BLIR FLERE: Arbeidsledigheten forsetter å stige i euro-landene. Nye tall som ble lansert i dag viser at arbeidsledigheten steg til 11,7 prosent i oktober.

Dette er det høyeste antall arbeidsledige siden euro-valuttaen ble innført i 1999, melder nyhetsbyrået AP.  Her fra et arbeidskontor i Madrid i Spania. Foto: AP/PAUL WHITE/NTB SCANPIX
BLIR FLERE: Arbeidsledigheten forsetter å stige i euro-landene. Nye tall som ble lansert i dag viser at arbeidsledigheten steg til 11,7 prosent i oktober. Dette er det høyeste antall arbeidsledige siden euro-valuttaen ble innført i 1999, melder nyhetsbyrået AP. Her fra et arbeidskontor i Madrid i Spania. Foto: AP/PAUL WHITE/NTB SCANPIXVis mer

Sjokktall: 18,7 millioner arbeidsledige

Aldri har så mange i eurosonen vært arbeidsledige. I Hellas og Spania er nå 60 prosent av de unge uten jobb.

(Dagbladet): Arbeidsledigheten forsetter å stige i euro-landene. Nye tall som ble lansert i dag viser at arbeidsledigheten steg til 11,7 prosent i oktober.

Dette er det høyeste antall arbeidsledige siden euro-valutaen ble innført i 1999, melder nyhetsbyrået AP.

18,7 millioner arbeidsledige EUs statistikkontor, Eurostat, melder nå at 18,7 millioner mennesker er arbeidsledige i eurosonen. Dette er en økning på 173 000 i forhold til foregående måned og 2,2 millioner flere enn året før.

I EU som helhet er det nå totalt 25,9 millioner arbeidsledige.

60 prosent arbeidsledige Spania og Hellas er landene med høyest arbeidsledighet - i begge landene er mer enn 25 prosent uten jobb. Ungdomsledigheten er nå høyere enn 60 prosent, ifølge AP.

De skriver at arbeidsledigheten kan få «langvarige økonomiske og politiske konsekvenser».

- Urovekkende Dette er urovekkende, sier seniorforsker ved Fafo, Jon Erik Dølvik, til Dagbladet. Han mener tallene viser at EU-landenes tilstramningspolitikk ikke fungerer.
 
- Vi ser krisen forsterker seg. Konsekvensen av en så høy ledighet kan bli en destablisering av situasjon i de hardest rammete landene og det kan bli enda vanskeligere for EU å komme ut av krisen, sier Dølvik.

Dølvik peker også på at krisen kan få negative konsekvenser for EUs handelspartnere, blant annet Norge. Han peker på de siste tallene fra NHOs økonombarometer som viser at investeringsnivået innen industri og bergverk nå på det laveste nivået på 40 år, når målt som andel av BNP.

Masseinnvandring - Jeg tror også vi vil se at det vil bli økt arbeidsimmigrasjon til de nord-europeiske landene, sier Dølvik.

Flere har i Dagbladet den i løpet av det siste året spådd masseinnvandring fra Sør-Europa til Norden. I februar sa sjeføkonom i Skandinaviska Enskilda Banken (SEB), Robert Bergqvist, til Dagbladet at «vi nå står overfor en flom av arbeidskraft som vil søke nordover fra Middelhavsområdet».

Bergqvist mente spørsmålet nå blir om vi i Nord-Europa har «kapasiteten og toleransen som kreves for å ta hånd om disse menneskene».

- Liten skala Dølvik tror ikke det er like dramatisk.

- Foreløpig har den innvandringen vi har sett fra Sør-Europa vært i en liten skala. Foreløpig utgjør det bare én tiendel av de svenske arbeidsinnvandrene som kommer til Norge hvert år. Så det er ikke snakk om så mange, selv om det øker, sier Dølvik. Han tror likevel krisen i eurosonen vil få konsekvenser for arbeidsmarkedet i hele Europa.

- Det vil bli en tøffere konkurranse om jobbene, og det vil legge økt press på vilkår og standarder i mange land, sier Dølvik, som mener man har sett dette allerede har skjedd i Norge i løpet av de siste årene.

- Samtidig trenger Norge arbeidskraft — så det behøver ikke å få så negative konsekvenser for oss, sier Dølvik. Arbeidsledigheten i Europa er nå like stor som i mellomkrigstiden.

- Den tapte generasjonen - Europa vil måtte betale for konsekvensene av den høye arbeidsledigheten i tiår framover, sier Dølvik.
 
- «Den tapte generasjon» virker nå mer sannsynlig, sier Andrea Broughton, forsker ved Institute for Employment Studies.

18,7 MILLIONER: EUs statistikkontor, Eurostat, melder nå at 18,7 millioner mennesker er arbeidsledige i euro-sonen. Dette er en økning på 173 000 i forhold til foregåenende måned og 2,2 millioner flere enn året før. Her fra Spania. Foto: AP/MANU FERNANDEZ/NTB SCANPIX Vis mer

Dagbladet har tidligere skrevet om «Europas tapte generasjon».

- Det er en teori om at de som er merket av ledighetsperioder får et arr på CV'en, som kan gjøre det vanskeligere å bli ansatt igjen, og at bedriftene dermed ser mot neste generasjon når økonomien og arbeidsmarkedet tar seg opp igjen, sa Christer Hyggen, forsker ved Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA).

Mens arbeidsledigheten forsetter å øke i eurosonen, har den samtidig falt i USA. I oktober var arbeidsledigheten i USA på 7.9 prosent.

TAPT GENERASJON: De skriver at arbeidsledigheten kan få «langvarige økonomisk og politisk konsekvenser». - «Den tapte generasjon» virker nå mer sannsynlig, sier Andrea Broughton, forsker ved Institute for Employment Studies. Foto: AP/PETROS GIANNAKOURIS/NTB SCANPIX Vis mer