- Sensasjonell meteoritt ble trolig filmet

Beregner viser at denne ildkulen over Østlandet kan skyldes romsteinen som ble funnet i Setesdal. Se video!

(Dagbladet): Sensasjons- meteoritten som ble funnet på Valle i Setesdal i Aust-Agder i midten av juni ble trolig filmet mens den lyste opp himmelen som en ildkule i fjor vinter. Steinen, som med 4,5 kilo er norgeshistoriens tredje største meteorittfunn og potensielt svært verdifull, ble oppdaget ved en tilfeldighet av Terje Fjeldheim som var på fisketur.

- Vi registrerte en ildkule 3. februar 2012 som kommer inn dette området. Den passer med dette meteorittfunnet, sier Steinar Midtskogen i Norsk meteornettverk til Dagbladet, og avviser bestemt tidligere meldinger i en del medier om at meteoritten stammer fra en annen ildkule observert 1. mars i fjor.

NORGES TREDJE STØRSTE: Terje Fjeldheim kom tilfeldigvis over denne 4,5 kg tunge meteoritten da han søndag var på fisketur i Setesdal. Foto: Terje Fjeldheim / Privat Vis mer

- Det blir helt umulig. På ett tidspunkt befant den seg 25 til 26 kilometer over Norefjell som ligger nesten 200 kilometer unna. Ukjent fysikk må til om den skal greie å gå så langt som til Setesdal, sier Midtskogen.

Må finne en til Midtskogen, en meteorentusiast, overvåker kontinuerlig himmelen ved hjelp av et kamera på Voksenlia i Oslo og registrerte meteoren over en periode på ca. tre sekunder like etter klokka sju om morgenen. Den ble også sett fra andre utkikkspunkter i Danmark.

Ved å bruke data fra disse uavhengige observasjonene er det mulig å regne seg fram til hvor eventuelle fragmenter må ha truffet bakken. Setesdalsområdet er en sterk og svært sannsynlig kandidat, ifølge Midtskogen, mannen bak kalkulasjonene. 

OVER MORGENRUSHET: Det er ikke 100 prosent bekreftet, men mye tyder på at denne ildkulen over Østlandet 3. februar i fjor er opphavet til meteoritten som ble funnet i myra. Foto: Steinar Midtskogen / voksenlia.net Vis mer

Uoppdagede meteoritter har ikke lang levetid i Norge, og forvitres raskt ned til grus på grunn av det røffe klimaet og de harde vintrene. Eksperter har tidligere sagt til Dagbladet at denne steinen - som nå er landets 16. meteorittfunn - ikke kan ha ligget lenger enn et års tid.

- Men, vi kan ikke si det helt, helt sikkert med bare ett funn. Det ville vært et svært pussig sammentreff om det hadde falt en annen stein i det området, men det er fullt mulig at denne falt ned uten at noen så noe. Vi trenger å finne én stein til som danner en rett linje [i terrenget] med den som er funnet. Da kan vi være sikre, sier Midtskogen.

Fortsetter letingen Og letingen er godt i gang. Morten Bilet, en av landets fremste meteoritteksperter og -samlere, sier at han har vært i området sammen med den opprinnelige finneren Terje Fjeldheim.

PÅ FISKETUR: Terje Fjeldheim var på fisketur da han så den store, svarte steinen. I og med at han er geolog, la han straks merke til at det var noe uvanlig med den. Foto: Privat Vis mer

- Vi har gått i fjellet i tre dager. Det var veldig hyggelig, men så langt har vi ikke funnet noe mer. Meteorittene har en milliard steder hvor de kan gjemme seg bort. Det er nesten like mye vann som barmark der oppe. Det vil si at en stor andel av fragmentene havner i vannet. Om det skjer er det bare å glemme å finne dem, sier Bilet, som ikke gir opp ennå.

Ut fra formen på de fragmentene så langt funnet, er det mye som tyder på at flere ligger et sted i området.

GIR BORT: Meteoritten er delt i to biter. Finner Fjeldheim har donert den minste til Naturhistorisk museum i Oslo. Den store ønsker han å selge. Foto: Privat Vis mer

- Jeg har tenkt å lete mer, sier Bilet.

Fra solsystemets barndom Setesdal-meteteoritten, som ikke har fått et offisielt navn ennå, er delt i to store biter: Den letteste er ca. 800 gram og den andre rundt 3700 gram. Terje Fjeldheim, som selv er geolog, annonserte kort tid etter funnet at han ville donere bort den minste til Naturhistorisk museum i Oslo (NHM), hvor forskere blant annet skal analysere sammensetningen.

Steinen er en såkalt kondritt av typen H. De inneholder mye jern og er en av de vanligste formene for meteoritter, sier førsteamanuensis Rune Selbekk ved NHM til Dagbladet. Disse stammer fra asteroidebeltet mellom Jupiter og Mars - rester av planetbyggesteiner som ble til overs etter dannelsen av solsystemet for 4,6 milliarder år siden.

VAKKERT: Meteorittypen kalt kondritter er laget av stein og kjennetegnet av små, runde formasjoner kalt kondruler. Dette er et mikroskopbilde av Moss-meteoritten som landet i 2006. Denne er i fra meteoritten Mosse som landet i 2006. Foto: RSS / Naturhistorisk museum, UiO. Vis mer

Meteoritter kan derfor være essensielle små brikker i det store puslespillet som sier noe om hvordan alt ble til.

- Nå får vi tilgang på viktig forskningsmateriale. Dessuten er denne biten så pen at den kan stilles ut, sier Selbekk.

PÅ JAKT: Meteorittsamler og -ekspert, Morten Bilet, har vært ute for å lete etter flere biter i Setesdal. Så langt har han ikke funnet noe. Foto: Benjamin A. Ward / Dagbladet Vis mer

- Vi kommer til å begynne på analysene om en to ukers tid, så får vi se hva slags historie den kan fortelle oss, sier han.

Verdt opptil 300 000 kroner Den største biten skal selges. Meteorittsamler Bilet har tidligere har tidligere estimert at den er verdt et sted mellom 100 000 og 300 000 kroner. Fjeldheim sier at han har blitt kontaktet av flere interesserte, både fra inn- og utland.

- Jeg har ikke noen hast med å ta en avgjørelse. Jeg fikk umiddelbart et bud på 25 000 dollar fra utlandet, men velger å vente. Jeg håper selvfølgelig at den blir her i landet. Ordføreren i Valle ringte meg i forrige uke og sa at de gjerne ville ha den på Setesdalsmuseet. Vi skal ha et møte på torsdag. Jeg vet også at Naturhistorisk museum i Oslo forsøker å få tak i midler, sier Fjeldheim.