NIGERIAHØRING: Dagbladet gravde fram historien de såkalte «Nigeriabåtene», der minst elleve utrangerte marinefartøy fra Forsvaret har havnet hos paramilitære i Vest-Afrika. Saken førte til høring i kontrollkomiteen, som forsvarsminister Ine Eriksen Søreise og utenriksminister Børge Brende her forbereder seg til. Saken ga Dagblad-reporter Kristoffer Egeberg Skup-pris. Nå vil Høyre opprette et fond til støtte for gravende journalistikk i en tid med dårlig medieøkonomi. Foto: John Terje Pedersen / Dagbladet
NIGERIAHØRING: Dagbladet gravde fram historien de såkalte «Nigeriabåtene», der minst elleve utrangerte marinefartøy fra Forsvaret har havnet hos paramilitære i Vest-Afrika. Saken førte til høring i kontrollkomiteen, som forsvarsminister Ine Eriksen Søreise og utenriksminister Børge Brende her forbereder seg til. Saken ga Dagblad-reporter Kristoffer Egeberg Skup-pris. Nå vil Høyre opprette et fond til støtte for gravende journalistikk i en tid med dårlig medieøkonomi. Foto: John Terje Pedersen / DagbladetVis mer

Ny teknologi

Skremt av falske nyheter

Redaktørstyrte medier og journalistikk er en forutsetning for et opplyst ordskifte og demokrati, mener Høyre. Nå foreslår et utvalg å opprette et fond for gravende journalistikk.

Ny teknologi og digitalisering har endret medienes økonomi og posisjon radikalt. Teknologigiganter som Google og Facebook stikker av med annonseinntektene fra de tradisjonelle mediehusene. Sosiale medier er tilgjengelig for alle, men hva er sant, og hva er relevant?

Et utvalg som Høyre-leder Erna Solberg selv har ledet, legger i dag fram et forslag til en plattform for et digitalt Norge. Et av forslagene retter seg mot medie- og kulturlivet i et digitalt Norge.

Amerikansk valgkamp skremmer

- En åpen og opplyst offentlig samtale er en forutsetning for demokrati. Nå er det en veldig åpen samtale, men det er variabelt hvor opplyst den er. Rykter og falske nyheter florerer på nettet, sier mediepolitisk talsmann Kårstein Eidem Løvaas (H), til Dagbladet.

Han mener skrekkeksemplet er den amerikanske valgkampen hvor falske nyheter florerte og til og med store mediehus lot seg lokke.

VIL HJELPE MEDIENE: Mediepolitisk talsmann for Høyre, Kårstein Eidem Løvaas. Foto: Tore G. Stenersen / Aftenposten / NTB scanpix Vis mer

- Det er en jungel av informasjon, men de gode historiene må fortelles, og de kritiske forholdene må avdekkes. Høyre mener redaktørstyrte medier er en grunnplanke i demokratiet. Tid til gravende journalistikk og faktasjekk blir viktigere og viktigere, sier han.

Trenger journalister

Utvalget vil ønsker å opprette et fond for gravende norskprodusert journalistikk. De vil vurdere et innovasjonsfond for mediebedrifter, nye plattfomer og utvikling av bærekraftige betalingsløsninger. Utvalget vil stimulere til en digital presse gjennom å videreføre nullmomsen og de ønsker å gjøre kulturpolitikk plattformnøytral og innføre momsfritak på e-bøker.

Løvaas sier utformingen av journalistikk-fondet og størrelsen må avklares nærmere.

-Tilknytning til Fritt Ord kan være en modell. Det som er klart, er at det må ha en armlengdes avstand til myndighetene, sier Løvaas, som også peker på at Medietilsynet kunne administrert en slik ordning.

- Mange, også politikere, har tatt til orde for at man kan klare seg uten media og komme ut med budskapet via sosiale medier. Kommentar?

- Alle har sine historier og vinklinger. Men da er det desto viktigere å ha skarpskodde journalister som kan slå ned på feil eller komme med andre versjoner. Det er det som skaper dynamikk. Vi har behov for analysene, kommentarene og de kritiske spørsmålene, sier Løvaas.

Må tenke nytt om pressestøtte

Han mener pressestøtten, slik den nå er utformet, fungerer konserverende, og bør vris til et fond for innovasjon for mediehus som vil prøve ut nye plattformer og infrastrukturer kan søke støtte fra.

- Det er på tide å tenke nytt når det gjelder støtteordninger for journalistikk. Vi skal ikke bruke mindre penger på dette i fremtiden, vi bør bruke dem annerledes. Disse to modellene med fond kan være en vei å gå, og jeg ser frem til debatten. Altfor lenge har vi hatt et tilbakeskuende perspektiv i debatten om hvordan vi skal støtte mediene, nå er det på tide å tenke moderne, prinsipielt og fremtidsrettet, sier Løvaas.

- Overlever papiravisene?

- Jeg tror vi vil ha papiraviser lenge, men det blir nok færre enn i dag. Papiravisen vil bli savnet av mange, men den vil nok etterhvert bli sjelden. Generelt må vi i digitaliseringen passe på at de som ikke er på nett, ikke blir satt utenfor.

Likevel kan ikke målet være å beholde papiravisene. Målet må være å legge til rette for en faktabasert, åpen og opplyst offentlig samtale - på alle plattformer, sier Løvaas.