarebutikker, mens sykehusene har mangel på medisiner. Mange har flyktet utenlands, ifølge New York Times.

Samtidig har kriminaliteten økt ytterligere, og Venezuela er nå på andreplass i verden når det gjelder drap, ifølge El País.

Som et drastisk mottiltak annonserte landets sosialistiske president Nicolás Maduro i midten av desember - med 72 timers forvarsel - at 100-lappen vil bli tatt ut av sirkulasjon.

Skylder på kolombianere

Presidenten er av oppfatningen at kolombiansk mafia sitter på store lagre av 100-lapper som de bruker til å kjøpe varer på venezuelansk side, og dermed tømmer lagrene. Tilbaketrekningen av seddelen skal motvirke dette, og som erstatning skal nye sedler på opptil 20 000 bolivar trykkes i utlandet.

LÆREMESTER OG PROTESJÉ: President Nicolás Maduro ble håndplukket av avdøde Hugo Chávez til å bli hans etterfølger. Vestlige analytikere mener Venezuelas forfall startet allerede ved Chávez' maktovertakelse i 1999. Foto: Miraflores / Reuters / NTB Scanpix Vis mer

Maduros kunngjøring skapte straks lange køer av desperate venezuelanere som ville veksle inn kasser med 100-lapper. I tillegg brøt voldelige opptøyer ut i en rekke byer, med omfattende plyndring og dødsfall som resultat, ifølge Bloomberg.

Men de nye sedlene har latt vente på seg, og presidenten har to ganger måttet utsette avskaffelsen av 100-lappen - den gjeldende tidsfristen er nå 20. januar, ifølge AP. Maduro sier fraværet av sedlene skyldes «internasjonal sabotasje».

Vestlige analytikere er imidlertid rimelig samstemte om at det er Maduro og hans forgjenger Hugo Chávez som selv er skyld i Venezuelas ulykke.

- Økonomiske analfabeter

Sosialistregimet mener kilden til alt ondt i Venezuela er innflytelsen USA øver på forretningseliten i landet, og har derfor tatt nesten fullstendig kontroll over næringslivet, skriver magasinet Vox. Det omfatter bl.a. en streng prispolitikk der regjeringen bestemmer prisen på butikkenes enkeltvarer.

- Venezuela er svaret på hva som ville skje dersom et økonomisk analfabet narkokartell tok over landet, skriver kommentator Matt O'Brien i Washington Post / The Independent.

O'Brien sikter til at hundrevis av milliarder av kroner de siste åra har forsvunnet, med all sannsynlighet i lommene på Maduros medarbeidere og slekt, hvorav to nevøer ifølge Walll Street Journal er dømt for å ha smuglet 800 kilo kokain til USA.

SINNE: Deler av befolkningen rettet sinnet mot Maduro og hans støttespillere på nyttårsaften. Foto: Carlos Eduardo Ramirez / Reuters / NTB Scanpix Vis mer

- Økonomisk dødsdom

Olje utgjør 96 % av Venezuelas eksport, og oljekrisen rammer hardt også her. Men O'Brien mener forfallet startet lenge før, da Chávez byttet ut fagpersonell i regjeringsapparatet med inkompetente venner og bekjente, og slik senket landets oljeproduksjon lenge før oljekrisen inntraff.

- Legg sammen disse to - selg olje for mindre enn før - og du har en økonomisk dødsdom for et land som istedenfor en økonomi har en oljeeksport som subsidierer alt annet, skriver han.

I tillegg har landet i årevis pådratt seg et enormt underskudd, som ikke ble bedre i og med oljekrisen.

Bankerott

I «Chavista»-regimets tidlige dager kunne oljepengene brukes til å heve levestandarden for de fattige, samtidig som nye sedler ble trykt i hopetall utenlands for å dekke behovet. Men med oljekrisen har ikke regjeringen engang penger til å betale for flylastene med penger.

DESPERATE: Venezuelanere står i lang kø for å veksle inn 100-lappene sine etter at Maduro med 72 timers varsel kunngjorde at landets mest brukte seddel ville bli verdiløs. Foto: Federico Parra / AFP / NTB Scanpix Vis mer

- Landet har ikke penger til å betale for pengene sine, skriver Vox.

Vestlige analytikere er også langt på vei enige om at Maduros prispolitikk er årsaken til varemangelen. Myndighetene tvinger butikker til å selge varer for mindre enn de koster, og mange velger derfor heller å la hyllene stå tomme. Subsidier ved å gi utvalgte butikker dollar å kjøpe varer for fører til at kjøpmennene heller selger dollarene, fordi avkastningen er større.

Få kjøper Maduros påstand om at varemangelen skyldes den kolombianske mafianes hamstring av 100-lapper.

- Tanken om at noen ville ønske å hamstre en valuta som har tapt 60 % av verdien de to siste månedene, er absurd, sier David Smilde i tenketanken Washington Office on Latin America, ifølge The Economist.